HØSTSABBAT 2024 – anmeldelse dag 2

Anmeldt av Kamilla S.
Bilder: Jonathan Mazin

samt mange av de man kan finne på strømmetjenester og plate allerede. Stemningen er akkurat der den skal være for å sette dagen; musikken er god, men stemninga er jovial og ikke for alvorlig. Her har publikum og band det gøy sammen.

Så fikk skribenten her av uforutsette grunner ikke sett en del band deretter, noe som er trist for Träd, Gräs och Stenar har stått høyt på ønskelisten! Det vises også bilder av crowd-surfing til Häxer og meldinger om at dette var helmaks.

Men jeg kom meg tilbake for å rekke avslutningsrekka på festivalen. 

To minutter ramlende inn dørene til Feral Nature sin konsertstart, i et proppa lokale og så var vi i gang igjen! Det er noe eget ved å bli body-slammet av vokalisten når man står på absolutt bakerste rad mens det fremføres vokale prestasjoner som er av en annen verden. Musikken er minst like god live som på skive, og vokalisten er bokstavelig talt over hele lokalet; på bord, krypende mellom publikum, hengende fra taket, i moshpit og surfende over publikum på alle mulige vis. Her tar bandet fullt ansvar for hvordan vi skal være til stede, og det smitter! Dette er uproblematisk helgas høydepunkt og jeg skulle gitt mye for å se dem igjen allerede i morgen!

Bilder fra dag 2. Bildene kan ikke brukes uten fotografens tillattelse

På kapellet starter Purple Hill Witch kort tid etter, så det er bare å løpe videre. Dette bandet har vel på mange måter vokst opp sammen med festivalen i seg selv. Derfor er det ekstra gøy å se dem på hovedscenen som kler dem ufattelig godt. De har jo nylig spilt inn ny plate som vi venter i spenning på, og nå fikk vi jo sniklytta litt til det nye materialet. Det holder absolutt mål. Etter å ha sett dem for mange år siden spille en Witchfinder General tribute klarer jeg ikke la være å høre det i alle sangene deres. Måten vokalen vrenges og hopper mellom toner på er spot on, og spillingen sitter godt for alle på scenen. Om dette blir husbandet til Høstsabbat er jeg mer enn godt fornøyd med det!

Jeg hadde sett frem mot The Body & Dis Fig, men det ble en glemmesak da det var kø for å i det hele tatt komme seg ned. Så et sted med litt sikt og grei lyd var nok bare en fjern drøm.

Inter Arma var kveldens headliner. Death metal fikk også litt representasjon i helga der. Den grove og dype vokalen, kombinert med blastbeats spiller hentesveisen av enhver som krysser scenen den neste timen. Ekstra kudos for vokalisten som skygget banen og la seg langflat (bokstavelig talt) under de lengre dragene uten vokal. Bandet virker som de også gjør en del coverversjoner både på innspilling og live. Nå var det sent på kvelden, men jeg er temmelig sikker på at vi fikk litt Hot for Teacher inni der til og med! Absolutt ingenting feil med det. Et artig avbrekk skader ingen. Alt i alt en ganske ok konsert. Ikke helgens beste, men veldig solid likevel.

Jeg liker alt i alt stemningen Høstsabbat leverer, også i år, men jeg må innrømme at det er litt demotiverende å ikke fått se 50% av bandene uten å klemme seg inn på første rad. Kanskje de skulle beholdt den større scenen de hadde i 2023 og gjort mine i krypten. Det hadde også gitt kunstutstillingen en sjanse til å få den plassen den fortjener med en belysning som gjør det mulig å observere. Men jeg har fått mye ny musikk i spillelistene mine, og jeg er allerede klar for en Høstsabbat 2025!