KOLDBRANN – …fra to perspektiv

Tirsdag 1. August var en fin solskinnsdag her i barteland. Jeg og Mannevond var blitt enige om å treffes for en prat siden han var en tur innom Trondheim. Etter litt om og men ble vi enige om at mektige Nidarosdomen var en fin plass å sette seg ned for en prat, stille og i flotte omgivelser. Før vi kom i gang ble vi vitner til at fire små ungdommer klarte å velte en gravstøtte, det ser man jo ikke hver dag. Heldigvis klarte de å sette den opp etter litt strev og vi slapp unna beskyldninger om at det måtte være vi som stod bak. Vi kom da til slutt i gang og det skulle da bli en koselig prat om deres nye slipp, Moribund og alt annet som måtte ha med musikk eller Koldbrann å gjøre…

 

 

 

ET: Vel, for ikke å starte for kritisk kan du få lov til å fortelle hvordan mottagelsen av Moribund har vært!

M: Nei, det har selvfølgelig vært veldig tilfredsstillende for å si det slik. Vi kan så absolutt ikke klage, det har vært over all forventning. Vi er jo jævlig fornøyde med plata selv og den ble bedre enn jeg trodde faktisk. Noe jeg setter pris på er at folk sier at den har en vokseeffekt som det heter og det har den egentlig hatt for meg også. Jeg kan sette den på enda jeg, og, om ikke oppdage ting, men legge merke til nye ting, at den har vokst, blitt bedre. Det er jo bra.

 

ET: Hva setter du mest pris på med Moribund?

M: Vi har hatt en veldig fin forbedring siden den første plata og blant annet tekstene synes jeg denne gangen er jævlig bra. Sist gang var de litt haltende for å si det mildt, men denne gangen ble de bra. Lyden er vi også mye mer fornøyd med denne gangen. Denne gangen gikk vi jo inn i et ordentlig studio mens første skiva ble spilt inn i øvingslokalet og i kjelleren til trommisen med lånt utstyr. Vi hadde noe gode kompiser som skrudde lyd og dermed ble det deretter, litt hastverk og litt uerfarenhet. Nå derimot føler jeg at det begynner å låte slik det skal låte.

 

ET: Ja, dere var jo i JAK`s Hell i Tyskland denne gangen å spilte inn plate, hvordan foregikk denne prosessen og hvilke følelser står du tilbake med etter å ha vært der?

M: Vi hadde jo ikke så mye kjennskap til det studioet fra før, eneste var at jeg hadde møtt teknikeren der fra før av og at vi visste at Endstille hadde spilt inn sine plater der og vi er jævlig fan av den lyden de har hatt. Deretter spurte vi dem hvordan dette studioet var og tenkte at det ville vært en fin forandring å dra ned dit, komme seg litt bort å få fokuset på en ting bortsett fra øldrikking og sånt no, hehe. Bortsett fra noen språkproblemer og noen tekniske problemer så gikk det bra. Jeg jo nevne en litt morsom ting og det er at studioet ligger i kjelleren til en lokal kristen ungdomsmenighet og nærmeste nabo stor jævla kirke og de to første dagene lynet og tordnet det, pc`n ville ikke samarbeide og det så ut til at hele greia gikk i dass og en kan jo lure på om det ikke var noen høyere makter som prøvde å stoppe oss, men vi kom oss faktisk gjennom det.

 

ET: Og vel å bra er det. Dere er jo signet på Twilight, er dere ikke?

M: Vel, vi kommer til å skrive under for ett album til nå. I utgangspunktet var det bare re-utgivelse av den første plata pluss ett nytt album, men de er fornøyde med oss og vi er veldig fornøyde med dem så vi vil gjerne fortsette samarbeidet. Vi føler at vi har ganske god prioritet på det selskapet. De står på som faen og jeg har kontakt med de nesten daglig. De ringer for å fortelle hvordan det går med salg, de fikser spillejobber og utbetalingene kommer punktlig. Det er nesten rart at vi ikke har noe å klage på når man hører så mye dritt om andre selskaper.

ET: Det høres jo bra ut det…

M: Jævlig bra!!!

ET: Deretter sporet vi litt av før vi kom oss tilbake på sporet og fortsatte praten om Twilight og banda som er signet der samt mye annet.

M: De har jævlig mye rart på det selskapet, men de kan jobben sin og er meget seriøse. De får ting gjort. 

 

ET: Hvordan har salget av Nekrotisk Inkvisition og Moribund gått så langt egentlig?

M: Førsteplata hadde faktisk vært utilgjengelig en god stund når de gav den ut på nytt og det som var litt morsomt å se var at den gikk unna som faen faktisk. De måtte trykke opp nye skiver etter en måned og det er litt morsomt siden det var en gammel skive. Den kom jo først i 2003 og ble re-utgitt først to år etter og fortsatt solgte den bra så det tyder jo på at det fortsatt var en etterspørsel.

Moribund har også solgt veldig bra så langt. Plateselskapet er veldig fornøyd og er visst i ferd med å nå det de satte seg som mål. De har jo jævlig bra distribusjon og det er folk kan kjøpe plata på cdon og platekompaniet har nok en del å si, selv om jeg vil oppfordre folk tiul å støtte de som bryr seg litt mer om musikken. Men det er jo bra at man kan få tak i den hvor som helst hvis man vil ha den.

ET: Men helst gå til den lokale metallsjappa!

M: Ja, det burde understrekes!

 

ET: Låtmaterialet ble skrevet mellom 2003 og 2006 denne gangen, hvordan har den prosessen foregått?

M: Vi har som du sier tre fire gamle låter på skiva. Ett par ble laget ganske fort etter første plata ble sluppet, men vi har jo spilt inn mye annet rart i mellomtiden, fire låter til tre sju tommere, så det er blitt et lite opphold kan du si. Vi har noen fra 2003, men de fleste er fra i fjor og i år.

ET: Det er jo du og Kvass som har stått for låtmaterialet, hvordan har dere jobbet med det?

M: I utgangspunktet er det slik at vi mer eller mindre gjør ferdig låtene, dvs. riffene, oppbygningene og arrangeringene, dette er vel cirka nitti prosent ferdig. Vi jobber litt spesielt sånn sett, i alle fall fram til nå. Vi jobber veldig strikt hver for oss før vi går sammen og finner ut hva som er bra nok og hva som kan brukes. Deretter blir det formet videre i øvingslokalet der alle de andre kan komme med innspill på hva de synes og hvordan det skal være med takter og slikt. Men i utgangspunktet lager vi låtene hver for oss. Det er jo Kvass som står for det meste. Han står for åtte på den nye skiva mens jeg står for tre og det er stort sett slik det pleier å være.

ET: Er altså alt ferdig på forhånd eller kommer det låter til i øvingslokalet?

M: Vel, når man lager låter eller kommer opp med riff så tenker man jo på hvordan trommene skal gå, hvordan arrangeringen skal være, hvor kan det passe med vokal og slike ting. Altså, mye av det har vi ideer på hvordan skal være på forhånd, men som sagt så bidrar alle til å forme låtene i øvingslokalet.

 

ET: Moribund virker jo som en mye mer gjennomtenkt og gjennomført enn hva Nekrotisk Inkvisition gjorde, hva har du å si til det?

M: Jo, det er vel ganske naturlige grunner til det og det er jo at den første skiva spilte vi inn før Fordervet (trommer) hadde vært mer i ett år og det gikk kun et halvt år fra vi spilte inn den første demoen vår til vi spilte inn debutskiva så vi var ganske uerfarne og hoppa bare rett i det. jeg synes egentlig vi kunne gjort en demo til før vi gjorde noe så drastisk som å spille inn et helt album så jeg ser mer på det som en slags demo. Jeg er nok ikke like fornøyd med alt i dag, men det ble jo faktisk jævlig godt mottatt den gangen og den har jo solgt bra og folk liker den så det er en helt grei debutplate, uten tvil.

 

ET: Det høres jo på Moribund at dere har vokst som band, uten tvil, og den er som jeg sa mye mer gjennomført og innehar en større helhet enn hva som var tilfellet ved debuten og det gjør nok også, i alle fall for min del, at den har lengre levetid. En annen ting er at det er mye mer variasjon i tempo denne gangen. Man får det seige og det kjappe…

M: Det er noe vi alltid har prøvd, å få med. Variasjon er jævlig viktig, det bør ikke være samme låta som går igjen over hele plata. Sånn sett er det bra at jeg og Kvass har så forskjellige spillestiler og forskjellige måter å lage låter og riff på. Da blir det forskjellige låter og det trenger et album for å ha levetid i dag.

ET: Ja. Du som står for det mer doomy, er det ikke?

M: Det stemmer det. Stort sett er det Kvass som har stått for det mer melodiøse og tekniske og jeg som har stått for det mer seige og primitive. Nå har vi nærmet oss hverandre i måten å lage låter på, Kvass kommer ofte med riff jeg kunne ha laga og kanskje til og med omvendt. Vi har nok mer stilen nå enn vi hadde på førsteplata.

 

ET: Den nye skiva innehar mye mer Rock`n`roll enn den forrige har jeg en følelse av.

M: Jo da, på en av låtene så…

ET: Nope, to! Djevelens Treskeverk samt sistelåta. Begge de har skikkelig Rock`n`roll attitude og det er pent!

M: Jo da, sant det. Det håper jeg faktisk vi kan få mer av etter hvert. Ikke at vi skal bli helt Carpathian Forest av den grunn, men en dæsj mer rock`n`roll i låtene skader ikke det nei…

 

ET: Hva føler du Koldbrann har å tilby som ingen andre har da?

M: Kvalitet kanskje, for å være litt ovenpå holdt jeg på å si. Nei, det er jævlig mye dårlige tekster ute å går, jeg føler vi stiller ganske sterkt der. Det er ikke noe påtatt vås om Satan eller mørke skoger eller den slags piss. Vi er veldig ærlige i vårt uttrykk.

 

ET: Med tanke på at black metal på mange måter har utspilt sin rolle, føler du det er enkelt å lage en black metal skive som kan fenge folk? 

M: Nei, på ingen måte, det er slettes ikke noe lett oppgave egentlig. Å lage en black metal låt er ikke enkelt, selv om mange tror det, men da blir det som mange andre band, kjedelig dritt. Vi har ikke vært nyskapende eller noe sånt på noen som helst måte, men vi har i alle fall et lite snev av originalitet og egen stil i dag, selv om mye av det vi gjør er basert på mye av det som ble gjort på tidlig nittitall.

 

ET: Ja, hvis jeg sier Dødheimsgard, blir du overrasket?

M: Nei, på ingen måte. Det er rett og slett et jævlig viktig band både for meg og Kvass. Alt fra første plata til det nyeste materialet er helt fantastisk bra, mye å hente der for eksempel.

ET: Ja, men da kan vi kanskje forvente en slags 666 International fra dere også da?

M: Nei, det tror jeg nok ikke. Ikke fordi vi har noen motforestillinger om det, men jeg tror rett og slett ikke vi hadde klart og laget en slik skive, vi er ikke så dyktige. Vi kommer nok til å holde oss til den samme stilen en stund til, perfeksjonere det.

 

ET: Har dere noen nye låter på gang da?

M: Vi har vel noen riff, men vi har ikke øvd på ett par måneder. Vært mye konserter og styr med nye plata så foreløpig er all konsentrasjon på den nye plata og på å få gjort konserter og promotert nye plata skikkelig. Jeg tror nok vi begynner med noen nye låter mot høsten. Jeg håper ikke det går tre år før neste plate.

 

ET: Det er det nok flere enn du som håper! Dere skal jo til Tyskland om ett par uker eller noe, hvilke tanker gjør du deg om det?

M: Det blir nok jævlig bra, det er vel nesten to år siden sist vi var på en liten tur og nå har vi med oss kompisene i Sarkom så det blir nok moro. Vi skal spille på noen steder vi har vært på før og noen nye steder så det ser ut til en bra miks.

ET: Har dere booket mye selv eller har Twilight vært behjelpelige der?

M: I utgangspunktet er det Twilight som har fått i gang hele turen. De har ikke tatt seg bookingen, men det er de som har tatt seg av kontakten med bookingbyråene og slike ting så vi har sluppet billig unna med å ikke gjøre en dritt, noe som har passet meg bra, hehe.

 

ET: Dere, som mange andre har brukt Trine og Kim til å ta seg av coverart, både på sjueren Atomvinter og på Moribund. Dere er fornøyde med jobben de har gjort?

M: Ja, vi er utrolig fornøyde, de er jævlig greie folk å ha med å gjøre og de har veldig stor forståelse for hvordan vi vil ha det og de er veldig utholdende med våre ideer. Når man først har fått en idé så kanskje man ser det lett for seg og det trenger ikke være så lett å få det forklart til andre slik at det blir slik en selv vil, men der har de vært utrolig tålmodige. Coveret ble utrolig bra. 

Vi hadde et bilde som vi ønsket å ha på framsida og det ble ikke helt som vi hadde tenkt, men jeg tror faktisk det ble en god del bedre.

Angående coveret så er det et gammelt maleri fra 1400-tallet som ble malt av en tysk kunstner. Det tar for seg dommedagen rett og slett og vi følte stemninga i bildet passet veldig godt til låtene og tekstene samt at det er mye av de samme temaene som går igjen, maktesløshet, døden selvfølgelig, avsky mot det guddommelige og den slags.

ET: Ja, dere er fremdeles skjendere av åndelig undertrykkelse?

M: Det er vi så det holder! Med ryggen mot verden…

 

ET: Hvordan trives du med å være med i et metallband i 2006 da?

M: Hva skal man si til det da? Jeg føler meg nok ikke så veldig som en del av noe metallmiljø eller noe. Vi og jeg gjør vår greie og holder oss til våre egne.

 

ET: Jo, så var det en ting jeg lurte på du, "Mer bensin på bålet, Mer 96 prosent". Aner jeg en henvisning til godt trøndersk brennevin her?

M: Hehe, ja, man kan vel kanskje si det. Det er et ordspill, ikke absolutt vodka, men absolutt nekro! Det var faktisk en tekst vi skrev nede i Tyskland. Både jeg og Kvass hadde noen idéer på en tekst så vi samarbeidet litt om den. Vi ville at den skulle bli skitten og stygg, litt Rock`n`roll kan du si.

ET: Det igjen fører meg til neste spørsmål. Hva faen er ballenekro?

M: Haha, nei, ærlig talt så ble jeg vel grepet av ett eller annet. Det står ikke i teksten, men slik ble det.

ET: Du er stolt?

M: Ja, det må jeg si. Nei, faktisk så hadde det seg slik at når vi spilte inn den låten så kom jeg i en jævlig spesiell stemning. Ble utrolig gira og det var utrolig moro å spille inn den låten. Jeg føler også at den ble jævlig bra da.

 

ET: Og er du enig med meg om jeg sier at du er blitt en av Norges beste ekstremvokalister?

M: Heh, nei, jeg vil nok ikke si det. Men jeg merker jo at det er mange som sier noe ala det og det er selvfølgelig noe jeg setter stor pris på å høre. For å si det slik så er det jævlig mye dårlige vokalister der ute, det er det, og det er viktig for meg at man skal høre hva man synger. Det er kanskje noe av det som gjør at det blir så vellykket? Veit ikke jeg..

ET: Du skjønner, tidvis så høres du faktisk veldig ond ut…

M: Det veit jeg ikke helt. Jeg hadde jo en jævlig forkjølelse når vi spilte inn og der å da når vi spilte inn syntes jeg det hørtes helt jævlig ut. Kanskje det er slik den er blitt? Blitt litt mer rust.

 

ET: Vel vel. Hva er så ellers planene for Koldbrann, annet enn å dra til Tyskland?

M: Det blir mye konserter fremover. Vi har tre festivaler i august og vi er nettopp ferdig med tre konserter i Norge og Østerrike. Så blir det jo den turen du nevnte så det blir jo spilling, Så håper jeg også vi kan begynne med et nytt album til høsten så det ikke tar så lang tid før det kommer noe nytt. Det er vel det som foreløpig står på planen.

ET: Det er foreløpig ikke etter hva jeg vet noen flere konserter i Norge, men kan man håpe på en liten tur her til lands?

M: Vi håper det. Vi har ett par band i hånda som vi har lyst til å få til noe med. Men igjen så er det jo en del jobb å få til noe slikt da og det har jo også blitt jævlig mye metallkonserter og festivaler her til lands…

ET: Vi er ikke så mye her i Trondheim så jeg oppfordrer alle metallband til å komme hit jeg!

M: Veit ikke jeg. De to siste gangene vi har spilt her så har det vært utrolig dårlig oppmøte og Trondheim har vel egentlig fått ganske mange sjanser nå. Vært booket mange bra og store band opp hit, men folk har ikke møtt opp så da går det slik. Det må nye til som gidder bruke pengene sine…

 

ET: Før vi nå stikker å tar oss en øl så må du selvfølgelig komme med en siste kommentar. Hva du vil og du har så mye plass du orker. Sleng også med hvilken black metal skive du syns er best!

M: Tidenes beste black metal plate? Siden vi sitter her ved Nidarosdomen kan man jo ikke si noe annet enn De Mysteriis Dom Sathanas, ingen over ingen ved siden. Der har vi et skikkelig stykke Satanic Art.

Nei, folkens, gå å sjekk ut den nye skiva og få på no mer bensin på bålet, det trenger vi!

 

Det var alle ord fra Mannevond denne gangen. Etter denne praten tok jeg, Mannevond og hans fru oss en tur ned på Rock City for å ta oss en øl og ble slengt med i en metallquiz som ikke kunne gått verre enn den gikk. Makan til kjedelig musikk. Det burde vært obligatorisk med Cock And Ball Torture på enhver uteplass og skulle du som leser dette av en eller annen grunn drive en uteplass å mangle en skive av nevnte band, løp å kjøp. Og med det samme kjøper du på Nekrotisk Inkvisition og Moribund, der snakker vi nemlig skitten og rusten black metal!

 

 

 

Noen dager etter at jeg møtte Mannevond og tok en prat med ham viste det seg at tekst- og låtskriver Kvass også skulle en liten tur innom bartebyen og jeg tok like så greit en prat med ham også. Fint vær var det og vi satt oss på samme benk ved Nidarosdomen som jeg og Mannevond hadde sitti på. Etter å ha fått konstatert at alt stod bra til så satte vi i gang med litt spørsmål – svar.

 

ET: Du kan i likhet med Mannevond få lov til å begynne med å fortelle hva du synes om Moribund!

K: Jeg er godt fornøyd med responsen vi har fått på plata og også vår egen innsats. Jeg liker i tillegg å høre på plata selv og det er jo et godt tegn. Jeg har ikke noe å klage på jeg nei… Jeg føler det er et skritt videre fra den forrige plata.

 

ET: Ja, hvordan vil du sammenligne Moribund med Nekrotisk Inkvisition? Dere har jo vokst en del, det er det ingen tvil om.

K: Vi har nok blitt bedre teknisk sett, i alle fall har jeg det og det er jo brukt mer tid på å lage låtene. Jeg satte meg også ned og skrev tekstene så godt jeg kunne og prøvde å få alle overganger til å sitte godt. Dessuten har vi også spilt inn plata i et bedre studio noe som har ført til bedre lyd.

 

ET: Hvilke følelser og erfaringer føler du at du sitter igjen med etter å ha vært i JAK`s Hell?

K: Det var et veldig trivelig studio som lå i en kjeller like ved en kirke i en liten tysk landsby med en litt annen kultur enn hva vi er vant til der vi kommer fra. Selve studioet lå nærmest i en bunkers og det ble mye sitting der nede under jorda å spille inn. Jak viste seg også å være en trivelig fyr så det var egentlig mye moro. Det ble også mye jobbing og det er slik jeg liker det, når det går framover og det ikke blir bare dødtid. Det er det verste jeg veit.

 

ET: Du har jo også denne gang stått for mye av musikken, hvordan har du jobbet med den?

K: Når det gjelder tekster og musikk så jobber jeg egentlig på to ganske forskjellige måter. Det er nok ingen bevisste måter, men med låtene har jeg sitti mye der jeg bor og spilt og kommet opp med masse riff. Da prøver jeg å være nøye med at jeg liker den godt selv og det er min kvalitetssikring, at de er slik jeg selv kunne tenkt meg å ha hørt de. Deretter spiller jeg gjennom riffene i ett par uker og blir sikker på at jeg ikke går lei av riffene veldig fort og deretter setter jeg de sammen så godt jeg kan. Deretter tas det med til øvingslokalet der de andre kommer med innspill og vi får på trommer.

Til tekstene får jeg masse ideer fra her og der som etter hvert blir hele tekstlinjer som til slutt blir satt sammen til hele tekster. Det er ikke en veldig strukturert måte og det tar ganske lang tid, det blir jo som et puslespill.

ET: Må du sette deg inn i en spesiell stemning for å skrive tekster?

K: Ja, det må jeg nok si. Blir mye skriving når en er inspirert. Jeg kan også ha gått en dag og tenkt på noen ideer, det kan være at jeg har sett noe som gir meg en ide etc. og da er det viktig at jeg husker å skrive det ned når jeg kommer hjem. Tekstene er jo laget ut i fra de følelsene man får på et visst tidspunkt.

ET: Tekstene på Moribund virker utrolig gjennomtenkte og er da også noe av det bedre jeg har lest innen tekster på lang tid. Bruker du lang tid på en tekst tror du?

K: Det er veldig forskjellig på denne plata. Noen av tekstene omarbeidet jeg gjennom ett par uker og så kunne det gå noen måneder så forandret jeg eller la til noe. Men på noen av låtene igjen så skrev jeg ordene i Tyskland bare ett par dager før vi skulle i studio å spille inn vokalen. Da måtte jeg enkelt og greit bare jobbe ekstra hardt og fikk de fort på plass, men jeg føler at de også funker jeg. Så, de er blitt til på forskjellig vis.

ET: Er det noen spesielle tema du tar for deg eller er det det som faller deg inn?

K: Det er en del temaer, men det går mye i sykdommer og forskjellige måter å se på døden på. Det er mange ekstreme følelser jeg prøver å beskrive fra en litt mørk synsvinkel. Veit ikke helt hvordan jeg bedre skal forklare det. Det er hvordan jeg ser på verden, men jeg prøver å forklare det gjennom et slags black metal filter. Det er nok en litt rar beskrivelse, men det er noe sånt.

 

ET: Mannevond kunne fortelle meg at han synes det er mye piss innen black metal tekster. Hva synes du generelt om tekstene innen black metal per i dag?

K: Det er ikke så mye bra jeg legger merke til, men Darkthrone de siste årene har vært bra. Dødheimsgard var spesielt bra på 666 International, men ellers har jeg ikke lagt merke til noe som har sjokkert meg.

ET: Hva synes du det er som gjør en tekst bra da?

K: Det må høres bra ut når man uttaler det og det må være bra skrevet. Man skal kunne lese det som en enhet, nesten som et dikt. Det kan for øvrig handle om ganske mye å likevel være bra.

ET: Du har også skrevet to tekster på engelsk denne gangen, er det for å bli mer internasjonal?

K: Nei, det er nok ikke bevisst det, men det er litt utprøving fordi vi ville se hvordan det fungerte for oss med engelske tekster og også for å få litt variasjon på plata. Det er ikke noe must at alt skal være på norsk, det viktigste er jo at det låter bra så får man bruke de virkemidlene man har til det. Det gir en litt annen effekt å ha det på engelsk, enkelte temaer passer enkelt og greit bare bedre på engelsk.

 

ET: Hvordan syns du ellers framtiden ser ut for Koldbrann da?

K: Jo da, det ser bra ut det. Vi har jo mye konserter på gang og det er det vi konsentrerer oss om. Jeg har også litt ideer til neste plate, men det er nok litt tidlig å si noe om utviklingen til den ennå. Nå har vi det moro med å reise rundt å spille, treffe folk og slikt og det er jo alltid moro.

 

ET: Dere skal jo også til Tyskland å spille en del konserter om ikke lenge, to uker, var det ikke det?

K: Ja, vi skal først spille på to festivaler i Tyskland om ett par tre uker. I oktober blir det turne og de fleste konsertene blir i Tyskland, men det blir i alle fall en i Østerrike og en i Sveits. Det blir nok veldig moro.

ET: Hvor trives dere best med å spille da, utlandet eller Norge?

K: Tja, jeg liker å spille over alt, men noen plasser i Tyskland, sørvest spesielt trives jeg godt på. Der har vi fått veldig bra respons og vi liker også Østerrike godt, de to gangene vi har spilt der, hehe…

 

 

 

Der stoppet vår prat som hadde med selve intervjuet å gjøre. Kvass skulle tilbake til sin slekt for å spise mens jeg vandret litt rundt før jeg tok fatt hemmat. Når du nå leser dette er det ikke lenge til Koldbrann drar til Tyskland og skulle du ha planer om å dra dithen så anbefaler jeg deg at du sjekker ut om de skal spille i nærheten av der du oppholder deg, Koldbrann live er nemlig fett!!!