WACKEN OPEN AIR 2006 – Del 2 – Tyskland

Ja, da har jeg med nød og neppe kommet meg tilbake fra årets Wacken. Det ble en festival bestående av god musikk, knall sol, flotte tyskere og godt med alkohol.

Vi var et følge på fire frekke fyrer som tok flyet til Hamburg, og festivalbussen videre til selve festivalen. Litt bekymret da vi ankom onsdag ettermiddag med temmelig øsende regn, men været stabiliserte seg. Utenom noen byger tidlig på torsdagen var det kun stekende sol. Igrunn slitsomt nok, men bedre enn øsregnet.  

Mer bekymret ble jeg dog da jeg fikk beskjed om at jeg ikke kom inn med pressepasset før torsdag, og fikk oppgitt mulighetene "drikk øl og hold deg våken hele natta", eller "spør noen om du kan campe i hagen deres". Etter endel om og men, mye gåing og mer krangling bestemte jeg meg for å gå rett inn og spørre vaktene om jeg kunne komme inn uten passet. Joda, jeg viser skrivet som skal gi meg pressepass, og går rett inn. Foreslår litt bedre informasjon til de som jobber på festivalen kommende år, man vil vel ikke skremme bort pressen..?

Vel vel, jeg kom meg inn, fant campen vår og brukte resten av onsdagen på å drikke min øl, surre rundt med kjente og ukjente og prøve ut litt forskjellig mat. Godt at de åpner fasiliteter som ølsalg og matboder dagen før festivalen egentlig begynner, så man får litt tid til å speide terrenget.

 

Torsdag

Torsdagens konserter var temmelig uinteressante for mitt vedkommende, men fikk med meg en god del av Scorpions sin konsert. Bandet var så rutinert som man kan forvente av gamle travere, men overrasket ganske stort da de ikke spilte Winds of Change..? Lyden var imponerende god, som på resten av festivalen egentlig. Godt trøkk, men likevel veldig klart lydbilde. Selvsagt noe varierende nivåer innimellom, men det er praktisk talt umulig å unngå på festival med så mange band over så kort tid.

 

Fredag

Det første bandet jeg får med meg på fredagen er Opeth. Jeg har hatt gode erfaringer med bandet de tre ganger jeg har sett dem tidligere, men føler ikke at denne konserten levde opp til tidligere standard. Bandet spilte bra, det er opplagt erfarne gutter, men låtvalget og settingen var rett og slett feil. Noe av stemningen i Opeth sin musikk blir borte når du står på scenen en ettermiddag i fullt dagslys, med tusenvis av festivalgjengere til stede. Det blir ikke bedre da bandet bruker vel lang tid på å snakke om alt og ingenting, samt kjøre i gang en langdryg jam over Damnationmateriale. Definitivt feil prioritering på en metallfestival med et såpass kort sett.

Det neste bandet jeg kikker på er Celtic Frost. Jeg har faktisk aldri hatt så mye sansen for denne musikken på skive, men regnet med god stemning live. Bandet gjør jobben sin, lyden er god og stemningen hos publikum er rett og slett herlig. Selv om jeg ikke kjenner låtmaterialet noe særlig får dem absolutt godkjent. Glad jeg fikk med meg konserten, mulig jeg må prøve å lytte litt mer på skivene før HITS senere i år.

Siste band for min del denne dagen er Ministry. Heller ikke et band jeg har noe særlig forhold til, men det jeg har hørt av dem har vært bra nok til at jeg tok turen. God stemning på denne konserten og, men for min del var ikke konserten spesielt interessant.

 

Lørdag

Det første bandet jeg hadde tenkt til å se denne dagen var Aborted. Småraff death metal, med kvinnelig bassist på fretless bass. For oss instrumentalistnerder ca like fett som å se sin første pupp. Vi presterte dog å blande litt med programmet, så vi trudde vi gikk glipp av dem etter å ha stått i minibank-kø, og gikk tilbake til campen istedet. Akk ja, får se dem når dem varmer opp for Cryptopsy i september!

Et par timer senere er det duket for mer death metal. Morbid Angel står på scena, og folk har kjent sin møteplikt. Kanskje litt merkelig at gutta spiller så tidlig som 16:00, men de kommer absolutt godt utav det. Klassikere kommer som perler på snor, og Dave Vincent gjør en formidabel jobb som frontfigur. Litt synd at gitarlyden ikke var hvassere, så gitarakrobatikken til Trey mista litt av futten. Festivalens nest beste konsert.

Videre tar jeg turen innom metalmarkedet, bruker opp de siste pengene mine, for så å gjøre meg klar for festivalens høydepunkt.

Nervene er smått i høygir, og kroppen min er forberedt på både julaften, sommerferie og bursdag på én gang. 18:45 skal Atheist spille nr fire av totalt syv konserter på sin reunionturné. Enkelte i campen vår reiste ned kun for å se dette bandet, og forventningene er skyhøye. Siden bandet ikke er på headlinerstørrelse spiller de på en av de litt mindre scenene, noe som gjør settingen akkurat passelig intim. Ikke for stort, og heller ikke for trangt, perfekt! Vi ser bandet komme på scenen, og jeg er allerede i høygir. Lurer på om det kunne ha vært en liten klump jeg kjente i halsen der et øyeblikk.. Bandet spiller så bra som de burde, og de har vel strengt tatt ingen låter som er under par. Lineupen på denne turnéen er den samme som på det siste albumet deres, Elements, bortsett fra et par gitarister lånt inn fra Gnostic (bandet til trommis Steve Flynn). Selv om bandet er tight som fy kunne det merkes noe slurv et par steder. Likevel ikke mer enn tilgivelig, især når det er snakk om såpass teknisk musikk og et band som ikke har spilt sammen på 13 år. Settet er godt variert, med jevnt fordelt materiale fra alle skivene, samt en liten jam med bassist Choy og trommis Flynn. Publikum var med fra første stund, og etter konserten skrikes det nok til at bandet kommer ut igjen flere ganger, kaster ut både trommestikker, plekter og et øyeblikk nesten Choy sin bassgitar. Rett og slett legendarisk bra konsert, skyhøye forventninger ble innfridd!

Dette ble den siste konserten for meg i år, og var en perfekt slutt på en herlig festival. Spørs om jeg ikke må tilbake neste år og kikke på Immortal. Tyskland über alles!