PRIMAL FEAR – live i Trondheim

PRIMAL FEAR   

Anmeldt av Roger Hagerupsen

BYSCENEN

20/3 – 2026

TRONDHEIM

Jeg er normalt ikke den som tar på meg skinnjakka for å gå på en power metal konsert, men jeg gjør ett unntak når PRIMAL FEAR kommer til byen på sin “Domination” turne (naturlig nok oppkalt etter bandets siste plate Domination som kom i 2025). Bandet ble startet av vokalist Ralf Scheepers og gitarist Mat Sinner i 1997, karer med lang fartstid fra bl.a Gamma ray,  Silent Force og JORN. Og er en kvintett sammen med gitarist Magnus Karlsson, trommis Andre Hilgers  og nykomlingen Thalia Bellazecca, når det er sagt var de bare en kvartett denne kvelden da Mat hadde skadet seg på merkelig vis dager i forveien. Ikke bare det, men de påfølgende konsertene i Finland og Stockholm de neste dagene skulle bli avlyst grunnet sykdom hos vokalist Scheepers. Men all motgangen de tydeligvis møter på denne turneen stoppet ikke bandet fra å levere varene denne fredagskvelden. Etter introen dundrer bandet i gang med “Destroyer” fra siste plata, å det sitter som ett skudd fra første stund. Å selv om vi får flere låter fra siste plata i kveld kommer også eldre låter fra bandets første år som “Finale embrace” , “Nuclear fire” og “Seven seas”. Som tidligere nevnt kommer PRIMAL FEAR under kategorien power metal, men jeg synes likevel det er mer kraft (no pun intended) og en anelse 80-talls thrash/hardrock i bandets sound, som appellerer til meg. Men at det er tysk er det lite tvil om. Scenen er dekt av både backdrop og små stillaser de kan løpe opp på, så det visuelle er vel så viktig som utførelsen på scenen.

Ang. utførelsen må jeg si vokalist Scheepers virkelig leverer varene i kveld. Han har en kraftfull stemme, og på tross av at han har passert 60 så har han fremdeles stemmen i behold.  Han benytter også tiden godt til å kommunisere med publikum, å få oss med å synge. Han er som en muskuløs versjon av Freddie Mercury til tider, å det kan bli litt i overkant. Purunge Thalia Bellazecca er ett frisk pust, å bandet å gjør seg på ingen måte bort. Det låter tight, selv om både hun og trommis Hilgers bare har vært med i gruppa siden 2024. På andre siden av scenen står hakket mer rutinerte Magnus Karlsson og ser ut som han koser seg glugg ihjel. Mannen smiler mer og oftere enn  Dave Murray, og leverer på den ene soloen etter den andre. Det var dessverre ikke like fullt i salen på Byscenen i dag som på Michael Schenker noen dager i forveien, men det var åpenbart at de som var der koset seg. Lyden sitter heldigvis også bra. Lydbildet er høyt denne kvelden, men instrumentene drukner heldigvis ikke ut hverandre. Mot slutten av konserten finner de også plass til “Metal is forrever” ( Fra 2004’s Devil’s ground”) og “Running in the dust” Fra 1997-debutplata. En fin kveld for tysk powermetal i Trondheim, så får vi bare håpe at både Mat og  Ralph kommer seg, så også de andre byene på turneen får oppleve dette