POWERHOUSE / BYSCENEN / LØRDAG 14. FEBRUAR 2026

POWERHOUSE

Anmeldt av Roger Hagerupsen

BYSCENEN

14/2 – 2026

TRONDHEIM

Bak det litt merkelige navnet POWERHOUSE skulle det vise seg at det var hele fire band som skulle til pers denne iskalde februarkvelden. En fin og internasjonal bukett band fra England, Sverige og Færøyene/Danmark og Norge. Men for mange trøndere var det nok nettopp Norge som sto øverst på plakaten akkurat i kveld. Trønderske THE 3^rd AND THE MORTAL gjorde sin første konsert i sin hjemby siden 1994, hvor mange så frem til å se de med Kari Rueslåtten i front.

Men IOTUNN fra Danmark fikk æren av å starte ballet. Her ble det tidlig klart at lyden kunne vært litt bedre. Den var rett og slett for høy, så en del av nyansene i musikken forsvant helt til tider. Bandet har holdt på siden 2015, gitt ut to plater og spiller melodisk death, men med innslag av prog her og der, så sånn sett var det trist at lyden ikke var litt bedre. Når det skal sies var vokalen høy og klar hele konserten i gjennom, men noen ganger føltes det som enkelte instrumenter forsvant helt i lydbildet på litt feil tidspunkt. Men det var allerede blitt godt med folk i lokalet, så det er tydelig at de har sine fans også her i landet.

Neste ut var engelske THRESHOLD. Ett band som absolutt ikke har vært noen norgesvenn gjennom årene,  og det er mitt første møte med bandet live. Denne gjengen har etter hvert noen år på baken og startet opp så langt tilbake som i 1988. De har hele tretten plater på samvittigheten gjennom årene. De spiller en mer tilgjengelig og ikke fullt så krevende (for lytterne i hvert fall) prog som mange andre band gjør. Jeg vil nesten kalle det “koseprog” og kan i hvert fall delvis sammenliknes med Marillion fra samme glansdagene på 80-tallet. Men de ble aldri like kjent som Marillion, Queensryche og liknende band fra æraen. Men oppmøtet er bra også her, og de starter med flotte “Slipstream”. Det er likevel mest 90-talls platene jeg har hørt, mens det er mer fra 2000-tallet de spiller i kveld, som “Mission” profile” og “King of nothing” som de rundet av med. Absolutt en godkjent konsert. Vokalist Glynn Morgan synger bra og spesielt trommis Johanne James leverer varene synes jeg. Men hele bandet låter tight og spillesugen. Lyden var bedre her enn tidligere på kvelden, men fremdeles ikke så bra som den burde vært

Men for de aller fleste var nok THE 3^rd AND THE MORTAL kveldens høydepunkt. Noe oppmøtet i salen også vitnet om. Å ikke bare oppmøte fra trøndere, men her er det folk fra både inn og utland som vil høre bandet. Som tidligere nevnt har ikke bandet spilt i Trondheim siden 1994, og Kari Rueslåtten ga seg allerede etter kun å ha deltatt på debutplaten med bandet (“Tears laid in earth”) i 1994, så det er denne og EP’en “Sorrow” som derfor spilles nærmest i sin helhet her i kveld. Det første en legger merke til er at lyden heldigvis er bra når bandet setter i gang.  Og allerede fra første tone dominerer Rueslåttens stemme lokalet på “Grevinnens bønn”. Bandets melodiske doom, med en dæsj folkmusikk,  har inspirert alt fra Nightwish til Gåte gjennom årene, og det høres ikke ut som bandet har vært fra hverandre en dag. Vokalen sitter som ett skudd fra første stund,  resten av bandet (som riktignok har spilt sammen etter Rueslåtten dro) fungerer rett og slett fantastisk sammen. Låtene spilles ikke i samme rekkefølge som på platen, men konserten henger fint sammen med noen roligere partier her og der. Jeg tar meg selv i å kjede meg litt ved ett par anledninger, men det er såpass vakkert og profesjonelt gjennomført fra begynnelse til slutt at det er ikke mye å putte fingeren på. Skal det være noe så må det være den konstante summingen av stemmer fra bar/merch-området, men vaktene har etterhvert igjen dørene. Men dette var nok kveldens best besøkte konsert. Når de avslutter med “Oceana”, som de helt riktig kommenterer er sin lengste låt er det ingen som kan klage på kvelden så langt.

Det skulle dessverre vise seg at det ikke var fullt så mange som var interessert i TIAMAT som Trondheims egne helter, for det var betraktelig bedre plass i konsertlokalet enn foregående konsert. Nå startet denne konsertkvelden allerede kl. 17:30, så mulig det var en del slitne folk som heller hadde valgt hjemveien .Men personlig vil jeg påstå at det var en heller dårlig ide. Ser man bort fra at frontman og vokalist Johan Edlund (den eneste gjenværende medlemmet siden starten i 1989) ser alt annet enn pigg ut denne kvelden, uten at jeg skal spekulere mer i det, så synes jeg det sitter bra i Kveld. Tiamat startet som nevnt alt i 1989, og er ved siden av Candlemass og Europe det ypperste som har kommet fra Sverige på 80-tallet (selv om mange sikkert vil krangle på den). Edlund synger helt greit, og når de setter i gang med “”Church of Tiamat” og “In a dream” er det ikke noe å klage på. Om det så er gothic eller doom en helst forbinder TIAMAT med, så er de beste riffene så barske at Tony Iommi selv vrir seg i senga ov.er at han ikke har skrevet det. Kveldens låter dekker det meste av bandets karriere, og selv om bare Edlund selv (og delvis trommis Lars Sköld )har vært med på de viktigsteutgivelsene er det åpenbart at bandet trives sammen på scena. Undertegnede har sett TIAMAT noen ganger gjennom årene men det er noe eget å se det i sin hjemby. Når de avslutter med vakre “Gaia” går i hvert fall jeg fornøyd hjem

Med det er POWERHOUSE slutt for denne gang. Om det var noe publikumsmessig suksess får nesten arrangør avgjøre, men jeg sitter med inntrykket (både etter å ha snakket med både kjente og ukjente) at mange er her primært for å se ett band. Da blir det tidvis litt slunkent med folk i salen. Noen synes kanskje det blir litt dyrt med 1000 kr om det er bare ett band de vil se, men jeg vil heller si det er god valuta for pengene når en får 4 band som alle spiller minst en time, ikke minst sjangermessig ganske bra variasjon i band. Bra initiativ, vi tar gjerne det samme igjen neste år.