ROSKILDE 2010 – Dag 2 – Danmark

Denne dagen var en relativt hektisk dag, da programmet begynte allerede klokken to med techdeathheltene i Meshuggah. Vi fikk servert mye fra Obzen skiva, i form av Electric Red, Bleed, Pravus. Men også "Stengah" og "Straws Pulled At Random" fra skiva Nothing fra 2002. Til tross for at bandet slet med store tekniske problemer gjennom hele konserten, skulle Meshuggah vise seg å levere en helt fantastisk konsert for alle metallfans. Bandet spilte for en mer eller mindre fullsatt arena og leverte en knallkonsert med beinhard teknisk dødsmetall i særklasse. Også på denne konserten var det en enorm moshpit som pågikk hele konserten, og folk fløy bokstavelig talt veggimellom, helt til vaktene fikk satt en stopper for moroa.

Etter en liten pause i programmet hvor man gikk rundt og gjorde seg bedre kjent med området var det klart for grunge legendene Alice In Chains. Selv om bandets opprinnelige vokalist Layne Staley, mannen bak låter som "Man In The Box" og knallalbumet "Dirt" ble alt for tidlig tatt fra oss i 2002, fikk vi fortsatt oppleve bandets opprinnelige gitarist Jerry Cantrell og bandets nye vokalist William DuVall, og dette var en konsert som absolutt ikke skulle skuffe. Vel plassert på tredje rad etter lengre tid i kø, skulle det hele brake løs. Vi fikk servert utallige låter fra "Dirt", det hele braket faktisk løs med "Rain When I Die". Vi fikk også oppleve "Angry Chair", "Dam That River", "Would?" og "Rooster". Men personlig vil jeg si at konsertens absolutte høydepunkt var når bandet fremførte en utrolig versjon av "Man In The Box", en såpass sterk versjon at det kunne fått frem tårer i øynene til selv de hardeste i blant oss. Og absolutt en av de beste konsertene på årets festival, om ikke den beste!

Etter enda mer venting var det nå klart for en av de største supergruppene vi har per dags dato, nemlig Them Crooked Vultures. Som blodfan av Kyuss og Queens Of The Stone Age var det ikke engang et spørsmål om man skulle få med seg denne konserten. Konserten bestod av så si hele deres album med samme navn som bandet. Og vi fikk hitlåter som "Gunman" og "Mind Eraser, No Chaser" servert på rekke og rad. Det er noe spesielt med å se Dave Grohl, John Paul Jones og Josh Homme på samme scene, og i samme band. Noen av vår tids største ikoner i hver sin sjanger samlet på samme scene. En ting som virkelig må komme frem, er det faktum at det er utrolig godt å se Grohl bak trommene igjen, en rolle som kler han utrolig mye bedre enn som gitarist og vokalist i Foo Fighters. En utrolig konsert, med et utrolig publikum. Og når man faktisk har muligheten til å se bassisten fra Led Zeppelin på samme scene som trommisen fra Nirvana og vokalisten i Queens Of The Stone Age, så er det ikke akkurat noe man ikke kan få med seg. Selv om det må sies, jeg er mye større fan av medlemmenes individuelle band enn TCV, rett og slett fordi det er svært få band som slår Queens Of The Stone Age, Nirvana eller Led Zeppelin når det kommer til rock.

Litt mot slutten av programmet bar det nok en gang ut på løpertur, for å få med seg det som var igjen av NOFX. Et av få band som alltid har vært og alltid (stort sett) har holdt seg selvstendige, med sitt eget plateselskap Fat Wreck Chords. Et plateselskap som blant annet har hatt mer eller mindre legendariske band som Descendents, Citizen Fish, Sick Of It All, Subhumans, Rise Against og Rancid. Selv om jeg fikk med meg store deler av Them Crooked Vultures, fikk jeg tydeligvis også med meg noe av settet til NOFX, da jeg ankom konserten idet vokalist Fat Mike introduserte Radio, en coverlåt av Rancid. Etter dette fikk jeg også med meg godlåter som "Sticking In My Eye", "Bottle To The Ground", "Linoleum", "The Separation of Churck And Skate" og det småflaue coverlåten av Champs Élysées. Av det jeg fikk med meg leverte de aldrende medlemmene en fantastisk konsert, som ble avsluttet av at gitaristen som var klart tungt beruset stod på scenen og spilte trekkspill mens alt ble rigget ned. Det var også en ufattelig mengde tungt berusede mennesker på denne konserten, etter at Fat Mike angivelig skulle ha gitt publikum beskjed om "har dere noe på dere, ta det nå til låten "Drugs Are Good" tidligere i settet.

Etter utallige timer på konsert var det denne gangen nok for meg, og det var klart for å ta kvelden for å få med seg alt som skulle spille på lørdagen også.

http://www.roskilde-festival.dk