OPPSUMMERING PLATEÅRET 2006

RUNE

ANAAL NATHRAKH – Eschaton
Det mest extreme av det extreme blandet med ett og annet innslag av melodiøs riffing og ikke minst melodiøs clean vokal fra en av scenens mest extreme vokaler. En skive som virkelig har satt seg her i gården. Massiv og genial, enkelt og greit.

KEEP OF KALESSIN – Armada
Keep of Kalessin overrasket med et knakende godt album med mange friske partier og innslag fra andre sjangere som gjorde musikken deres enda bedre enn jeg hadde håpet på. Knivet med Eschaton om topplassen.

DEICIDE – The Stench of Redemption
Med 2 nye gitarister fikk Deicide en ny vår. Kongegod skive med flust av gode låter. Benton har ikke vært bedre på mange år og han har tydeligvis hatt godt av jobben som vokalist i Vital Remains. Det merkes på låtene.

STRAPPING YOUNG LAD – The New Black
Få vokalister kan overgå Devin Townsend når det gjelder variasjonen i vokalen. De fleste av låtene på The New Black holdt meget høy standard, og hadde alle holdt samme høye standard, hadde denne kommet enda høyere opp på lista.

GORGOROTH – Ad Majorem Sathanas Gloriam
Bedre har du aldri hørt Gorgoroth. Kjempegod black metal skive som overgår det meste fra den sjangeren dette året.

MINISTRY – Rio Grande Blood
Et friskt album fra Ministry med mange gode thrash låter slik vi liker Ministry. Ikke sikkert George Bush er like enig men det driter jeg i. Al Joergensen for president.

SATYRICON – Now, Diabolical
Det tok litt tid før denne satte seg, men Now, Diabolical er sinnsykt bra når den først setter seg. Falt nok ikke helt i smak hos mange av den yngre fansen, men burde ha gjort det.

TANKARD ”The Beauty and the Beer
Tankard har funnet tilbake til suksessformelen igjen, og takk for det. Øl smaker mye bedre når Tankard er i form.

BLOODTHORN – Genocide
Aldri har vel norsk death metal vært så brutalt. Mange gode låter der tempoet er sinnsykt høyt. Godt å høre at det funker med brutalitet her hjemme også.

AGRESSOR – Deathreat
Fransk death metal i midtempoklassen som holder meget høy kvalitet. Et flott comeback og jeg tror nok Deathreat hadde kommet høyere opp om variasjonen i låtene hadde vært litt større.

 

VIDAR

I år, som i fjor, er listen min betydelig okkupert av black metal skiver. 2006 har vært et av de aller beste årene noensinne for den sorte sjanger. Men det var et gammelt og legendarisk death metal band som lagde den beste skiva, og beviste ytterligere at de gamle er eldst, også innen death metal. Dessverre er det flere skiver som jeg i skrivende stund ikke har rukket og hørt, som jeg er rimelig sikker på ville kommet inn på lista (kanskje), samt en drøss med bobler som med et nødskrik måtte holdes utenfor lista. Oh well… Dog er det færre skiver som virkelig skilte seg ut i år kontra i fjor. Og ikke et eneste norsk band på topp ti!

DEICIDE – The Stench Of Redemption
2006 var året hvor Deicide slo tilbake med kanskje sitt aller beste album noensinne. Og for et album det ble! Borte var Hoffman-brødrene, intern krangling og de kjedelige riffene, inn kom to supergitarister. Og sammen med Glen Bentons umiskjennelige kjellervokal og Steve Asheims gode låtskriverevne sprutet det gnister av mer enn bare gitarene. Killerskive!

DRUDKH – Blood In Our Wells
Bandets klart beste, i en diskografi som inneholder nesten utelukkende juveler (bandets akustiske søvndryss hopper jeg glatt over). Folkemusikk, nasjonalromantikk og black metal har aldri hørtes så fordømt bra ut. Imponerende saker fra disse ukrainske mestere, og kanskje bandets beste.

ANTAEUS – Blood Libels
Labelen Norma Evangelium Diaboli betyr kvalitet. Og kvalitet var det virkelig også det disse tyskerne leverte i form av årets klart beste rene black metal album. Okkult, brutal, kjapp, jævlig, kald og herlig black metal. We Hope You Die indeed…

DECAPITATED – Organic Hallucinosis
Bandets skifte av vokalist har gjort dem godt. Ikke at Sauron var en dårlig vokalist, for all del, men nykommeren Covan ga bandet det lille ekstra puffet de trengte. Og når låtmaterialet var så sterkt som på Organic Hallucinosis, så var det liten tvil om at et av årets beste album var et faktum. En perle av ei death metal skive.

ANAAL NATHRAKH – Eschaton
Britene følger opp mesterverket Domine Non Es Dignus med nok et mesterverk. Stygt, ekstremt og brutalt som bare Anaal Nathrakh klarer. Vanvittige vokalprestasjoner på denne skiva.

AKERCOCKE – Words That Og Unspoken, Deeds That Go Undone
Dette britiske bandet leverte et av 2003’s aller beste album med mesterverket Choronzon. Dette årets album når ikke helt opp til sin forgjenger, men bandet lager fortsatt noen utrolig komplekse og særegne låter med knall produksjon. Spørsmålet er bare om de egentlig spiller black metal eller death metal…?

BAL-SAGOTH – The Chtonic Chronicles
Det tok sin tid, men da det endelig kom var det verdt ventetiden. Et vanvittig komplekst og pompøst album fra et av de fremste symfoniske ekstrem metal bandene i dag, og et av mine favorittband. Kanskje bandets beste siden mesterverket Starfire Burning Upon The Ice-Weiled Throne of Ultima Thule.

PESTE NOIRE – La Sanie des Siècles – Panégyrique De La Dégénerescence
Kald okkult blackmetal med en aldri så liten genistrek i de melodiøse gitarene. Annerledes og fryktelig, fryktelig bra, med en av de kaldeste vokalprestasjonene jeg noensinne har hørt!

XASTHUR – Subliminal Genocide
Malefic er en mann man kan stole på, og nok en gang leverer han varene. Depressiv Black metal blir ikke bedre enn dette, eller verre. Alt etter som. Soundtracket til ditt mørkeste mareritt.

AXAMENTA – Ever-Arch-I-Tech-Ture
Teknisk og progressiv ekstremmetal blir ikke stort bedre enn det belgiske Axamenta viser til på denne skiva. Det meste stemmer her, og Ever-Arch-I-Tech-Ture er et album som fortjener å bli hørt.

 

ANDERS

PESTE NOIRE – La Sanie des siècles – Panégyrique de la dégénerescence
Imponerende debut album fra dette Franske bandet som huser medlemmer fra blant annet det glimrende bandet Alcest. Peste Noire har faktisk klart å lage noe så sjeldent som et svært originalt black metal album. Det er det faen ikke mange band som klarer i 2006. På den ene siden er dette grimt som faen, men likevel inneholder skiva mange sinnsykt vakre melodier som gir total gåsehud. Dette er genialt, innovativt og sært som faen. Kjøpeplikt!

I – Between Two Worlds
På Between Two Worlds har Abbath klart å lage en perfekt hybrid mellom heavy metal og black metal. Flere av låtene på dette albumet er nesten like bra som Immortal på sitt beste. Årets klart beste Norske utgivelse.

CRADLE OF FILTH – Thornography
De første gjennomhøringene gav meg ingenting, og jeg konkluderte med at Thornography var Cradle Of Filths svakeste album noensinne. Overraskelsen var derfor stor da jeg plutselig fikk totalt kick på skiva. Dette er det mest melodiøse bandet har gjort, og det er ikke mye black metal igjen i bandets musikk, men det gjør ingenting så lenge bandet klarer å lage så gode låter som på denne skiva. Bandets beste siden Midian.

MGLA – Presence
Dette er bare en ep, så jeg burde egentlig ikke tatt den med på lista, men når låtene er så bra som dette har jeg ganske enkelt ikke noe valg. Presence del I er uten tvil årets aller beste låt. En må nesten helt tilbake til Burzums ”Det Som Engang Var” for å finne noe lignende. Black metal blir ikke stort bedre enn dette. Genialt rett og slett!

DRUDKH – Blood In Our Wells
Ukrainske Drudkh imponerer gang på gang. Svært få klarer å matche bandet når det gjelder å kombinere folkemusikk og black metal. Denne skiva er faktisk like bra som Autumn Aurora, og det sier litt.

URFAUST/CIRCLE OF OUROBORUS – Auerauege Raa Verduistering
Sammen med Peste Noire er Urfaust det mest originale black metal bandet jeg har hørt på svært lenge. Selve black metal delen av musikken til Urfaust er kanskje ikke så veldig original, men hvor mange andre black metal band bruker operalignende clean vokal? Det fungerer overraskende bra, det samme gjør bandets flørt med ambient. Originalt og jævlig bra!

BAL-SAGOTH – The Chthonic Chronicles
Jeg har alltid hatt et likegyldig forhold til Bal Sagoth. På den ene siden har bandet alltid vert mestere til å skape mektig og orkestrert metal og har på den måten hatt et element som alltid har tiltalt meg, men på den andre siden har de hatt en lei tendens til å pøse på med alle elementer på en gang slik at musikken blir ”over the top” og låter ofte både kaotisk og usammenhengende. Denne gangen er imidlertid den dominerende synthen tonet noe ned, og gitarene ligger lengre fremme i lydbildet. I tillegg virker det som at bandet har klart å begrense seg noe slik at det ikke blir overdose hele tiden. Resultatet er det klart beste Bal Sagoth albumet jeg har hørt.  

IHSAHN – The Adversary
The Adversary er en skive som imponerer på alle områder. Det er progressivt, det er ekstremt, det er atmosfærisk og det er melodiøst. En aldri så liten genistrek fra Ihsahn.

MUNRUTHEL – Aquarius Epoch
Aquarius Epoch er tidligere Nokturnal Mortum trommeslager, Munruthel sitt tredje soloalbum. Mens de to første skivene i all hovedsak kun besto av synth, inneholder denne skiva alle elementer et skikkelig folk-metal album bør ha. Det eneste problemet er at synthen fremdeles dominerer lydbildet til tross for at skiva inneholder både trommer, bass og gitar. Likevel er dette et veldig bra folk-metal album som bør tiltale alle som liker sjangeren.

CELTIC FROST – Monotheist
Monotheist er albumet jeg aldri hadde trudd at Celtic Frost skulle klare å lage i 2006. Selv om skiva ikke har mye til felles med plater som Morbid Tales og To Mega Therion er dette meget bra. Mørkt, stemningsfullt og tungt som faen, det definitive soundtracket til dommedag. Dessverre inneholder skiva en del tull midtveis, men stort sett er dette veldig bra.

 

OLE

I år som i fjor er dette ekstremt vanskelig. Det har kommet mye bra i år Etter mye om og men har jeg resonert meg frem til disse skivene.

PESTE NOIRE – La Sanie des siècles – Panégyrique de la dégénerescence
Melankolsk Black Metal med en ganske original sound, noe som er ganske så sjeldent i disse dager.

KLAGE – D. Wiege
Midtempo Black Metal med en vanvittig bra stemning. Definitivt en av årets høydare.

ARCHGOAT – Whore Of Betlehem
Som de sier selv: “Angelslaying Black Fucking Metal”. Et veldig passende begrep spør dere meg. Aggressivt som faen, intenst og jævlig. Akkurat som jeg liker det. Dette er årets skive uten tvil.

UNCREATION’S DAWN – Death's Tyranny
Stygg og iskald black metal. Uncreation’s Dawn skuffer aldri.

URFAUST/CIRCLE OF OUROBORUS – Auerauege Raa Verduistering
For tredje året på rad befinner Urfaust seg på topp 10 lista mi. Fantastisk bra som alltid. Mørk, repetativ og minimalistisk Black Metal med ren vokal. Unikt og fantastisk, rett og slett. Må dog innrømme at Circle Of Ouroborus er temmelig bedritent. Det får så være.

KEEP OF KALESSIN – Armada
Jeg var spent på denne, og forventningene var mildt sagt høye. KoK innfridde, og litt til. Kjapp Black Metal med et til tider klassisk sound.

AJATTARA – Äpäre
Dette er deres fjerde skive, og det er deilig å høre at Ajattara har funnet formen igjen. Ikke at de forrige skivene har vært dårlig, tvert imot, men de har ikke klart å levere på like høyt niva som debuten, Itse. Äpäre er derimot minst like bra, om ikke bedre. Anbefales! ”Groovy” og seig Black/Dark Metal.

KATHARSIS – VVorldVVithoutEnd
Intens og ultrakaotisk Black Metal. Selv synes jeg 666 er mye bedre, men VvorldVVithoutEnd inneholder mer frustrasjon og panikk enn jeg knapt nok har hørt på plate før. Vanvittig bra og gjennomført skive.

MGLA – Presence
Rå og kald, midtempo Black Metal med medlemmer fra Kriegsmaschine. Stemningsfullt og jævlig, akkurat som det skal være.

PAGAN ALTAR – Mythical & Magical
Okkult Doom/NWOBHM. Dette bandet har holdt på siden 1978, og leverer fortsatt varene. Terry Jones vokal er helt enormt bra!

 

KRISTIAN B

TRIVIUM – The Crusade
Imponerende blanding av 90’tallets thrash og moderne metal.

ALLFADER – At Least We Will Die Together
Svartmetall på sitt beste!

DANKO JONES – Sleep Is The Enemy
Ikke Dankos beste, men fortsatt langt bedre enn alle andre.

KEEP OF KALESSIN – Armada
Også svartmetall på sitt beste!

MOTÖRHEAD – Kiss Of Death
En ti-på-topp-liste er ikke komplett uten Lemmy

DARKTHRONE – The Cult Is Alive
Årets pønkalbum!

MY DYING BRIDE – A Line Of Deathless Kings
Selv om MDB virker lykkelige og synger om kjærlighet er det fortsatt dystert. 

ENTOMBED – When In Sodom EP
Fordi Serpent Saints er utsatt til 2007…

NECROPHOBIC – Hrimthursum
Årets høydepunkt! Necrophobic er tilbake og ingen gjør ”blackened death metal” så bra som de gjør den her.

SLAYER – Christ Illusion
Gamle helter i ny innpakning, ikke dårligere, bare annerledes.

 

STÅLE

IRON MAIDEN – A Matter Of Life And Death
IRON MAIDEN er mestere i å holde liv i, stimulere og gjøre den gode stemningen enda bedre ved hjelp av minner, fortellinger og lykkelige innfall. Man sier at IRON MAIDEN er forfengelig av natur; men det kler dem, og de tiltaler oss desto mer. Hvordan kan bandet utvikle seg om de ikke er forfengelige? En tom, hul natur vil i hvert fall forstå å gi seg et ytre skinn, og dyktige artister som IRON MAIDEN vil snart utvikle seg utenfra og innover. Hva dem angår, så har de også grunn til å kalle seg svært så lykkelige mennesker fordi deres yrke gir dem rett til å være forfengelige, og fordi de gir tilhørerne bare større fornøyelse jo mer forfengelige de er. De blir rost der man kritiserer andre, og har nettopp den rett og den lykke det er å glede og henrykke publikum selv i en alder da andre nødvendigvis forlater scenen eller bare blir værende der med skam.

MASTODON – Blood Mountain
MASTODON har i metall genren steget fra havets dyp, brutt igjennom overflaten av frådende bølger og drønnende dønninger og klatret til topps fra fjellets fot med Blood Mountain. Jeg for min del, ville heller ikke ha noe i mot å sverge til deres fane, siden de ikke mener det er for sent, men tror at jeg til en viss grad kan ta igjen det forsømte.

TOOL – 10.000 Days
Ikke vanskelig å la denne snurre i 27 år 138 dager 3 timer 43 minutter og 48.288 sekunder, nei! Å overta litt av TOOL er vanskeligere enn du tror. For her dreier det seg for eksempel ikke bare om å fylle litt over til deg fra de helstøpte sangene og overlate deg halvparten av de beste opptredenene, platene og sangene i TOOLs historie. Bruken er det vanskeligste. Det man her får, kan man ikke så lett gjøre til sitt eget. Man trenger øvelse og ettertanke for å finne ut av hvordan det ene og det andre musikalske elementet passer, under hvilke omstendigheter, i hvilken rekkefølge sangene skal brukes. Ja, disse midlene vil knapt virke hvis man ikke har et medfødt talent til nettopp den musikalske ferdigheten det er snakk om.

SATYRICON – Now, Diabolical
SATYRICON vil få deg til å oppfylle ønsket ditt slik de først tilbød deg, og de er vennlig innstilt overfor deg. Men du skal huske på, som venn, at SATYRICON har en egen lyst til å omvende andre, de ønsker å få frem i andre det de verdsetter hos seg selv, man vil la dem nyte det man selv nyter, og finne seg selv igjen og uttrykke seg i andre. Selv om dette er egoisme, så er det den mest prisverdige og elskverdige egoisme man kan tenke seg, for den har gjort oss til mennesker og holder oss oppe som mennesker. Bortsett fra vennskapet SATYRICON føler for deg, tar de jo også lysten til å gjøre deg til elev i foryngelseskunsten, fra denne egoisme. Men fordi man jo må kunne vente av mesterne at de ikke fusker i faget, så er jeg usikker på hvordan de skal begynne. Jeg skriver straks: verken notelære eller noen form for veiledning i musikkhistorien er tilstrekkelig; det går ikke an rent generelt å lære hvordan SATYRICONs kunst og musikk brukes. For din skyld og av lyst til å videreformidle sin lære, er de beredt til ethvert offer. De vil tilby deg det største de ser i øyeblikket.

THE MARS VOLTA – Amputechture
TMV lar seg selv bli igjen her hos deg, en slags tjenere og tusenkunstnere, som selv om de ikke er innviet i alle de musikalske hemmeligheter, allikevel forstår seg ganske godt på hele behandlingen og som til å begynne med kan være til stor nytte for deg, inntil de har arbeidet deg så grundig inn i komposisjonene at de til slutt kan åpenbare de dypere sammenhengene, strukturene og dekonstruksjonene, samt arrangementene for deg. De har spesielle hemmeligheter for de innviede – en eksoterisk kunst. Det måtte jo være en dårlig kunst hvis du kunne fatte den med det samme, at dens siste hemmeligheter straks var sansbar for dem som trådte inn i den. Musikalske ferdigheter på sitt aller beste!

KEEP OF KALESSIN – Armada
Platen har skapt imponerende hyllester innen metall pressen dette året på basis av deres to første anstrengelser og den nyskapende Reclaim, et steg henimot et nytt paradigme av gammeldags og synth baserte stemninger. Deres musikk behersker et svært uttrykksområde: rene Black Metal riff, episke riff, melodiøse riff, overraskende stilskifter og miksing med genremangfold av én av de beste gitar komponistene i metall scenen i dag. Musikken er polyfonisk og tett, slagverket perfeksjonert av en perfekt lyd tilpasset komposisjonene, intenst tempo og brutalitet, og bare gjennomført råe blastbeats, bassen er integrert skapende bunnen i lydkaskaden og sangen er bemerkelsesverdig sangbare melodier, en stemmeprakt med et fint repertoar av akustiske klanger, spennende fra Death Metal growl til Black Metal hyl til Thrash Metal brøl til episk rene porsjoner tilbyr det noe for de fleste. Helheten er en veritabel kakofoni av lyrisk metall brutalitet.

THE HAUNTED – The Dead Eye
De svenske titanene innen Göteborgs Thrash Metal scene har returnert med en sjokkerende nyhet som er sikker til å overraske og overvelde hele metall fellesskapet. Med denne platen de har ytterlig bevist at deres overlegne dyktighet i sangskriving er udefinerbar og udiskutabelt visende at innen Thrash Metal eksisterer ingen grenser. De har skapt noe unikt som effektivt kombinerer elementer av deres tidligere anstrengelser mens utforskende nye ideer for å kontinuerlig utfordre dem selv. Platen er mer ulik, dynamisk og tung som H-vete. En plate de bør være ekstremt stolte av: deres mest fullførte verk til nå, både i betydningen av musikalsk innhold og produksjon; den er et gjennomført mesterverk: et manifest av fordomsfrie musikere for fordomsfrie lyttere, grupperende alle elskede kjennetegn som skapte THE HAUNTEDs ledende status innen den ekstreme metall scenen for tiåret av deres eksistens, men samtidig økende kvaliteten av det presenterte materialet til nye dimensjoner, kombinerende konkurrerende og forskjelligartet sangskriving med smart og innsiktsfull lyrisk tilnærming: og ja, vi snakker fra start til slutt uten et kvalitetsfall! Ekstrem musikk har ikke ofte hørtes så hellig og personlig…

MY DYING BRIDE – A Line Of Deathless Kings
Det er helt opp til de nordlige kongene av angstfylt metall å utblåse alle spenninger med deres nye plate. Til å begynne med syntes det som en mindre konseptuell plate enn 2004 anstrengelsen, et steg til siden fra vendingen til hine hårde dager som de tre tidligere har vært, men som mange andre plater du må gi den tid til å modne og påvirke deg. Den er lik en antologi av alt det de har skapt så langt i sin karriere, derav navnet. Du har de lavmælte sangene, de vare stemningene, de virkelige dystre Doom sangene og den alltid tilstedeværende gotisk engelske melankolien som er deres idiom. Stainthorpes sang er angrende, trist, og mikset veldig foran, giende sangen belysningen, som det bør være, og en følelse av direksjon. Hans mellomtone register, rene tone, er enkelt og greit sørgelig. Gitar arbeidet av Craighan og Glencross er pent underforstått, tillatende Stainthorpes sang til å nedtrykke H-vete ut av deg. Lyrikken har å gjøre med tap, død, eller i det minste, (gretten) sorg. MDB er et utmerket band, og deres blanding av begravelses Doom Metal, musikk å drukne sine sorger med, er ikke for alle og enhver. Imidlertid, hvis du er villig til å risikere livet, platen er en virkelig briljant uforglemmelig musikk. Men, det er best å lytte til denne platen dersom det stormer ute… Én gang omfavnet av universet som er MDB er det bare én vei å gå; total sympati.

VADER – impressions in blood
VADER har alltid vært ærlige, aldri noe tullball, til deres rotfaste Death Metal band fri fra enhver gal oppfatning eller stormannsgalskap. impressions in blood leverer en potent dose av ekstrem Death Metal tilsatt med symfoniske intro’er og kuttende riffing. Hvis, imidlertid, det er det mer tradisjonelle som er krevd for å stille tørsten for ekte usensurert Death Metal, da er det en fest på ofring. På veien av Death Metal impressions in blood er drevet rett frem ved halsbrekkende fart og VADER kolossen viser ingen tegn til å sakne. impressions in blood er et øyeblikk hvor disse polakkene minner oss om hvorfor Death Metal er slik en livfull og intens musikalsk genre. Lyden er slipt og raffinert (grusomhet) til en overmenneskelig grad. En av de beste Death Metal platene.

ENSLAVED – Ruun
I sjangermangfoldet og stilforvirringen kan ENSLAVED berolige seg med at de besitter et særegent karismatisk musikkuttrykk. Ta den distinkte lyden av Below The Lights, energien av ISA og sagastemningen av Mardraum bland det sammen til en flytende strøm og forstå det er historiens hav du hører komme ut av høyttalerne mot deg: Dønningene bryter voldsomt inn over og knuser alt på land; bølgene farger havet hvitt, et hav som skjuler mange vrak. Tekstene er helhetlige og konseptet bunner i samtaler om emner med utgangspunkt i norrøn mytologi og settes i sammenheng med moderne metafysikk. Dette ble til et konsept av 7 forskjellige tolkninger eller indre gudekrefter – krefter som mennesker bærer inne i seg – og 7 forskjellige runer. Kreftene er situert om bord på et synkende skip. Den balansen de utgjør er hårfin, den dras hårfint mot livet der fire trekker opp og tre skyver ned. Dette er krefter som spinner i hodet hele tiden. Konseptet innebærer paralleller til norrøne myter og situasjoner som lytteren opplever eller kan komme til å oppleve selv. Den treffer bredsiden med mammut kraft, ute av stand til å puste føles det som å drukne før du puster inn og synker inn i den kvernende, stikkende strukturen en siste gang. Man kan begynne å øyne et sammenhengende konsept også til forrige utgivelser. Den siste og åttende kraften trekker skuta rett til bunns som et anker som synker som bly ned i havet, og legger seg umiddelbart til rette som vrakgods på havbunnen. Musikken er veldig moderne og umiddelbar. De er optimale i forhold til sine egne forventninger, ikke det kommersielle apparatet, det spiller ingen rolle for ENSLAVED, og det planter seg inn i underbevisstheten til folk og vokser seg ut derfra. Black Metal’s store nevøer filosoferer “panta-rei” på innsiden. Omslagskunsten er vakker og norrøn. Egenproduksjonen er upåklagelig. Et ambisiøst prosjekt som havner trygt og godt på plate.

 

RONNY

2006 ble, sett med mine øyne, et litt magert år. Det kom en del bra skiver, men også ufattelig mange plater det ikke var mye verdt å satse penger på. De ti skivene jeg har plukket ut, er de skivene fra 2006 som er desidert mest spilt i mitt hjem.

KRISIUN – Assassination
Assassination kjøpte jeg etter å ha sett Krisiun spille på Elm street. Herligere og bedre spilt dødsmetall skal man lete lenge etter, og Krisiun har her laget et mesterverk som virkelig har satt sine spor i heimen. Kjapt, brutalt og til tider apegroovy.
Min personlige favorittlåt på skiva: Bloodcraft

MY DYING BRIDE – A line of deathless kings
En skive som overrasket stort. Jeg synes songs of darkness, words of light ble ei veldig kjedelig skive, litt for lik de to skivene som kom før. Derfor hadde jeg ganske labre forventninger til denne skiva. Som mangeårig fan av bandet må jeg si jeg ble meget positivt overrasket. Aaron synger bra, og de har fått en trommis som faktisk gjør mye kreativt ut av låtene, noe jeg har savnet i årene etter at Rick gav seg.
Personlig favoritt: And I walk with them

DEICIDE – Stench of redemption
Oppfølgeren til den geniale Scars of the crucifix skulle bli enda en gedigen opptur. Jeg var på forhånd spent på hvordan Deicide ville låte med to nye gitarister. Og jeg vil si at de har lyktes godt med de nye gitaristene. Stench of redemption er et fyrverkeri av ei skive, med ni veldig gode låter, med dertil fete soloer. En av de skivene jeg har spilt mest etter at den kom.
Favoritt: The lord’s sedition

CANNIBAL CORPSE – Kill
Også Cannibal Corpse kom med ny plate i fjor. Når det gjelder dette bandet er det vel ikke så mye å si egentlig. De gjør det samme som de alltid har gjort, stilsikkert og fjellstøtt. Tekstene er der, riffene er der, soloene er der og corpsegrinder growler og skriker seg gjennom låtene sånn som bare corpsegrinder kan det. Knall…
Favoritt: Death walking terror

SATURNUS – Veronika decides to die
Etter 6 lange år uten en eneste utgivelse fra disse danske mænd kom endelig oppfølgeren til Martyre fra 2000. Og for en skive det skulle vise seg å være. Seige og lange låter, akkurat sånn som doom skal være, og når det da samtidig i mine ører er den beste skiva de noen gang har laget kan det ikke bli bedre. En veldig helhetlig og godt gjennomført skive, med bare godlåter.
Favoritt: Descending

I – Between two worlds
Den første norske skiva på min liste. Abbath er i bunn og grunn et synonym for kvalitet, og det beviser denne skiva. Abbaths stemme er særegen, og til denne skitne, groovy metallen passer den veldig godt. Between two worlds byr på mange snadderlåter med tilhørende gitarsoloer. Rock n’ roll møter thrash metal med black vokal. Bare å bøye seg i støvet.
Favoritt: Warriors

KEEP OF KALESSIN – Armada
Kjøpte skiven da jeg hørte at de skulle spille på Inferno. En konsert som for øvrig ble en av de virkelig store høydepunktene under fjorårets infernofestival. Utrolig bra skive, og mye teknisk fint snadder i låtene gjør dette til en skive som fortsatt snurrer temmelig jevnlig i spilleren min. Et ekstra stort pluss for mange tøffe vokalpartier, noe jeg synes gjør mye av skiva. Gleder meg til fortsettelsen.
Favoritt: Armada

NAPALM DEATH – Smear campaign
Napalm Death er et band det virkelig svinger av om dagen. De har vært bra produktive de siste årene, og det er rutinerte karer det er snakk om. Smear Campaign åpner med en Særdeles pompøs intro, før de drar av gårde i kjent Napalm Death tempo. At bandet har spilt sammen i noen år merket man virkelig på Garage 13. Januar i år, en konsert som ikke går i glemmeboken med det første. Det var rett og slett en stor opplevelse. Skiva inneholder 16 beinharde death metal låter, ispedd en god dæsj tunge groovy partier, noe som gjør at skiva aldri rekker å bli kjedelig. Barney growler på samme viset som han alltid har gjort og det hele dundrer av gårde i 45 minutter.
Favorittlåt: Well all is said and done

SATYRICON – Now, diabolical
Når Satyricon kommer med ny skive er det som regel kvalitet over det. Så også med fjorårets skive, en skive jeg har hørt mye på. Kanskje den mest catchy og letthørte Satyricon skiva noensinne, noe det selvfølgelig har versert en del delte meninger om. Jeg synes Now, diabolical er ei kanonskive. Rett frem, fengende black metal som det er lett å headbange til. Fin skive på fyllesyke søndager.
Favoritt: The pentagram burns

DECAPITATED – Organic Hallucinosis
En skive det er umulig å komme utenom for enhver som er glad i death metal er Decapitateds siste mesterverk, for det er virkelig et mesterverk. Med ny vokalist som jeg mener bare har styrket bandet ga de ut sin beste skive så langt. Usedvanlig teknisk og velspilt dødsmetall i et forrykende tempo. Kan man ønske mer?  Nei, eller, jo. 10 minutter til hadde vært fint. 32 minutter blir litt i minste laget.
Favoritt: Day 69

 

RUBEN

2006 er en saga blott og det er dags igjen for å oppsummere fjoråret. Jeg har plukket fram ti skiver (pluss en sjutommer) jeg satte pris på i fjor og fortsatt setter pris på. Det var som det ellers pleier å være, mange gode skiver i fjor, men også mye rart. Jeg skal ikke oppholde deg så lenge og her er min ti utvalgte som jeg synes fortjener en liten ekstra oppmerksomhet. De er ikke skrevet i noen spesiell rekkefølge, men kommer hipp som happ.

MYRKGRAV – Trollskau, Skrømt og Kølabrenning
Denne skiva setter jeg virkelig pris på. Her får du variert metall med morsomme historier fra Lars Jensen`s nærområde, nærmere bestemt Ringeriket. Vi snakker metall med inspirasjoner fra folk, black og streit heavy egentlig og miksen fungerer mer enn godt. Tross alt sin unge alder har Lars Jensen her skapt en perle som jeg håper mange der ute vil kjøpe og få glede ut av. Og ikke er det bare musikken og historiene du får servert som er bra, coverarten er helt fantastisk. Kjøpt skiva så får du se…

MY DYING BRIDE – A Line Of Deathless Kings
My Dying Bride har aldri skuffet meg og ei heller denne gang. Dyster Doom fra verdens beste band!!!!

KOLDBRANN – Moribund / Atomvinter
Koldbrann er et av Norges bedre svartmetallband og med sjueren Atomvinter og skiva Moribund viste de seg fra sin beste side. Det låter kvass(t), kaldt, rått og ikke minst, bra. Dødheimsgard inspirasjonene på sjueren var til å ta og føle på og når Mannevond vræler er det totale frysninger. Blackmetal Supreme!!!

HELHEIM – The Journeys and Experiences of Death
Ah, denne skiva er god. Her snakker vi variert og knallsterk blackmetal. Ikke nok med at bandet er bra på plate, men de viste også på fjorårets Hole In The Sky at de er et veldig bra liveband. Musikken du finner på denne skiva er utrolig variert, men hele tiden hører du at det er Helheim. Flott oppfølger til Yersinia Pestis

ANSUR – Axiom
Ansur kom som en total overraskelse og blåste huet av meg med Axiom. Meget variert og teknisk god ekstremmetall fra et nytt spennende norsk band. Progressiv musikk er stikkordet, der du blir servert brutalitet, akustiske parti, parti som låter mer doom og god vokal av den ekstreme sorten og skiva har også en utrolig fin lyd. Denne skiva bør du sjekke ut om du liker variert og ekstrem musikk!

KEEP OF KALESSIN – Armada
Alle hoiet og skrek slik over denne skiva, men selv hadde jeg ikke hørt den ennå og skjønte ikke oppstyret. Jo visst var miniskiva Reclaim bra, men kunne denne være SÅ bra da? Vel, jeg gikk til innkjøp av Armada og bakoversveis er vel bare fornavnet på hva som oppstod. Begredet (er det et ord?) over at jeg ikke hadde kjøpt den tidligere, men sjeleglad over at jeg nå har den. Så absolutt en av fjorårets beste skiver innen episk svartmetall.

ENSLAVED – Ruun
Enslaved skuffer ikke denne ganger heller gitt. Ikke at det kommer som noen overraskelse, for er det ett band du kan stole på er det disse bergenserne. De fortsetter der Isa slapp og du sitter igjen med knallsterk ekstremmetall av beste merke. Enslaved er og blir en av de største!!!

HEAD CONTROL SYSTEM – Murder Nature
Daniel Cardoso og Kristoffer Rygg er karene bak denne skiva og denne tok meg med storm. Vi snakker deilig, moderne rock/metall med masse spennende arrangementer og ikke minst, verdens beste vokalist sammen med mannen nedenfor. Dette er skiva du setter på for å bi i godt humør, for å synge med eller bare for å høre god musikk. Takk for denne gutter!!!

IHSAHN – The Adversary
Mannen med stor m er ute med soloskive og den skuffer selvfølgelig ikke. Vi snakkes ekstremmetall med litt Emperor-vibber og ikke minst, signatur Ihsahn. Instrumenteringen og produksjon er upåklagelig og når han i tillegg tar med vokalgud Kristoffer Rygg på et spor legger jeg meg ned og tilber. Tilber som bare faen!!!

SHE SAID DESTROY – Time Like Vines
She Said Destroy leverte med Time Like Vines en utrolig bra og herlig brutal affære. De viste allerede på demoen Armageddon, Anyone? At de hadde noe å fare med og skiva bekreftet akkurat det. Også de viste på fjorårets HITS at de leverer live og tro meg, det gjorde vondt i nakken dagen etterpå. Brutal døds-ekstremmetall med utrolig bra kjellervokal, growling av beste sort. Anders er en av de bedre her til lands og når mannen kjører på med cockandball-vokal er det bare å smile. Takk for den Anders!!! Vi gleder oss allerede til neste fra disse gutta.

 

HENNING

UNEARTH – III:In The Eyes Of Fire
Disse gutta kan lage riff! Og for et tempo! Vet akkurat når de skal variere ting, og overkjører deg fullstendig med teknisk og sinnsykt fengende metal. Denne skiva bare vokser og vokser, og er etter min mening fjorårets beste.

MASTODON – Blood Mountain
De som hadde hørt "Remission" og "Leviathan" fra før, hadde nok høye forventninger til denne – og den innfrir nesten hele veien. Noen ting er litt "far out" selv til Mastodon å være (den forvrengte vokalen på "Circle Cysquatch etc), men det er aldri kjedelig og etter noen gjennomhøringer sitter de fleste låtene som spikret.

MADDER MORTEM – Desiderata
Norges best bevarte hemmelighet i utlandet? Hvorfor dette bandet ikke er større i Europa(eller Norge for den saks skyld), skjønner ikke jeg. Leverer nok en gang en topp plate, som skiller seg ut fra forgjengeren, men bygger på samme grunnlaget – Agnethes unike vokal, samt originale låter i fleng.

GOJIRA – From Mars To Sirius
Death metal med en noe unik vri. En plate som stadig tar uventede vendinger, og som vokser seg virkelig stor jo mer du hører på den. Noe av det heftigste fra Frankrike på lenge!

LAMB OF GOD – Sacrament
Noe av det hardeste som blir utgitt på et "major" plateselskap for tida, og det svinger som faen. Gutta har definitivt blitt noe mer strømlinjeformet siden de het Burn The Priest, men de er fortsatt brutale og det pøses på med fete riff!

SATYRICON – Now Diabolical
Stort mer "mainstream" enn dette kan du vel ikke være hvis du skal kalle det du driver med for black metal i dag… Men hva faen gjør vel det, når du levere en skive som dette? Fenger som bare pokker!

SWORN ENEMY – The Beginning Of The End
Disse gutta havner kanskje fortsatt under kategorien "hardcore", men det er ikke mye mer metal de kan klemme inn før de må kvitte seg med det stempelet for godt. Riff, riff og atter riff. Alt det den nye Hatebreed skiva skulle ha vært.

GIANT SQUID – Metridium Fields
Egentlig en reinspilling av deres debut fra 2004(som jeg ikke har hørt), men dette er en virkelig vakker, mørk og suggerende plate. Slekter en del på Neurosis og Isis, men har sitt eget særpreg, ikke minst i vokalen. Åtte låter, en times musikk – må høres!

HOSTILITY – Uncompromised
Tittelen på denne plata lyver ikke – dette er en time med maks aggressivitet hele veien og ikke et eneste pusterom. Fantastisk produksjon og låter som virkelig lever opp til titler som "Iron Fist" og "Last Man Standing". Ganske moderne i lydbildet, men de har definitivt lånt litt fra klassisk death metal også. Bør høres!

MANES – [View]
Kan vel knapt kalles en ordentlig plate, med bare fire "ordentlige" sanger(to av dem er atpåtil coverlåter) og tre mildt sagt sære "remikser". Men denne er allikevel en av de utgivelsen jeg spilte mest i fjor(minus remiksene…), og den gir meg store forventninger til den kommende fullengdern!