AMON AMARTH – Oslo – Oslo, Rockefeller

Inferno Kickoff er et artig konsept; ikke bare pleier det å være gode musikalske innslag, det er også en viss spenning i luften når den fulle line-upen til Inferno-festivalen offentliggjøres.

Tyr åpnet ballet med sin Færøyske ”viking-metall”. De blander folkemusikk med tradisjonell Heavy Metal og blander i en god dose groove. Den ene gitaristen hadde ”CFH” tatovering, og jeg syntes at jeg kunne høre en liten dose Pantera nå og da. Vokalen er ren sang og det synges blant annet på færøysk. Bruken av forskjellige språk gjør at bandet skiller seg ut, og det kan være både en styrke og en svakhet hva publikumsapell gjelder. Bandet fikk uansett god respons denne kvelden, bedre enn jeg hadde forventet. Og det gledet meg – dette er dyktige karer som våger å gå egne veier. Mest fremtredende er de mange interessante gitarmelodiene og harmoniene som tidvis blir meget sære men som så går over i det mer ”behagelige”. Denne hårfine balansen er bra krydder.

Da Tyr var ferdig med sine sprell var det tid for konferansier Geir Kolden til å offentliggjøre Line-upen. Det oppsto en spennende toveiskommunikasjon mellom denne artige mannen og publikum. Geir leste opp et bandnavn, hvorpå publikum lagde diverse lyder i varierende styrke utifra i hvilken grad bandet appellerte til forsamlingen. Dette ble så gjentatt gang på gang.

Deretter kom vikingene i Amon Amarth på scenen for å hylle Tor, Odin og øl. Det er først med den nye skiva at jeg virkelig har fått sans for svenskenes kraftbrygg, og brygget smakte veldig godt også live. Jeg var ikke den eneste som syntes det. Publikum slang med håret og lot seg sjarmere av disse barske svenske krigerne. Bandet er dyktige på scenen og de to gitaristene samt bassisten utførte tidvis en meget stilig synkronisert helikopterbanging.
Amon Amarth kombinerer tyngde og melodi på en mesterlig måte, men slik jeg ser det er først på det nye albumet at de virkelig har funnet trylleformularet. På de tidligere albumene har det vært en del fete riff og noen fete enkeltsanger, men helhetlig har det for meg blitt for kjedelig. På det nye albumet har de derimot fått en bedre balanse i materialet gjennom å ha den riktige sammensetningen av forskjellige elementer. Det var derfor en glede at hovedfokuset lå på de nyeste sangene denne kvelden, ispedd kun det ypperste av det eldre materialet. Jeg har tidligere følt at Amon Amarth er et overhypet band, men nå vil jeg si de har fortjent sin status. For å oppsummere det hele; det ble en kveld med god stemning inklusive øl og nakkeslenging.