SOUTHERN DISCOMFORT FESTIVAL – Dag I – Kristiansand, Norway

 

 

Siden jeg flyttet til Haugesund hørte jeg rykter om en liten, koselig kvalitetsfestival i Kristiansand som het Southern Discomfort. Opprettet i 2002 feiret festivalen 15-års jubileum først i år, siden den måtte avlyses i 2005 angivelig grunnet dårlig billettsalg. I år fikk jeg endelig anledning til å se den beryktede festivalen med mine egne øyne.

Festivalen benytter seg av to konsertlokaler. KICK, en relativt liten, men profesjonell konsertscene i sentrum av Kristiansand. Den andre festival scenen befinner seg på Onkel Aksel, en liten pub lokalisert ca. 3 minutters gangavstand ifra KICK. De største bandene spiller først på KICK og så flytter publikum seg over til Onkel Aksel for å avslutte kvelden ved å se de minste bandene.

 

Festivalens første kveld ble åpnet av Kristiansands eget band Scariot. Stiftet i 1997, feiret Scariot sitt 20 års jubileum i år, noe som var en god anledning for en gjenforeningskonsert. I løpet av konserten gikk bandet gjennom alle periodene i sin karriere. Konserten begynte med «Within» og «False Power» fra deres første album «Deathforlorn». Disse låtene var preget av heavy- og progmetal. Så ble stemning en del mørkere da det ble spilt «The Last Frontier» og «Close To Hell», to låter med tydelig innslag av thrash metal, fra «Tongueless God» (2002). Bandet spilte 2-3 låter fra hvert av de fire albumene de ga ut i løpet av karrieren. Lydbildet besto derfor av en blanding av power- og progmetal med elementer av thrash og death.

 

Siden det var en gjenforeningskonsert, tillot Scariot seg å invitere nesten alle musikerene somsamarbeidet med bandet gjennom årene. Til sammen var det derfor 12 personer som opptrådte denne kvelden. Dette var sikkert gøy for de lokale. Selv må jeg innrømme at de stadige byttene av lineup var nokså forvirrende for en utenforstående og påvirket helhetsfølelsen av konserten negativt. Til tross for dette var det en spenstig konsert, som kan anbefales.

 

Neste band som sto for tur var Blood Red Throne. De erstattet Melechesh som måtte avlyse konserten pga. dobbelbooking. Bandet har vært aktivt i nesten 20 år og har skaffet seg en del tilhengere takket være sin brutale death metal med gore og død som hovedemner. Fansen hadde ingen grunn til å bli skuffet. Halvparten av låtene bandet spilte kom fra «Altered Genesis» med bl.a. «Incarnadine Mangler», «Arterial Lust» eller «Smite». BRT presenterte også «Gore Encore» tittellåten fra deres siste singel. Selv om death metal i utgangspunktet har et begrenset antall kunstneriske virkemidler virket låtene overhodet ikke kjedelige. Teknisk sett var det godt spilt og godt skrevet med noe hint av groove her og der. Det var brutalt, adrenalinet flommet. Det var mye nergi i luften. Det var en sterk konsert med andre ord.

 

Så var tiden kommet for skikkelser i svarte lærrustninger. Her mener jeg selvfølgelig Dark Funeral, kveldens headliner. Liksminke og nagler har ingen sjokkeffekt lenger, men bandet klarte allikevel å jokkere organisatorene. De ga nemlig streng beskjed om at de ville avbryte konserten dersom noen tok bilder etter tredje låten. Det er usikkert hva grunnen til bandets ønske var. «Litt sære må de jo få lov til å være» som noen bemerket. Uansett, vekterne fikk litt av en jobb da de sprang rundt og formidlet beskjeden til alle mens konserten pågikk.

Personlig lurte jeg på hvordan bandet skulle klare seg. De siste konsertene jeg så med Dark Funeral foregikk på store scener med masse pyro og andre effekter. Her hadde de bare røyk og scenelys . De klarte seg imidlertid veldig bra. Musikken var intens, mørk, brutal og fengslende . Setlisten besto av låter fra forskjellige perioder i bandets karriere. Man kunne høre bl.a. «Vobiscum Satanas», «My Funeral» eller «The Fire Eternal». Forståelig nok lå hovedvekten av settet på deres siste album med åpningslåten «Unchain My Soul», episke «As I Ascend», og «Nail Them to the Cross». Bandet var i storform og virket mer vitale enn på Gefle Festivalen. På slutten av konserten hoppet Dark Funeral ned i piten og håndhilste på publikum, noe som var en hyggelig gest fra bandet sin side.

 

Etter Dark Funeral flyttet publikum seg over på Onkel Aksel for å se de siste to bandene. Dark Funeral sin konsert gikk nok litt på overtid fordi da jeg kom fram var danske Heidra allerede godt i gang. Med sin lystig folk metal i Ensiferum-stil sørget bandet for god stemning blant publikum. Personlig er jeg ikke noen stor fan av småepisk folk/power metal, men deres konsert overrasket meg positivt. Siden lyden ikke var perfekt (denne konsertplassen var så liten at lydmann måtte stå bak baren) virket musikken generelt grovere, noe som løftet konserten for min del. Vokalisten virket kanskje litt tilbakeholden men leverte i hvert fall god kvalitets vokal. Gitaristene showet derimot for fem, noe som ga høy underholdningsverdi. Bandet virket også teknisk dyktig. Det var absolutt en sterk konsert og jeg håper å se dem igjen en annen gang.

 

Siste band denne kvelden var From The Vastland. Settet besto av låter fra alle 4 album og EP prosjektet  opparbeidet seg siden 2010. Man kunne bl.a. høre «Kalmak», «Blackhearts» og «Astoyhad». Sina, hovedpersonen i dette enmannsprosjektet med støtte av live musikkere leverte spenstig, overbevisende black metal med tydelige orientalske elementer. Opptredenen gjorde et godt inntrykk på meg og jeg vil gjerne se dette bandet ved en annen anledning.

https://www.facebook.com/sdcmetal/