DANNY CAVANAGH – Trondheim – Trondheim, Kafè Larssen

Danny Cavanagh var endelig tilbake i bartebyen og denne gangen med en gavepakke. Med seg hadde han nemlig Sean Jude og Leafblade og Mick Moss og Antimatter. Selv er han med i samtlige tre band og joda, det liker vi! Når man ankom rundt kvart over ti halv elleve var det ikke mange sjelene på Kafe Larssen, men når LEAFBLADE gikk på rundt elleve var det relativt fullt der inne tror jeg. Leafblade består av Danny Cavanagh på gitar og noe vokal og Sean Jude på gitar og vokal. Vi snakker akustisk musikk denne kvelden og i så måte passet det perfekt med tente lys på scenen og lummer belysning. Musikken var meget behagelig, drømmende, svevende og uten tvil bra! De satt på hversin stol, spilte og de virket som om begge to koste seg der de leverte fra seg sine flott toner! De spøkte og småpratet litt mellom låtene, men fokus var på musikken og det har jeg ikke noe i mot. Sean Jude besitter en meget behagelig stemme og i så måte passet den perfekt til musikken, Flott levert av Leafblade som forhåpentligvis har en skive ute i begynnelsen av 2007.

ANTIMATTER var neste ut og det med geniale Mick Moss i spissen. Siden jeg hadde sett Danny før var jeg mest spent og gledde meg mest til Antimatter denne kvelden og jeg ble nok ikke skuffet. Det eneste jeg savnet var elektronikken som er tilstedeværende på skivene, men hei, musikken til Antimatter passer utvilsomt til akustisk gjennomføring. Det var så herlig å stå der å høre på stemmen til Mick Moss, høre på gitarspillet hans mens Danny selv satt ved synthen og klimpret. Alt stemte og når de satte i gang med ”Over You Shoulders” var jeg solgt, balle så bra. Antimatter er og blir genialt!!!

Så, etter litt venting og ølsipping etter Antimatter entret endelig DANNY CAVANAGH scenen og man hadde en god stund framfor seg. Når Danny har gitaren i hendene eller klimprer på synthen og synger blir det gull ut av det og også denne kvelden overbeviste han og viste at han er et unikum uten like. Enten han spiller låter av Nick Drake, Pink Floyd, Anathema eller hvem det skulle være så låter det så utrolig bra og er en fryd for øret. For min del var høydepunktet Anathemalåtene og spesielt Hope varmet ekstra godt. Han har et godt variert sett med hovedfokus på Anathema-låter og for min del kunne han godt ha spilt i mange timer, men den stemmen og framførelsen han har tror jeg han skulle holdt på mange timer før jeg ville blitt lei. Desverre tok det hele slutt, men minnene lever heldigvis videre. Klisje? Jepp, men sant, heldigvis… Kom tilbake Danny, og neste gang spiller du i tre timer, minst!!!

Bilder av Kristian B.