EAT THE RICH 2013 – Svartlamon

Eat the Rich er en festival for alle beboerne nede på Svartlamon. Den er blitt arrangert hvert år så lenge gudene husker. For min del har den alltid kræsjet med Hole in the Sky i Bergen, en festival jeg har foretrukket hvert år. Derfor har jeg ikke vært deltaker på denne store «familiefesten» før i fjor. Da fikk jeg gleden av å oppleve denne perlen for første gang. Og hvilken perle det er. Hvilken annen open air festival har slike fasiliteter? Du kommer gående hjemmefra, et lite kvarter å gå. Du følger en sti som ligger parallelt med togsporet, som du krysser under og når du kommer ut av undergangen, kommer du rett inn i den aller første «scenen» kalt Ramp-scenen, hvor tre søte jenter (Lucky Malice) var i full gang med sin første konsert. Det var et par forsterkere, noen høytalere, et trommesett og…ja. Det var faktisk det hele. Også bandet da. De var der. Og intimt var det. Akkurat slik vi liker det. Jeg så kjente fjes overalt og jeg fant meg en ok plass og en vakker liten flokk bestående av mellom to og fire nydelige herremetalmennesker for å overvære resten av den korte konserten.

Miniturne på festival med tre band. Når hørte du sist om det? Lucky Malice, The Daily Hum og Barren Womb spilte på tre scener på samme dag. Moro.

Etter den første smaken på konsert, gikk turen videre innover på området og helt bort til Villboscenen, den største scenen, som lå helt i andre enden av området. Et stort innbydende plenområde der folk satt eller lå overalt. Vidunderlig fri følelse der alle er seg selv. Konferansieren fra forrige helg underholder alene på den store scenen før verdens tøffeste mannskor dukker opp og river i et par sanger på plena. Deretter rap i nærmere en time før Verkstedscenen ble funnet hvor jentene allerede var i gang. Et band jeg ikke likte spilte deretter og vi gikk ned til Kråkeslottet hvor dagens første merkelige band var i gang. En liten park mellom Kråkeslottet og Villbocenen ble vårt tilholdssted den neste timen før vi hørte musikk fra Verkstedscenen og turen gikk opp dit igjen. The Daily Hum fikk gleden av å dele oss opp slik at ingen av oss fant hverandre igjen der og da. Overværte likevel hele konserten til Hummene, før plenområdet igjen ble funnet og dagen tredje konsert med jentene gikk i gang. Og flokken ble mer eller mindre samlet igjen…og nå var den større. Følte meg lettere lurt etter to minutter av Tusmørke. Dette var ikke noe for meg, men av ren høflighet ble jeg værende til Infant Death startet moroa si oppe på Villbo. Nytt besøk nede ved Kråkeslottet hvor sekken ble fylt opp med forfriskninger før en ny tur til parken vår. Denne gangen var onkel på forbipasserende besøk, noe som ble nøye dokumentert med mobilkamera i fleng. Så var det slutt på musikken, men festen fortsatte til siste forfriskning var drukket opp. Rotet meg borti en uhøytidelig kåring der noen ungdommer en smule yngre enn meg selv skulle kåre festivalens tøffeste. Fikk en kar på ryggen, spurte høflig hva jeg skulle gjøre nå. Fikk beskjed om å prøve å kaste ham av. Fant en vegg og kastet meg baklengs mot veggen. Et nnngggghhhhh, mye latter og vips så var tittelen min. En merkelig men morsom avslutning på en aldeles fortreffelig dag & aften på Eat the Rich 2013. Takk for at jeg fikk komme.

 

Bandene som er verdt å skrive noe om:
Lucky Malice er et jenteband jeg faktisk fikk gleden av å se hele tre ganger denne dagen. Spesielt variasjonen i vokalen til jentene imponerte meg stort. Det gikk fra vakker melodiøs vokal via det mer flørtende og skrik til growling. Smilene satt løst blant jentene selv og publikum. Ikke fordi det sånn sett var noe å le av. Det var bare det at alle til stede koste seg og var glade. Lucky Malice’s spilleglede smittet over på publikum og det var moro å være der.
Alle band spiller låter fra den siste skiva si, mens Lucky Malice dro ei låt fra den «neste» skiva si i stedet. Tittelen på denne var «Fuck Me» og da jentene var på sitt mest flørtne da denne ble spilt, var det nok mange i publikum som fikk skitne tanker. Fyyy!!

The Daily Hum var en positiv merkelig opplevelse. Med trombone, trompet, en bassist på gitar og stort sett bare en haug med kjentfolk i rekkene, skjemtes jeg egentlig for ikke å ha sjekket dem ut tidligere. Morsomt, kongebra og som sagt, litt merkelig. Men inni helvete som gutta spilte. Jeg er fan fra nå av.

Infant Death var i utgangspunktet det eneste bandet jeg med sikkerhet ville se under årets Eat the Rich. Som headliner eller siste band ute på den største scenen, skuffet de ingen med sin skitne kjappriffthrash. Tusmørke burde lære ett og annet av Infant Death, for jeg forlot Tusmørke en liten halvtime ut i deres konsert for å oppleve både soundcheck og konsert med Infant Death, før jeg igjen tok turen tilbake til Tusmørke og enda en liten halvtime av dere konsert. Jeg rakk til og med å gå derfra for andre gang før de avsluttet. Vent nå litt. Jeg klarer ikke erindre at de sluttet, så det er faktisk mulig at de holder på enda. Kan noen gå nedover og be dem gå heim? Infant Death hadde uten tvil årets tøffeste backdrop laget av kjøttbein og piggtråd. 

Svartlamon Hardkor dukket opp foran den største scenen og ga oss to sanger av det mer humørfylte slaget og de høstet mye latter og applaus. Om dette var deres eneste opptreden, betviles egentlig, for det var flere andre band og orkestre som var på rundreise på festivalområdet.