VYL – Vi snakker toppidrett

VYL – Vi snakker toppidrett

VYL var den aller første trommeslageren vi hadde med i vår Blast Beast serie, men hans intervju mistet vi i forbindelse med rotet vi hadde på nyåret. Derfor tok jeg igjen kontakt med Keep of Kalessin trommisen for å høre om han ville være med. Han var litt gnien og orket ikke svare på de samme spørsmålene, og derfor blir dette et annen variant av Blast Beast intervjuene.

Kok_Vyl_1.gifET – Hva er det som driver deg som musiker?
VYL – Det er først og fremst en indre glød, for å være litt pompøs. . Jeg simpelthen elsker å spille trommer, jeg skjønte straks jeg begynte at dette var det jeg skulle gjøre i livet. Det ga meg mening fra dag en, så målet om å leve av trommene er også en enorm motivasjon.
Gode øvinger er også motiverende, liker når ting fungerer og formen er bra. Vi leker oss mye på øving, og bruker litt tid på å ha det gøy. Så øving er artig og noe man gleder seg til selv om vi pusher hverandre til bristpunktet ganske ofte.
Jeg er utrolig glad i å spille live, og hver gig gir meg energi, så det er virkelig med på å holde motivasjonen oppe – der den skal være.
Feedback er jævlig fett, og kan hjelpe på humøret på en dårlig dag.
Ellers er evnen til å overgå egne prestasjoner en drivkraft, da vi snakker toppidrett:)
Jeg takler ikke å se gode trommiser spille, uten å ha muligheten til å øve innen rekkevidde. Da blir jeg ekstremt rastløs, man kan vel kalle det et slags vinnerinstinkt.

ET – Hvor ofte øver du og hva er essensen i en øving hos Vyl?
VYL – Det er litt forskjellig hvor mye jeg øver, kommer litt an på hva som skjer og hvor vi er. Men tre-fire-fem øvinger i uka med band, hvor jeg øver og varmer opp en time i forkant når jeg har mulighet. Har også perioder der jeg øver mer i tillegg, gjerne to-tre timer med metronom. Ellers øver jeg litt på pad når jeg ser tv eller hører på musikk. Da er det mest rudaments, både hender og føtter, som forøvrig aldri er helt i ro, som sikkert er kjent for alle som har vært i samme rom med en trommis.
Når jeg øver alene er det mye terping og utholdenhet, Sitter stort sett å blaster eller hamrer basstrommer mens jeg stadig øker tempoet på metronomen, prøver å holde fokus på å spille riktig og mest mulig avslappet. Men også her setter jeg av tid til å leke meg litt, så jeg sitter igjen med følelsen av å ha hatt det litt skøy i hvert fall.

ET – Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de 3?
VYL – Jeg syns de 3 henger veldig sammen, spesielt i min spillestil. Det er ikke mulig å groove' i slike hastigheter uten teknikk. Men generelt syns jeg det er viktigere å spille groovey, enn å spille teknisk eller hurtig. Uansett er det viktigste å spille tøft og smakfullt

ET – Hvilke mål har du som musiker? Er det noe spesielt du streber etter og som du ikke har nådd enda?
VYL – Som nevnt ovenfor så er jo hovedmålet å leve av trommene. Men jeg har også et mål om å hevde meg i extreme-metal eliten. Noe som kanskje er nødvendig for å kunne leve av å spille. Jeg driver også og jobber for å få spons fordi JEG ER IKKE SPONSET OG TRENGER SPONS!!!

ET – Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?
VYL – Du må ha talent, du må være målbevist, øve mye og lytte til erfarne fjellfolk, men det gjelder vel generelt for alle som vil bli god til noe. Kjennetegnene for extrem-metallen er vel mye doble basstrommer og blast beats, så man bør inneha en spesiell teknikk som mange andre stilarter ikke utøver i samme grad. Sånn sett bør man ha en interesse for sjangeren for å kunne plukke opp de gode triksene.
Ja, det er kostbart og man blir veldig opptatt av utstyr når man skal perfeksjonere seg. Det kommer stadig nye geniale dingser på markedet som man må ha. I tillegg er det mye forbruksvarer som stikker og skinn og cymbaler (vil noen med god råd eller spons hevde)

KoK_1.jpgET – For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med. Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?
VYL – Det er helt klart verdt all øvingen og ventingen. Jeg gjør jo det jeg liker best.
 Det er jo dager der ting ikke ser like lyst ut og man tenker på å gi faen i hele greia. Men jeg vet med meg selv at det er bare frustrasjon og ikke reelt. Da trenger jeg en porsjon av en av de tingene jeg nevnte på første spørsmål, så er motivasjonen tilbake.  Jeg kan jo ærlig talt ikke gi opp nå. Det blir som om NASA skulle stoppet halvveis til månen og flydd hjem, fordi det skranglet litt i ferja. (Det hadde nok vært en god ide i dette tilfellet ja)

ET – Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?
VYL – Begge deler, men det er vanskelig å se noe stort mer en de som står på første rad, p.g.a. lysene på scenen og mørket i salen. Men jeg hører jo alltid responsen i mellom låtene og det er jo flere partier uten trommer, så da får jeg alltid tid til å suge inn litt inntrykk

ET – Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?
VYL – Jeg har blitt inspirert av uttallige trommeslagere opp gjennom årene; jeg blir sinnsykt innspiret av å se eller høre andre spille, så det blir litt vanskelig å velge ut en og hva jeg ville sagt til vedkommende. Men da vi turnerte med Exodus var jeg så heldig å bli kjent med Paul Bostaph og hadde mange "drumtalks" med han. En knakende kjekk fyr med seriøse holdninger til trommefaget, Han var veldig supportive og raus med superlativene, det inspirerte veldig.

ET – Hvordan takler du det faktum at en person som Dave Suzuki, som egentlig er en gitarist, spiller ræva av de fleste aktive trommeslagerne i verden i dag?
VYL – Det syns jeg er fett, det sier litt om musikkinteressen hans.

ET – Kunne du tenkt deg å bli trommelærer når du blir ”voksen”?

VYL – Ja, har faktisk vært og holdt trommeklinikk på Jazzlinja NTNU institutt for musikk i år, og underviser ett par elever for tiden og syns det er artig arbeid. Det er helt klart et godt alternativ til annen type jobbing.