MAYHEM/CADAVER live@Verkstehallen i Trondheim –

 

 

MAYHEM/CADAVER
VERKSTEDHALLEN
TRONDHEIM
3/12 – 2021

Jeg var noe nervøs i forhold til om det kom til å bli noe av kveldens konserter. Pesten herjer i sin nye form (Omikron) i Sør-Norge, og der begynte de allerede å stenge ned konsertlivet denne helgen.  Kveldens konserter var i tillegg utsolgt, så det hadde vært en sorg for både publikum, arrangør og band om konsertene ble avlyst. Men konserter ble det, og salen begynte å fylles opp allerede i det første band CADAVER gikk på scenen. Dette var mitt første møte med bandet live, og det var en spillesugent band som gikk på scena også i kveld. Gitarist/bassist Anders Odden holdt også en følelsesladd appell om tiltakene og hvordan den rammet kulturlivet så de fleste i salen denne kvelden hadde nok en mistanke om at kulturlivet nok en gang ville komme til å lide. Om denne frustrasjonen var bakteppet både for bandet og lydmannen denne kvelden vites ikke, men lyden var like høy, brutal og nådeløs for oppvarmingsbandet som for kveldens senere høydepunkt. Blikkfanget på scena var Eilert Solstad med noe som så mistenkelig ut som en kontrabass. Den forsvant helt i lydbildet der jeg sto dessverre, men utover det var lyden bra og låtene satt som ett skudd. Låtene var fra hele bandets karriere, men fjorårets "Edder & Bile" behørig representert med bl.a "Years of nothing og"Circle of morbidity", men også eldre låter som "Ignominious eczema" fra 1992’s debut og "Bypassed", som startet kvelden, ble spilt.  Det frister så absolutt å oppsøke CADAVER igjen ved neste mulighet

 

MAYHEM

Jeg har etter hvert sett Mayhem utallige ganger, og med utallige line up’er, men det er likevel noe med akkurat denne utgaven som sitter som ett skudd for meg. Og det skulle det så absolutt gjøre i kveld også. Etter Mayhems spede start i Ski i 1984 har bandet vært gjennom skandaler, død, svært varierte utgivelser og gått fra å være ambisiøse jyplinger til ett av verdens største og mest sagnomsuste black metal band. De har ikke så alt for mange  utgivelser på samvittigheten gjennom de 37 årene de nå har holdt på, men det de har gitt ut (de tidligste demoene er ikke akkurat billig om man skulle snuble over dem) er både variert, nyskapende og viktig for utviklingen av sjangeren.  Denne turneen’s konserter er delt opp i tre deler, og når røyken begynner å dekke en scene, som for anledningen er av den enkle sorten uten for mye krimskrams på scena, så er første del av konserten konsentrert om gruppas nyere historie, dvs. de  siste 20 årene. Konserten starter med "Falsified and hated", fra siste utgivelsen "Daemon", samt "Bad Blood", "Malum" og første dels avsluttende "Invoke the oath". Men også "My death", "To Daimonion" og "Symbols of bloodsword" spilles. Andre del av konserten tar for seg det episke mesterverket "De Mysteriis Dom Sathanas", bandets første fullengder fra 1994, og når fantastiske "Freezing Moon"  begynner showet våkner publikum virkelig til liv. Stemningen er til å ta og føle på i det fullpakkede lokalet når bandet videre kjører gjennom "Pagan fears", "Life eternal" og "Buried by time and dust". Tredje akt av konserten tar for seg bandets formative år, og første EP "Deathcrush". Når introen "Silvester Anfang" starter er det bare å gjøre seg klar. På rekke og rad kommer historiske gullkorn som mine to personlige favoritter "Deathcrush" og "Chainsaw gutsfuck", før det blir helt kaos på slutten med "Carnage" og "Pure fucking armageddon".

Der er interessant gjennom konsertens låter å høre hvordan bandet har utviklet seg gjennom årene. Vokalist Attilla har ikke alltid vært min favoritt. Det har tidvis blitt for teatralsk for meg (og jeg har egentlig foretrukket hans bidrag i orginalbandet Tormentor), men han synes å ha tonet ned det teatralske for vokalen, og det liker jeg. Gitaristene Teloch og Ghul har gitt bandet ett fyldigere lydbilde, og jeg synes bandet rett og slett er blitt mer tight live etter deres inntreden. Trommis Hellhammer har tidenes trommesett, og er vel alt i alt min norske favoritttrommis. Mannen er ett absolutt råskinn, og leverer alltid! Med det gjenstår bandets orginalmedlem Necrobutcher, som litt anonym holder det hele sammen på bass. Denne kvelden har vært en helt fantastisk reise gjennom bandets historie og katalog. Fra de røffe og upolerte låtene på midten av 80-tallet, gjennom 90-tallet og kanskje tidenes BM utgivelse "De Mysteriis Dom Sathanas" og 2000-tallets mer kompliserte, kaotiske og spennende utgivelser. En fantastisk mørk og herlig konserkveld som bra gjenspeiler tidene vi lever i.