GALLOWS med dobbelkonsert i Trondheim (30/4)

 

GALLOWS

+

MAGEPLASK

+

DISCO VIOLENTE

+

THE HEX

 

C.C. NOK 250,-

18 år leg plikt

Første band går på scenen klokken 21:15.

 

Klokken 20:00 spiller GALLOWS på Kultursenteret ISAK på arrangementet SJOKKFESTIVALEN 2011. Denne konserten har fri alder og er rusfri.

 

De kan krediteres for å ha startet den andre bølgen innen britisk hardcore/punk, de er et av de beste livebandene i moderne tid, og de står bak en av de største svindlene i moderne musikkhistorie. 30. april avlegger Gallows Byscenen og Trondheim et overraskende, dog meget velkomment besøk. Gjør deg klar for et halsbrekkende, kompromissløst og brutalt fengende show.

Norsk og britisk musikkpresse gikk nærmest av hengslene i omtalen av britiske Gallows’ andrealbum "Grey Britain" da det kom ut i mai 2009. Bandet ble omtalt som det viktigste som hadde skjedd britisk punk siden Clash og Sex Pistols, og hadde allerede et fantastisk live-rykte samt et nesten like hypet debutalbum bak seg. Men ikke alle var like fornøyde med "Grey Britain" – så langt i fra. Hvorfor?

Knallhard hype fra starten Gallows’ historie startet i Watford i England i 2005, med besetningen Frank Carter (vokal), Stephen Carter (gitar), Stuart Gili-Ross (bass), Laurent Barnard (gitar) og Lee Barratt (trommer). Bandet pådro seg raskt et sterkt live-rykte, og store forventninger kulminerte i debutalbumet "Orchestra of the Wolves", som ble gitt ut i Storbritannia i september 2006. Brett Gurewitz fra legendariske Bad Religion omtalte utgivelsen som "Det beste hardcorealbumet siden Refused’s The Shape of Punk To Come", og valgte å gi den ut på sitt label Epitaph i USA året etterpå. Gallows ble knallhardt hypet i kjølvannet av slippet, og vant blant annet Kerrang!s "Best Newcomer 2007" og toppet NMEs Cool List 2007.
Musikalsk surfet Gallows delvis på den samme bølgen som Biffy Clyro, Rolo Tomassi, Enter Shikari og Bring Me The Horizon frontet med moderne blanding av punk og hardcore, dog med en helt egen touch og mer brutalt og kompromissløst sound. Kort sagt – forventningene ble skyhøye for hva som skulle komme.

Den store svindelen "If I said I wasn’t scared, I’d be a fucking liar…" Frank Carter’s ord på "I Dread The Night" fra "Grey Britain", kan tas ut av kontekst og leses som: "Seriøst, gutta, hvis dette ikke selger stort så er vi fucked.", med henvisning til den sinnsyke avtalen Warner Brothers gjorde med Gallows i mars 2009 på utgivelse av det kommende albumet. Selskapet ønsket en reprise av de lettspiselige punk/rock-suksessene til Green Day og My Chemical Romance, og ga Gallows en million pund (!) i forskudd for å få gi ut "Grey Britain". Til tross for fantastiske kritikker og allverdens sommerfestivaler frådende i bandets fotspor, kan ikke dette karakteriseres som noe annet enn en gigantisk feilinvestering. Albumet solgte kun 50 000 eks, og singelen "The Vulture (Acts 1 & 2)" nådde ikke høyere enn 147. plass på den britiske singellista. Frank Carter innrømte allered i promoteringen at "Vi er britisk musikkindustris største tabbe", og klarla at de ikke hadde tenkt å føye seg etter arbeidsgiverens ønsker – i stedet lagde de en punk-svindel a la Sex Pistols tre label-bytter på et drøyt halvår, dog av ganske andre dimensjoner. Dette var en perfekt strategi for et band av generasjonen hardcore/punk 2.0. De tok pengene, fikk turnere verden rundt, og lagde et album så brutalt at ingen kunne beskylde dem for å selge ut. De brøyt til slutt med Warner i desember 2009, med både bankkontoen og kredibiliteten intakt.

UK’s sinteste band! Men la oss avslutningsvis dvele litt ved hvor fantastisk et band Gallows er. "Grey Britain" ble kåret til årets plate av Kerrang!, og Dagbladet skrev her hjemme : "Gallows gjør på mange måter det samme for punken som Mastodon har gjort for moderne metal: Det handler ikke om å resirkulere gamle idéer, men snarere om å skape nye regler. … kvintetten går til frontalangrep på medborgere, monarker og samfunnstopper. Deres bekmørke betraktninger om latskap, grådighet, korrupsjon og forfall er både fascinerende, skremmende og ikke minst utrolig velskrevet." Samtidig som de er Storbritannias sinteste band, spiller Gallows en meget velspilt blanding av britisk, amerikansk og europeisk hardcore. De kan til tider høres ut som totalt kaos og anarki, og i neste sekund være like stramme som Rage Against The Machine.

Har du et snev av affeksjon for hardcore/punk, og har noe til overs for band som Black Flag, Discharged eller norske JR Ewing, eller noen av nevnte søttitallspunkband, bør du skamme deg om du ikke skaffer deg billett til Byscenen 30. april. Det kan fort bli den svetteste kvelden siden det forrige bandet som kan måle seg med Gallows i sjangeren; Sex Pistols, var innom Samfundet i 1976.