KORN – Oslo – Youngstorget

Endelig var det duket for doble stortrommer og et repertoar Youngstorget aldri har sett maken til. Men først kom oppvarmingsbanda.

Still Well
Første band ut var Still Well. Et hip-hop/metal band bestående av rapperen Q-Uniqe, også kjent som Anthony "Q-Uniqe" Quiles, bassisten fra Korn på gitar, Reginald Quincy "Fieldy" Arvizu og Noah "Wuv" Bernardo Jr. fra P.O.D. på trommer.

Still Well setter hip-hop/metal kategorien ganske på spissen. En vokalist med et litt merkelig og litt annerledes kroppsspråk på scenen i form av sin egen spesielle danssestil som kan minne litt om Clown-Walk, legger på rap til en ganske massiv metalvegg bak seg. På Streetmetal får man en ren hip-hop dynket i en ren metallyd, uten at noen av elementene har vært med på noen form for tilpasningsprosess i et studio. Ganske grovt, og ganske kult.

Dunderbeist
Videre kom Dunderbeist på scenen tre kvarter før hovedbandet. Ja, hva skal man si. Som om folk og røvere i Kardemommeby fant ut at stonermetal var kult. Hedmarkbandet synger på engelsk, men de siste to albuma er på "skikkelig" norsk og vi fikk høre begge deler. Minner litt om Black Debbath, bare bytt ut metalhumoren med vikingeventyr og trolsk stemning så nærmer du deg. Med god stemning selv om det var langt fra fullt foran scenen skapte Dunderbeist et morsomt og underholdende show, glade i publikum var dem også. Så da de takket for seg var stemningen lett å bære med litt DJ`ing av typen Rammstein, Marilyn Manson, Sepultura osv., fram til klokka viste 21.35 og en viss Jonathan Davis, rett fra bl.a. Glasgow- og Download festivalene som rommer godt over 100 000 mennesker, entrer scenen på Youngstorget med kanskje 3500 solgte av 4000 billetter.

Korn
Når man har en hitrekke som Korn så kan man faktisk starte konserten sin med en hit, som Blind. Ta publikum med storm fra første stortrommespark i mellomgulvet. For det rista godt, og med så mye trommer på Youngstorget så buldrer det mer enn det pleier fra Folkets Hus. Er man lydtekniker så er nok ikke Youngstorget favoritt scenen å skru på, men det så ikke ut som det var noen andre enn anmelderne som rynka på nesa over det. For de som hadde møtt opp, om de var tenåringer, familie fedre med minstemann på slep, punkere eller metalhuer så de ut til å storkose seg. Tok flere i å bare stå og glise imellom headbangingene, andre grein gledestårer, mens intensiteten og allsangen i pitten (og utenfor) ikke stoppet før de siste tonene til Y`all Want A Singel forsvant ut i Oslonatten litt over elleve.

Jeg blir alltid glad når et band gir alt på f.eks. Orange scene på Roskilde med 60-70 000 mennesker. Men når man går fra f.eks. Download-festivalen i England med 140 000 publikummere, til et ikke utsolgt Youngstorget og klarer å være så hengiven til publikummet, være så blid, og gi så absolutt 100% av det du har å gå på, så skal det litt til før man blir skuffa.

Etter Blind fulgte Korn opp med Here To Stay uten at det satte noen demper på publikummet, og da Freak On A Leach rumlet ut av høyttalerne så det ut som vi nærmet oss toppen, men heldigvis, den gang ei. Med sekkepiper til Shoots And Ladders og en litt større begeistring for coverlåter enn jeg har sett fra Korn live tidligere holdt de publikum i lykkerus i halvannen time. Med små innslag gjennom hele konserten fra Metallicas One til We Will Rock You, så det ut som både de udødelige på scenen og de dødelige på "gulvet" hadde det like morsomt. Da undertegnede begynner å bli en mann av alder, så er det ikke alle de nyeste utgivelsene som tilfredsstiller like bra som bl.a. Got The Life og de andre som var på "Korn", "Follow The Leader" eller "Issues". Å sette de opp mot mer ukjente Pop A Pill og Oildale fra "Korn:III Remember who you are" blir urettferdig. Dette så man på mine gjevnaldrende rundt meg også, men likevel så slapp aldri stemningen taket. Jonathan Davis gjør en fabelaktig jobb med å hengi seg til publikummet, tar de med på refrenga enten de vil eller ikke, og det vil de jo, smiler og peker ut folk. På sistelåta i hovedsettet, dubstep samarbeidet med Skrillex, Get Up, får også verdens kuleste og blankeste Alien-mikrofonstativ, av typen H.R.Giger, vist seg frem.

I og med at det ikke er lov å headbange i det landet her ettter kl.23, gikk det kanskje litt fort i svingene mot slutten, noe som var litt dumt for gamlefansen. Her kom endelig godlåta Fallign Away From Me, en setlist med Coming Undone/We Will Rock You/Twisted Transistor/Make Me Bad/Thoughtless/Did My Time/Clown og til slutt allsang av typen formidabel med Y`all Want A Single. Det vil alltid være låter man savner med et band som har produsert hits i 20 år. Derfor må man se seg ganske fornøyd med det man fikk, og man kan faktisk ikke klandre bandet for lyden, leggetida til nordmenn, at det fortsatt var billetter kl.18 på kvelden eller at publikummet besto av litt for gamle og litt for unge til å snu hele Youngstorget på hodet. For det ville Korn isåfall bidratt gladelig med.