THE TREWS – Den Of Thieves

The Trews har høstet stor suksess i sitt hjemland Canada siden deres første utgivelse i 2003 og Den Of Thieves er deres forsøk på å slå igjennom i Europa. De kjører en ganske safe stil med rock som er lett å høre på og ikke krever så mye fra lytteren. De gangene jeg sveiper innom radioen for eksempel, er det mye å høre i denne stilen, og det skulle jo i utgangspunktet bety at det er et marked for dem å slå igjennom på. Problemet er at det finnes en hel haug andre lignende band, flere meget bra norske blant annet, og jeg klarer derfor ikke å spå The Trews som det neste store her i landet i hvertfall.

Platen består av 17 låter, ingen over 4 minutter, og det kan egentlig være en positiv ting her for det gir i hvert fall lytterne litt større variasjon og du rekker ikke kjede deg så altfor mye ved hver låt. De to første er full versjoner av Yearning og So she's leaving uten at jeg helt ser poenget i det i og med at de andre versjonene av disse låtene ikke er mange sekundene kortere, men men..

Yearning er vel den låten på platen jeg tror har størst potensial og kunne sikkert solgt litt som en single utgivelse. Vokalist Colin MacDonald har tidvis en veldig behagelig stemme å høre på, og det kommer meget godt frem på denne låten. Her er den småraspete og avslappet, men allerede på neste sporet blir den litt vel masete. Ellers verdt å nevne er I can't say, en finfin rockeballade og tittelsporet som tidvis minner litt om gammel Pearl Jam.

Men det er én ting som virkelig irriterer meg her. Jeg ser at produsenten her er ingen annen en Jack Douglas (Aerosmith, John Lennon) så kan noen være så snill og forklare meg hvordan overgangen mellom sangene har blitt så sabla rotete?? Mens den siste sangen fortsatt fader ut blir den nye fadet inn, noe som fører til et virrvarr av lyder i noen sekunder. Til og med når du hopper frem til neste låt har dem fått det med, så du sitter en god stund og lurer på hva pokker det er som skjer. Hvis dette er ment å være kult så skjønner i hvert fall ikke jeg det!