EMPYRIOS – … And The Rest Is Silence

Fra Italia hilser Empyrios med sin ferske debut … And The Rest Is Silence. De startet opp i 2001 og når besetningen ble komplett i 2004 begynte de med arbeidet på det som skulle bli debuten. Det var greske Burning Star Records som kom med den beste dealen og Empyrios gav altså ut denne i fjor. Før det har de kun én demo på samvittigheten, men dette er mitt første møte med bandet. Her snakker vi Progressiv Metall med trange bukser og store baller. (?)

 

Er du fan av Symphony X eller Evergrey tror jeg nok du trygt kan sjekke ut denne skiva uten at den framkaller brekninger hos deg. Personlig var jeg stor fan av Symphony X for en god del år tilbake, men falt litt av lasset etter hvert. Derfor synes jeg faktisk det var litt morsomt med denne skiva og den er faktisk ikke så ille. De skryter av at vokalisten i bandet er den nye store i Italia, de tar sikkert ikke feil. Mannen som trakterer stemmebånd i Empyrios har nemlig en god, variert og ikke minst kraftig stemme som passer denne type musikk godt.

Ellers er det doble basstrommer, fiffige synthlinjer, koring, soloer og annet du pleier å høre innen denne typen musikk. Og som seg hør og bør er det instrumentaler å finne på skiva, fire av tolv spor faktisk. Og inneholder de soloer? Jepp…

Og joda, en del av dette føler jeg faktisk at jeg har hørt før, gutta finner på ingen måte opp kruttet her, men likevel synes jeg de fortjener en fier. Låtmaterialet til bandet er nemlig bra, veldig variert og ikke minst uforutsigbart. Det blir ikke kjedelig og etter noen gjennomlyttinger er det fortsatt spennende å snurre discen. Så min konklusjon må da bli at jeg trives i selskap med Empyrios. Men når det er sagt så betyr ikke det at dette kommer til å bli en gjenganger, det finnes nemlig mange band som er mye bedre, men denne skiva kom som en frisk pust nå. Kanskje det er på tide å lytte litt til Symphony X igjen?

 

Skiva har en utrolig massiv lyd og jeg måtte sku ned lyden for at ikke hodetelefonene mine skulle blåse av meg huet. Slikt liker jeg, så lenge det ikke går utover musikke da, noe det ikke gjør i Empyrios tilfelle.

 

Nei, alt i alt en morsom lytteropplevelse og artig å høre noe slikt igjen, alt for lenge siden sist.