SOUND YOUR ALARM – Sound Your Alarm

Sound Your Alarm fra vår kjære hovedstad spiller crustpunk og påstår at folk har sammenlignet deres musikk med band som Amebix, Hiatus og Motörhead. Dem om det.
Jeg har ikke, og kommer aldri til å få, doktorgrad i crustpunk. Likevel savner jeg en kvinnelig vokal, jeg lever tydeligvis i en vrangforestilling for jeg trodde disse mann/kvinne duettene var veldig utbredt i crustpunk…
Bandet har ellers alt jeg forventer av crusten; en D.I.Y innstilling og totat uavhengighet, både kjappe låter og treg og grøtete pønk samt tekster som viser at bandet er på kant med regimer, makthavende og andre kampsaker.
Denne utgivelsen inneholder ni spor og klikker inn på 18:08. For å være dønn ærlig må jeg bare si at jeg setter pris på at de ikke haler det ut lengre, skiva bærer preg av at de bare brukte noen få timer på innspillingen, men slik skal det nå en gang være hvis du vil spille ekte crust; kjapt, enkelt og primitivt. Siden låttitlene varierer mellom Norsk og Engelsk gjetter jeg på at tekstene også gjør det, for så lenge vokalisten svelger mikrofonen klarer jeg ikke å få med meg mange ord som kommer ut. Jeg mistenker at låten Lies, som starter sterkt, har noen meget bra riff, men jeg klarer ikke å få klarhet i dette grunnet en produksjon som Darkthrone anno 1992 hadde nikket annerkjennende og smått misunnelig til. Soloen på Med Kald Hånd får jeg heldigvis med meg og den låta blir stående som det følelsesmessige høydepunktet sammen med låta Don't Conform. Låten Maktgal fortjener også å nevnes, her skrur de tempoet opp med stort hell. Til crust å være er jeg imponert over variasjonen gutta får til i løpet av de få minuttene de har til å promotere seg selv her, og selv om jeg liker pønken min litt lysere og mindre deprimerende hadde jeg glatt møtt opp på konsert med disse gutta.
Jeg lar gutta selv få siste ordet: "We aren't famous ex-members of this and that, we are just 5 childhood friends from Oslo playing what we love- crustpunk! Simple and raw…