RED HARVEST – Bergen – Bergen – Hulen

Bilder av UME.

Før jeg begir meg inn på Red Harvest skal jeg uvillig ofre et noen ord til oppvarmingsbandet ”black hole generator”.Fordelen med å anmelde noe er at man blottlegger all subjektivitet anmelderen skulle sitte inne med, noe som innenfor annen form journalistikk er fy fy. Når en anmeldelse er en meningsdannelse av skribenten åpner det for kreativitet  og høyverdig bruk av godsmurte adjektiver og metaforer/sammenligninger. Det er her ”B.H.G” kommer inn i bildet.

Dette bandet startet opp som ett enmanns prosjekt i 2006 med Bjørnar E. Nilsen, men det tok ikke lang tid før interessen ble vekket av andre musikerere som Dreggen (Deathcon/Aeternus). Jeg har bare hørt det som ligger på deres myspace, og jeg syns at det var ganske så tøft, så jeg var spent på hvordan dette var live. Huff, så jæ…g skuffa jeg ble. Det eneste positive jeg kan si er at vokalist Bjørnar begynte veldig bra med noe ballerøskende skrik, men så forsvant plutselig det, og det var hverken balle eller røsk igjen. Jeg må og si at jeg begynner å bli lei en del av disse metal-klisjeene, det er supert hvis det er gjennomført riktig, men å kalle en sang for ”the screaming skull” og uttale det med den  grimmeste stemmen man klarer begynner å bli litt for teit. Musikken var til tider ubehagelig kjedelig og lydbildet forsvant i masse uforklarlig rot. Jeg er vanligvis glad i blandingen black og death metal, men BHG gjør det bare på samme måte som vi har hørt utallige andre band har gjort det i over 10 år nå. Så vidt jeg har forstått så er de ikke noe særlige liveerfarne som band enda så det er mulig at de vil bli mer spennende når de blir mer sikre på seg selv, men akkurat nå er jeg veldig usikker på hvem sitt svarte hulle de vil generere.

Fra disse ikke fullt så positive ord skal jeg hoppe over til den andre siden av negativitet/positivitet aksen. Red Harvest er rett og slett et deilig liveband. De gjør seg helt fantastisk på skive, det samme gjør de på en scene. Deres godt over 10 år lange erfaring som industriell metal musikere gjør dem sylskarpe både visuelt og lydmessig. Alt stemmer, fra behagelig dødsvokal til mer sangbasert vokal, kjappe trashmetal trommer til suggerende doom riff. De spilte masse låter fra det siste kritikerroste albumet ”a greater darkness”, og det fungerte knall bra. Siste del av settet var preget av eldre låtmateriale som fra den fantastiske skiva ”sick transit gloria mundi”, noe om gleder en gammel fan sitt hjerte. Til tider låter RH så ufattelig mektig, som om du skulle få verdens verste juling av smelteverket på Odda. Jeg liker bevegelsen mellom ekstrem metal og tunge elektroniske samplinger, og i Norge er Red Harvest kanskje de beste innenfor dette. Oppmøte på Hulen var veldig bra, sånn passe fullt, og alle så ut til å kose seg.
Avslutningsvis dro de i gang med  hva fotografen kalte for ekstremetallens svar på Stomp. Et gedigen lykkerus av trommer, samples og tunge riff. Nei, det er bare å komme seg ut og se Red Harvest for de som ikke har sett de.
Makan skal du lete lenge etter.