SALVATORE AMORE (Sexy Police) – Det skal være artig å spille i band

En trommeslager vi i Eternal Terror lenge har hatt lyst til å ha med i vår Blast Beast serie, men som alltid av en eller annen grunn havnet i "neste gang-bunken", er Alessandro Elide. Alessandro er mest kjent som trommisen i Manifest, men har også i den senere tiden også traktert trommene i Griffin og i Sexy Police. Det er i forbindelse med sitt virke i Sexy Police vi tok tak i ham og det må for ordens skyld nevnes at her spiller han under pseudonymet Salvatore Amore.

Hva er det som driver deg som musiker?

Det er vel den generelle kjærligheten til musikk og trommer tenker jeg. Det er også et ønske om å bli en bedre musiker både musikalsk og teknisk.

Og så er det kicket en får av å stå på scenen når alt klaffer og energien i publikum er på topp, det er få ting som slår den følelsen.

Hvor ofte øver du og hva er essensen i en øving hos Salvatore Amore?

Jeg kan ikke skryte på meg for mye egenøving om dagen, og det har vel vært slik de siste par tre årene. Grunnen til det er at jeg er involvert i veldig mange forskjellige band og prosjekter som er aktive på både livefronten, låtskrivningssiden og innspillingsbiten. Til gjengjeld blir det i perioder veldig mye bandøvinger, og jeg synes det uansett er den beste måten å utvikle seg på som musiker.

Det blir hvert fall to til fire øvinger i uken med forskjellige band, til tider blir det øvinger hver dag, og gjerne et par øvinger om dagen i de mest ekstreme periodene.

Når en jobber fullstilling i tillegg blir det ikke så mye tid og energi igjen til egenøving.

Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de 3?

Jeg er en trommis som i utgangspunktet kommer fra grooveskolen, så dette punktet synes jeg helt klart er viktig. Du kan være så teknisk og hurtig du bare vil, men om du ikke har groove i bunn så mener hvert fall jeg at ting ikke kommer til å låte så bra. Da det er sagt opererer Sexy Police i en sjanger der de to andre punktene også er ekstremt viktige. Jeg er langt fra utlært i Grindcore utrykket på trommer eller ekstrem metall generelt, og pusher meg selv hele tiden til å både bli kjappere og mer teknisk. Og da er det bare en ting som hjelper; øving, øving, øving…

Hvilke mål har du som musiker? Er det noe spesielt du streber etter og som du ikke har nådd enda?

Har vel alltid hatt en drøm om å kunne livnære meg på musikken, men dette viser seg å være ekstremt vanskelig i en by som Trondheim. Trondheim er en typisk "bandby" og om en skal leve av å være trommis her må en vel helst slå igjennom med et eller annet band. Hadde jeg flyttet nedover til Oslo tror jeg dette ville vært langt enklere da størsteparten av bransjen er samlet der, men det er ikke noe som kommer til å skje med det første da jeg trives veldig godt i barteby.

Ellers hadde det ikke gjort noe å komme seg på litt flere turneer i utlandet, det er der jeg har hatt de absolutt største opplevelsene som musiker.

Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?

Det å spille trommer må vel være en av de dyreste hobbyene som finnes, og kanskje spesielt innen metall sjangeren da trommiser her som regel bruker en del mer utstyr enn den gjengse pop/rock trommisen. Stikker, skinn og cymbaler er forbruksvarer som må skiftes ut jevnlig og det går mange tusenlapper på dette i året.

Skal du bli en habil og god trommis innenfor extreme metal må det selvsagt massevis av øving og dedikasjon til. Extreme metal er også en sjanger der trommene som regel skal være ganske tekniske og det tar lang tid å øve seg opp på et akseptabelt nivå. Men i tillegg synes jeg det er viktig å utforske andre sjangere enn extreme metal for å bli en bra trommis, skal du få en egen identitet og stil som trommeslager innenfor sjangeren er det kanskje nettopp de tingene en plukket opp fra rock, reggae, prog, jazz osv. som er med på å definere din egen stil.

For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med. Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?

Når jeg begynte å spille seriøst trommer på begynnelsen av videregående øvde jeg gjerne sju timer om dagen, av og til spilte jeg en times tid før jeg dro på skolen om morgenen. Dette er helt klart ting som har bidratt med å gjøre meg til den trommisen jeg er i dag, og skal du bli en bra trommis tror jeg det er viktig med en slik type dedikasjon.

Tanken om å slutte helt med tromming har aldri slått meg, men jeg har vert drittlei andre faktorer som spiller inn til tider. Bransjen, produsenter og musikerkolleger som ikke klarer å holde avtaler, ikke svarer på mail, ikke tar telefonen og ikke reagerer på SMS-er kan være utrolig frustrerende til tider. Noe annet som er irriterende er folk som prater mye og høyt, men som ikke handler. Pretensiøse mennesker innenfor band og bransjen som egentlig ikke får til en dritt er ofte en gjenganger.

Derfor var det en lettelse å begynne å spille med Sexy Police; Bandet består av en gjeng musikere med noen år på baken og erfaring fra alle sider ved det å drive band. Her handler det stort sett kun om å ha det gøy med musikken på øvingslokalet og konserter, og det er slik det skal være. Det skal være artig å spille i band…

Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?

Prøver å konsentrere meg 100 % på det jeg skal gjøre, men om et band er ordentlig innøvd og har rutine på det de gjør går det litt automatikk i ting. Om i tillegg det scenetekniske aspektet ved en konsert går knirkefritt kan en konsentrere seg om ting som sceneshow og lignende. Har en opparbeidet seg dette er det ingen problem med å få med seg stemningen ute blant publikum, og det er også da det absolutt er mest behagelig å spille.

Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?

Det er et vanskelig spørsmål da det har vært så utrolig mange som har inspirert meg opp gjennom årene, men kan nevne de viktigste; Bill Ward, Ian Paice, John Bonham, Bill Bruford, Mike Portnoy, Dave Lombardo, Danny Carey, Gavin Harrison, Igor Cavalera, Thomas Haake, Morgan Aagren, Terry Bozzio, Derek Roddy, Sean Reinert, Gene Hoglan og Mikkey Dee.

Den som kanskje fikk meg til å satse på trommer er vel Bill Ward. Når jeg så Black Sabbath Paris 1970 bootlegen for første gang fikk jeg helt bakoversveis.

Har ikke anelse om hva jeg hadde sagt til han om jeg traff han noen gang, sikkert noe dumt som "Do you like beer Bill?"

Hvordan takler du det faktum at en person som Dave Suzuki, som egentlig er en gitarist, spiller ræva av de fleste aktive trommeslagerne i verden i dag?

Synes det er helt fantastisk at det finnes slike musikalske talenter. Slike mennesker inspirerer til å pushe mine egne grenser framover, og gir meg lyst til å bli en enda bedre musiker.

Kunne du tenkt deg å bli trommelærer når du blir "voksen"?

Siste halvåret har jeg faktisk begynt å gi trommetimer. Det har absolutt gitt mersmak, da en ser relativt kjapp utvikling hos en elev som er dedikert, og da må jo en gjøre et eller annet riktig. Når en skal gi trommetimer må en ta et dypdykk i egne kunnskaper og dette fører til at en selv blir en bedre trommis. Dette er noe jeg har lyst å fortsette med, og om det er noen som er interesserte i å ta trommetimer hos meg er det bare å sende meg en e-mail på alessandro_elide@hotmail.com.