SOLSTICE – New Dark Age

Så var vi kommet til den tredje og siste re-utgivelsen av Solstice skivene fra Cyclone Empire. Den siste var miniskiva Halcyon og etter den skjedde det saker og ting i bandet. Trommis Lennaert Roomer flyttet hjem til Nederland. Gitarist Gian Piras sluttet og gikk over til ikke ukjente Cradle Of Filth mens vokalist Simon Matravers forsvant sporløst. En mann ved navn Rick Buddy tok over trommene mens en av bandets roadier, Morris Ingram tok over vokaljobben. I 1999 kom New Dark Age ut via engelske Misanthropy. Deretter fulgte noe turnering og etter en festivaljobb i 2002 var det slutt. Solstice ble oppløst.

Det er sånn som skjer, men nå skal jeg ta for meg New Dark Age, ei skive jeg ble godt kjent med da jeg glemte cd-mappa mi og kun hadde denne på en togtur fra Bodø til Trondheim. 10 timer med Solstice…

Vel, selv om det ble 10 timer Solstice har ikke skiva tatt noen skade av det, for dette er nemlig langt i fra noe dårlig album. Faktisk bandets beste spør du meg!

Skiva inneholder flust av seige, tunge og fengende riff og den er både melodisk og godt variert. Skiva inneholder osgå et veldig godt soloarbeid, gitarsoloer that is! En annen ting jeg liker godt med New Dark Age er de fine melodiene som inneholder både groove og noen flotte vokallinjer og melodiene vekker faktisk nasjonalfølelsen på en snodig måte.

Vokalist Morris gjør en veldig god jobb og vokalen hans er både sterk og god, det er jo ikke noe man klager på. Uttalelsen hans er også god, noe som gjør at man veldig lett henger med på tekstene. Det låter veldig engelsk.

Skiva inneholder lange låter som er godt varierte og derfor blir det da heller aldri kjedelig, det til tross for at også denne skiva er godt over 70 minutter lang. Det var da vitterlig en av styrkene til Solstice, godt variert materiale som gjorde at det aldri ble kjedelig.

Musikken er også helhetlig godt skrevet. Innimellom kommer det noen instrumentaler bestående av akustisk gitar som "løser opp".Det er godt driv over de og de er med på å gjøre denne plata til den behagelige affæren den er.

Tempoet er som på forgjengerne. Det er ikke noe særlig av det, menm i stedet får du rolige, flotte og behagelige låter.

Som bonus på denne får du to coverlåter, The Prophecy, skrevet av Iron Maiden og Tresspass` Stormchild. Begge godt framført.

Nei, dette er nok den beste av de tre slippene til Solstice og også den mest behagelige. Stemmen til den nye vokalisten er bedre og jeg synes også den passer musikken bedre, Gode og flote låter. I det hele tatt, en god plate!!!

Favorittlåt av Solstice: Cimmerian Lifecode – utrolig bra låt!!!!