EMANCER – Invisible

EMANCER – Invisible

Trondheimsbaserte Emancer er ute med sitt tredje album. Og FOR et album dette er! Her snakker vi om et album som garantert kommer til å stå på min topp fem liste når året omsider er omme! Bandets to forrige skiver, "Utopian Illusions" og "The Human eXperiment", var begge ok skiver dog uten de helt store høydepunktene, her derimot har kanskje bandet og labelen Golden Lake skutt gullfuglen.

De forrige albumene bar preg av et relativt klinisk og sterilt industrielt lydbilde, mens denne skiva er mer organisk og progressiv. Det er fortsatt kjapp blackmetal vi snakker om her, men jeg synes virkelig at bandet kommer opp med noen originale (og geniale) løsninger og partier i de fleste arrangementene her. Det er musikk som dette som gjør at det er verdt å være anmelder! Vil ha mer sånt!

Gitarist og låtskriver Mithrin har endelig fått dreisen på det han driver med, og har her kommet opp med syv flotte låter hvor stilartene blandes sammen til en herlig smørje. Her er det både kjapp blackmetal, brutal deathmetal, groovy progrock, fengende techno (!!!) og flotte Opeth-lignende partier. Tror faktisk at Åkerfeldt og co. vil smile og nikke gjenkjennende dersom de får høre disse partiene. Mithrin har dessuten etter det jeg kan høre blitt en mye mer teknisk gitarist. Vokalist Gorbag har også fått til en mer brutal og snerrende vokal som passer musikken bedre. På de forrige skivene har den vært helt grei, men kanskje litt anonym! Uansett, den er virkelig bra her, og mye mer variert enn før. Som på forrige skiver har duoen fått hjelp av en herremann med navn Helstein til litt cleanvokal, og ikke for å våre negativ, men jeg synes ikke den passer helt inn her.

Plata er visstnok innspilt i Mithrins stue, og hvis det er mulig å selv skape en så bra lyd som på denne skiva, uten å bruke et studio, DA er fremtiden mørk for musikkstudioene rundt omkring i det ganske land. Lyden her er rett og slett veldig, veldig bra.

Er det så noe som helst negativt med denne skiva? Tja, litt men ikke mye. Bortsett fra den nevnte cleanvokalen (som heldigvis ikke er SÅ fremtredende) så høres det at det brukes trommemaskin, men den er til gjengjeld svært godt arrangert. Jeg skal innrømme at jeg nesten ble lurt under den første gjennomlyttingen. Det hadde helt klart vært en fordel med en menneskelig trommeslager her, da hadde (kanskje) sekseren vært innenfor rekkevidde. Men denne trommisen måtte til gjengjeld vært temmelig kjapp og teknisk, bare så det er sagt.
Og så må det nevnes at booklet`n er usedvanlig stygg og kjedelig, hehe!

Knallskive dette her, og det må jo nevnes at skiva fikk knakende solide 8 poeng i Terrorizer og en veldig god anmeldelse i tyske Rock Hard. Løp og kjøp.

Spilletid : 49.31