CADAVER – Necrosis

Norske Cadaver Inc har fjernet Inc fra navnet, og dermed er de tilbake der de startet i 1988. Nemlig med navnet Cadaver. De har også byttet plateselskap siden Discipline, og de har valgt å gi ut sin siste skive på Candlelight istedenfor Earache.

Skiva har fått tittelen Necrosis og det er en mer thrasha versjon av bandet vi får høre på Necrosis enn på forgjengeren Discipline. Kanskje Apollyon og Czral er mer påvirket av å være i Aura Noir enn man skulle tro. Så er det en ting til jeg vil si om Necrosis sånn i starten, og det er at den ikke er så rå og brutal som Discipline, og dessverre heller ikke så rask som nevnte skive. Ved de første gjennomhøringene ble jeg litt skuffet over at både gitaren og bassen var tonet litt for mye ned, og at trommingen var mer thrasha. ”Savner trommingen din fra Discipline jeg Czral”. Men etter at skiva har gått noen runder, så skiftet jeg delvis mening. Lyden er der og den er sinnsykt rå. Den er ”ekte” og det skal Cadaver ha kreditt for. Det er ikke mange som tør å komme med slik lyd. Ikke har de musikk å komme med som står i stil til denne lyden heller. For det er det nesten bare Cadaver som klarer.

En del av låtene har roligere partier enn på den forrige skiva, men uten at det blir dårligere av den grunn. Det er fortsatt veldig fett, og Necrosis vil nok bli en gjenganger i CD spilleren i lang tid framover. Jeg tror det kan bli drittfett live, og ser fram til konsertene på Garage i Oslo dagen før Inferno tar av og på Byscenen i Trondheim 24. april. Glem heller ikke konserten oppe i Tromsø den 23. april. Det er en mulighet dere nordlendinger ikke bør la gå ifra dere.

Av de 9 låtene er det noen som skiller seg ut i mine ører. Og den første er åpningslåta Necro As Fuck. Det er en rask thrasha Cadaver låt med et meget kult gjennomgående riff som er typisk for Cadaver. Andrelåta Decomposed Metal Skin er for så vidt av samme typen, men her er det til og med en melodiøs gitarsolo/parti, og det er vel ikke helt hva vi ventet oss fra Neddo og gutta i et av Norges mest brutale band. Ellers er det Goat Father, Unholy Death og The Etching Cleanser som er de øvrige låtene jeg har valgt meg ut.

Masse god death metal med thrash inspirasjoner er hva Neddo, Czral, Apollyon og Balvaz gir oss med Necrosis. Apollyon har vel fremdeles den ondeste og ”stygge” vokalen i landet. Czral er en av de aller beste trommisene i landet. Og sammen med riffene til Neddo og Balvaz, blir det bare helt nydelig på en rå og brutal måte. Necrosis må du bare ha i samlinga, basta bom.