TRAIL OF TEARS – Existentia

Mye skjedde rundt TOT på slutten av fjoråret, men det skal jeg huke tak I Ronny til å fortelle mer om, her og nå velger jeg å fokusere på Ronny`s siste skive, Existentia. Det har aldri vært noen stor hemmelighet at jeg setter pris på skivene til Trail Of Tears og jeg husker fortsatt godt da jeg kjøpte bandets debutskive hos Åge (RIP) på Rockin. Mye har skjedd siden den gang, musikalsk altså, men en ting forblir den samme, ny skive fra TOT betyr kvalitet!

 

Existentia fortsetter ganske enkelt der Free Fall Into Fear slapp. Med andre ord, du får ingen overraskelser her, men du får en utrolig bra skive fra et band som fortsatt har til gode å skuffe meg. De startet som et gotisk metallband og er det fortsatt på mange måter, men siden Disclosure in Red er de blitt atskilig mer å brutale, de har ikke lenger en fast kvinnevokalist, hun er byttet ut med mektige Kjetil Nordhus og ikke minst, kvaliteten er løftet.

 

Existentia skiller seg egentlig ikke så mye ut fra forrige slipp, men en ting jeg vil nevne som er bedre denne gangen er kraften i produksjonen og lyden. Det låter skikkelig massivt og jeg er imponert over hvor rått det hele låter. Så fyldig og bra.

En annen ting jeg roste bandet for sist og også gjør denne gangen er måten de blander vokalene på. Du blir servert brøling, manlig renvokal og kvinnevokal her og måten de har inkorporert de forskjellige vokalene på er rett og slett imponerende. Jeg er ikke overimponert av det kvinnemennekset som synger på Existantia, men når hun synger sammen med Kjetil eller Ronny høres det flott ut. Men det betyr heller ikke at jeg ikke liker henne, hun har en god stemme, men det blir litt mye tidvis. Godt eksempel på hvor bra hun kan gjøre det får du på Empty Room, en fantastisk flott låt som jeg storkoser meg med. For øvrig en av de mer down-tempo låtene på skiva. Det er en annen ting jeg liker, blandingen av kjapt og mer rolig materiale. Musikken er godt variert og det er få eller ingen dødpunkt å spore. Alt i alt, du får Trail Of Tears her…

 

Nei, liker du det bandet har gjort før liker du også dette, verre er det ikke. Trail Of Tears anno 2007 er og blir genialt. Og ja, jeg kommer nok til å kose meg mye med denne skiva framover!!!