THE END – Elementary

Det er ikke måte på skryt kanadiske The End får fra plateselskapet sitt i presseskrivet. Bare les her; ”An incredible listen”, ”world-class musicianship”, ”awe-inspiring”, ”a monumental record, one of the best you will ever hear”, “meet your new favourite band”. Store ord dette, og det skal litt til å følge opp slike lovprisninger. Men bandet gjør da altså ikke skam på seg med ”Elementary”. Dette er et album som sprenger grenser musikalsk, og hvor inspirasjonene kan dras til ulike band som Tool, Neurosis, Isis og A Perfect Circle m.fl.

 

Musikken er, som nevnt, veldig variert på ”Elementary”. Her hopper man enkelt og greit fra den ene sjangeren til den andre, med et resultat som (faktisk) er oppsiktsvekkende bra. I et øyeblikk kan det være melankolsk, nærmest emo-aktig musikk for så å gå over til mer brutale affærer med doble basstrommer og rå vokal i det neste. Låtene veksler mellom det harde og kompromissløse til mer emosjonelle, nærmest drømmeaktige sekvenser og reinspikka progressive partier over en lav sko, og over det hele høres den fantastiske vokalen til bandets eminente frontfigur Aaron Wolf, som virkelig imponerer med ulike vokalpartier på skiva. Rent teknisk snakker vi her om et meget habilt band, så også her imponerer The End stort. Og lyden er intet mindre enn genial. Her har alle instrumenter fått like mye omtanke, og resultatet har blitt en produksjon som det slår gnister av.

 

Skiva holder dog ikke hele veien inn, til det blir det litt for mye fyllmateriale. Spesielt ambientlåta de har trøkket inn her kunne med fordel vært tatt bort, men også litt ellers finner jeg noe å pirke i. Svak 5’er jeg deler ut her, men det skal ikke hindre deg i å sjekke ut dette fyrverkeriet av ei skive, som MÅ høres gjennom hodetelefoner.