NEUROSIS – Oslo – Kanonhallen

Da Club Maiden bestemte seg for å slutte å arrangere konserter ble Gunsmoked Entertainment nødt til å finne andre steder å ha konserter, et av stedene de fant var Kanonhallen på Løren i Oslo. De hadde klart å dra i land tre band, alle dypt inni i det som fort kan bli kalt dommedagsmusikk, men er vel mer korrekt kalt sludge metal, black metal og progressive metal.

Første band ute var svenske Kongh. Det skulle egentlig vært A Storm of Light, men grunnet deres planlagte besøk til Oslo seinere i år ble de tatt av plakaten og erstattet av Kongh. Det var ikke nødvendigvis en dårlig beslutning fordi Kongh var i storform denne kvelden, og leverte en konsert som virkelig fikk deg til å tenke på at hvis verdens undergang ville hatt et sound-track, ville det høres ut som Kongh. Musikalsk befinner Kongh seg et sted mellom down-tempo doom og black metal. De som hadde funnet veien til Kanonhallen i tid til svenskene sin konsert var helt uinteresserte til å begynne med, stod langt unna scenen og det var flere folk i klatrestativet utenfor hallen enn foran scenen, men Kongh brydde seg ingenting om dette og leverte en knallgod konsert og klarte også å overbevise flere mot slutten av den times lange konserten at de var et bra band. Bra start på en herlig kveld.

Etter Kongh var det Norges tur til å vise at vi har verdens undergangsmusikk vi også. Representert av hittil veldig ukjente Simms-Watts fikk norsk doom en lærepenge den sent vil glemme. Første sangen de spilte kunne minne om instrumental postrock i gata til Explosions in the sky, hvor de spilte det samma riffet i en halv evighet, det ble selvfølgelig fryktelig ensformig og til tider kjedelig. Neste strofe ut av Simms-Watts var noe helt annet. De dro fram talentet som bor i dem og instrumentene sine og leverte en sang som fikk tankene til å gå tilbake til Black Sabbath sin storhetstid når de strakk noter ut som verst som i Iron Man. Var kanskje ikke helt samme doom preget i Black Sabbath, fordi den siste sangen til Simms-Watts, i likhet med noe av Kongh sin musikk var skikkelig doom musikk. Konserten til Simms-Watts, som varte i en snau halvtime, var en blanding av ensformig instrumental musikk og herlig original doom musikk. Helt grei konsert som var god oppvarming før kveldens hovedband.

Kveldens hovedband var ingen ringere enn sludge metal legendene Neurosis. I fjor leverte Neurosis en skremmende konsert på Hove Festivalen, det ble sagt av flere i publikum at det var rett og slett skremmende å se Neurosis live. Grunnen til det har nok i så mye med musikken i seg selv å gjøre, musikken som befinner seg inne blant alt fra eksperimental metal, prog metal til black metal er ikke så skremmende, det er nok det som blir vist fram på projektor som er det som gjør en Neurosis konsert til en skremmende affære.

Konserten i Kanonhallen var Neurosis sin eneste konsert i Skandinavia i 2008, og det ble i anledningen en ren framføring av fjorårets utgivelse "Given to the rising". Jeg er usikker på hvilken rekkefølge Neurosis valgte å framføre albumet sitt men jeg er sikker på at hver eneste sang fra albumet ble spilt. Albumet som på plate varer i 1t og 10min ble denne kvelden strekt til 1t og ca 25min. Dette ble gjort på en proff måte med litt lengre instrumentale deler og lange pauser mellom sangene. Kveldens høydepunkt var en delt førsteplass mellom Given to the rising og Water is not enough. Mens de tunge riffene kom fra instrumentene og de brutale tekstene ble skreket ut av mikrofonene ble det vist en fin sammensetning av ulver som kom løpendene mot deg i sakte film og svart/hvit. Det mest skremmende som ble vist på projektoren var en ulv som gikk i oppløsning hvor man så at ulven vokste opp som en ballong og så tilslutt så man et blodig lik av den nevnte ulven.

En genial konsert av Neurosis, som helt sikkert skremte en god del av de 450 frammøte i Kanonhallen. Det eneste jeg har å utsette på konserten var et helt vanvittig høyt lydnivå som kunne fått øra dine til å blø av smerte hvis du holdt deg inne i rommet lenge nok, det var sikkert også grunnen til at mange drev og fløy til doene for å lage egen ørepropper.