TOTSÅSROCK 2019 –

 

 

Totsåsrock startet sitt tredje år med et smell fredag kveld. Festivalen ble høytidelig åpnet av ordføreren i Lierne kommune, som avduket en to meter høy lysende hodeskalle. Dermed var stemningen satt. El Rodeo var første band ut, gjenforent med vokalist Kristian Klykken (kjent fra Babysnakes) etter 17 års fravær. Bandet imponerte med sin stoner/doom rock. El Rodeo avslørte at Klykken er tilbake for alvor og at nytt materiale er på gang.

Neste band ut var svenske Zephyra. Her snakker vi melodisk death/industry metal, kanskje litt i gata til Amaranthe. Vokalist Åsa er en frontfigur av internasjonalt format og satte kok i publikum. Bandet var også tøffe nok til å begi seg ut på en coverlåt, nemlig Metallicas Nothing else matters, Zephyra kom faktisk meget godt fra det stuntet.

 

 

Nok et svensk band sto for tur da Utmarken entret scenen. Publikumsfavorittene spilte også på festivalens første år og gjorde i følge arrangørene sakene så bra at det har haglet på med krav fra publikum om rebooking. Bandet fra Norrland innfridde også denne gangen med sin ursvenske folk-metal, komplett med tradisjonsinstrumentet nyckelharpa. Tendenser til allsang viste at trønderpublikummet virkelig har sansen for Utmarkens smådystre versjon av folkemusikk.

Allsang ble det også da fredagens headliner kom på scenen. Punkrockerne i Nullskatte snylterne stilte med besetningen fra 20 tilbake under navnet Nullskatte99. Vokalist Mikael Dahl har fortsatt punkeblod i årene og ledet publikum gjennom rene hitparaden fra hans tid i bandet. Nullskatte99 har en enorm standing i trøndelag og på hjemmebane ble det nok en hjemmeseier. Nullskattesnylterne uansett årgang er et av landets tighteste band.

 

 

Totsåsrock 2019 seiler opp som en av landets hyggeligste festivaler, settingen langt til skogs i villmarka i Lierne er unik, likeledes den gjennomførte satsningen på lokale varer, både innen mat og drikke. Totsåsrock har store steg siden starten for tre år siden og fremstår som en profesjonell festivalaktør. Den musikalske sammensetningen er kompromissløs med vekt på hard rock og metal og en blanding av up and coming band og etablerte artister.

 

Lørdag og dag to av Totsåsrock startet med svenske Ænimus. Bandet deler trommis med Utmarken, men uttrykket er vidt forskjellig. Ænimus driver i grenseland mellom god gammel heavy metal og powermetal. Riffs,hooks og dubbla kaggor. Svenskene kom godt fra det, og skaffet seg noen nye fans.

 

 

Haunted by silhouttes var andre band ut. Her er det melodisk death metal som gjelder. Bandet har en fin miks av gammel og ny stil innen genren. Growling er ikke for alle, men de melodiske partiene gjorde nok at mange likevel samlet seg for å høre, og kanskje fikk utvidet sin musikalske horisont. Trondheimsbandet har forrykende tilstedeværelse på scenen og var et artig bekjentskap.

Skogspunkerne i Blånæggel skuffer aldri. Dette er et av norges beste scandirock band. Dette er festivalens husband og flere av medlemmene er også involvert i sceneproduksjonen. Kompet er tettere enn tenåringskjærester i storefri og melodiene fengende. Vokalist Ola er bokstavelig talt høyt og lavt, klatrende på alle installasjoner tilgjengelig.

E.N.D fra Kroatia var årets overraskelse, og gjett hvilken. Denne trioen er genrebrytende, men stikkordene er math, trash, groove og death, samt alt i mellom. Høyt musikalsk nivå, kompromissløs fremføring. Internasjonalt snitt får være oppsummeringen.

 

 

Mindre internasjonalt var ikke lørdagens headliner HEXED. Bandet viser at metal er noe svenskene forstår seg på. Drivende melodisk powermetal, med hint av doom og thrash. HEXED har turnert europa jevnt og trutt og viser seg som et formidabelt liveband. Tina Gunnarson har utrolig kraft og spenn i stemmen og leder sine tropper som en genereal på slagmarken.

Oppsummert var årets Totsåsrock musikalsk kanskje det beste så langt i festivalens treårige historie. Selve arrangementet er prikkfritt, med god lyd og god tilrettelegging for publikum. Selve beliggenheten og omgivelsene gjør at dette er og vil bli en anderledesfestival. Dette er en festival for spesielt interesserte, men dem er det faktisk en del av, og man kan bare håpe at flere finner veien til Totsåsrock neste år. Det fortjener festivalen.