JORN – The Gathering

JORN er det beste som har hent i bransjen på mange år. Nyskapende, tungt, hardt og melodiøst uten å bli «puddelrock» latterlig; at Jørn Lande beskrives som den beste Classic Heavy Metal sangeren akkurat nå bekrefter han med «The Gathering».

Med «The Gathering» har Jørn Lande gitt oss muligheten til å sjekke ut noe av hans tidligere verker, fra før han ble sanger i MASTERPLAN; noen sanger stikker seg ut fra hans karriere og de fortjener en ny sjanse i historien, av JORN. Noen spor er blitt innspilt på nytt, ganske enkelt fordi de låter bedre med nye arrangementer og tilnærminger. Andre er blitt remikset og gitt en «ansiktsløftning» på grunn av at det originale materialet ikke låt til de grader bra. Alle sangene er blitt mastret av hans gode venn Tommy Hansen og den er lagt til rette for å tilfredsstille både gamle og nye fans.

Platen inkluderer sangene «Something Real», en forpliktende oppvarming til resten. «Gonna Find The Sun», Lande tolker sangen med sin inderlige blues stemme. «Bridges Will Burn» har et tiltalende allsang refreng, og kontrasten er det tyngre mellomspillet. «Young Forever», hurtig rock ‘n’ roll som sjarmerende vrir og vrenger seg. Min favoritt er «Tungur Knivur», den forteller historien om et sagn der kniven er et sentralt element i omkvedet. Den er forblåst og øde, tung og hardt riffende, melodiøs og intens, og mer Power Metal enn de andre sangene. «Sunset Station» er Landes egen drøm og det er morsomt hvordan de evner å flette inn sologitar temaet av Gary Mores «Over The Hills And Far Away». Deretter tar den en vridning mot en mer dempet sang, «Hourglass», med beskrivelsen av en opplevelse de fleste vil oppleve i det moderne samfunnet, nemlig tidsklemma, før de igjen øker tempoet og viser stor spilleglede med «Gates Of Tears». Med et rop om «S.O.S» plasseres lytteren i et forfallent «House Of Cards» i USA, hvor dørene er låst og nøkkelen er tapt for alltid – stemningen er mørk og dyster uten fremtidsutsikter, som en motsats til «Operation: Mindcrime» av QÜEENSRYCHE, men styrket av nytt håp velger Lande sin egen vei hjem i den feiende flotte «My Own Way». Det er som om stemningen skifter fra mørke til lys, fra ferden inn til mørke og kaos er det bare en vei ut tilbake til menneskene, man kan forandre verden. «Worldchanger», det er sjelden å høre en sang som starter sakte med stemningsfulle tangent effekter for umiddelbart så å gjøre en accelerando før den fornøyelig legger seg pent til rette med et vanedannende riff og nydelige sang linjer i det riktige tempoet. I «Abyss Of Evil» presenterer de igjen et tyngre materiale både tekstmessig og musikalsk, og den er ganske enkelt heftig. Sangen svever over musikken med det samme temaet som DIO gjorde i «Don’t Talk To Strangers». Lande forskyver emnet til det metaforiske nivået med linjen i refrenget: «Stay away from the abyss of evil», og et annet faktum Lande har grepet fatt i, er at alle bevegelser i universet tenderer mot kaos. Hver sang er nøkkelunderholdningen i platen med hver sin karakteristikk. «Where the Winds Blow» hever en glødende fakkel til den sensuelle sjelen fra Coverdale/Plant prosjektet, og så tar den opp i seg kjærlighetstemaet med erklæringen kalt «Christine», som med den feiende flotte tango rytmen og et enkelt fengende refreng er en annen umiddelbar favoritt. «Big» omfavner store deler av metropolittene i Japan og New York likeså vel som Australia.

JORN har arbeidet mye for å skape en sammenheng med denne platen, strukturen og temaet «The Gathering» er nært knyttet sammen, slik liker jeg å høre tekstene komplementere musikken, og for å gi de en samlende beskrivelse handler de om å bry seg om en bedre verden for alle, ikke bare for de som innehar maktposisjoner i samfunnet, men en hel kultur står sammen.

«The Gathering» er en gave inneholdende et godt knippe av solo utgivelser fra JORN til alle som ikke er så vel kjent med Jørn Lande før MASTERPLAN perioden, og den bare trygler om å bli lagt til samlingen siden noen av de tidligere platene er enten ute av trykk i skrivende stund eller ikke er så lett å finne. Lyden av JORN er fantastisk fin og musikalsk, metallisk tilfredsstillende.