LARVIK GITARFESTIVAL 2013

Det finnes mange nisjefestivaler rundt i dette landet. Noen for en hver smak, noen viktigere enn andre mener noen. I Larvik i Vestfold fant en lidenskapelig gjeng ut at det var på tide med en skikkelig gitarfestival som slår vingene over de fleste sjangere innen musikken. Det er 4. året LGF blir arrangert og det er store og kjente navn på plakaten. Vi får servert artister som Knut Reiersrud, Ledfoot/Ronni LeTekrø, John Norum (Europe) med søster Tone Norum for å nevne noen. Jeg skal komme tilbake til en del av artistene som opptrådte under årets festival litt senere, men først la oss høre litt hva pådriverne bak LGF har å si på noen spørsmål:

 

Hvem er dere som arrangerer, og er dere alle lidenskapelig opptatt av gitar og musikk?

Arrangører er 5 gitarlærere og 2 "musikkhuer". Vi er alle svært opptatt av musikk i alle sjangre.

Hva fikk dere til å starte opp festivalen?

I mangel av en god gitarfestival i Norge som dekker flere sjangre og har en god messedel.

Hva går dere ut i fra når dere booker artister?

At gitar må være en del av besetningen. Både etablerte og ferske artister som spenner over flere sjangre (rock, jazz og klassisk).

Har dere noen samarbeidspartnere som betyr mye for at det skal gå?

Goodwill fra Kulturhuset Bølgen, noen lokale sponsorer og i år var Gitarhuset.no hovedsponsor.

Hvordan har besøket vært de årene det har vært arrangert? Fornøyde? Større forventninger?

Vi er fornøyde med en jevn økning. På sikt ønsker vi å booke større utenlandske navn.

Fortell litt om Larvik og musikkmiljøet generelt der.

Siden 70 tallet har Musikkhuset i Larvik avlet flere kjente band. Vi har også Larvik kulturskole som tilbyr musikkundervisning til barn og ungdom. Thor Heyerdal videregående skole kan skilte med musikklinje.

Hva er planene videre?

Vi jobber med et stort navn for neste år. Da fyller LGF 5 år. Videre vil vi bare komme med en oppfordring til alle som spiller/lytter/underviser gitarmusikk til å støtte opp om festivalen. En nisjefestival som denne er tung å drive i Norge. Jo fler som støtter, gir større mulighet for større navn i årene som kommer!

                       

Som nevnt tidligere har LGF satt seg som mål å kunne tilby noe for enhver smak. I år var det en god spredning innen sjangere, men likevel ikke.

Messen

Messen er også et trekkplaster. Vinylen er på full fart tilbake i butikker og hjem etter noen års ventetid til den moderniserte utgivelsen av musikkmateriale visste seg og ikke klarte å overleve nettbasert streamingtjenester av musikk. Vinyl vil nok aldri klare å matche streaming eller nedlastning, men trofaste samlere og de som er glad i god lyd og nostalgi sverger til vinylen. Også en del artister liker å få utgitt sin musikk på vinyl. På messa får du ALT! Her finner du noe til alle. Også i formatet CD. Verdt å ta turen for å bla gjennom de utallige covrene som lukter gammel morro og vekker minner.

Artistene

Fredag kveld på Bølgen i Larvik, utsikt utover fjorden i solnedgang og forventningsfulle folk som koser seg med diverse innhold i glassene sine. Stemninga må sies å være der. Man sitter og venter på John og Tone Norum. Søskenparet er på en liten turnè og har tatt seg tid til å stoppe innom Larvik. Med seg har de en 2. gitarist/backing vokalist. Trioen bestiger scenen med vakre Tone i spissen. Vi får servert mange klassikere fra forskjellige tiår med sitt eget sound. Visesangere, hvis man kan kalle det det er ikke noe som skiller seg merkbart ut for meg, men samtidig merker du at det er noe med trioen som gjør at du trives der du sitter. For veldig mange av de oppmøtte var dette en liten reise til da de var "yngre", noe som sikkert settes pris på når man har muligheten. Et populært bekjentskap var det hvertfall.

Lørdag er hoveddagen på LGF. Et langt program skal fordøyes, men personlig har jeg stor appetitt for denne dagen. De første ut for dagen får jeg desverre ikke mulighet til å overvære, det være Hot Club De Norvege og Duo Gvito.

Min første konsert for dagen blir Knut Reiersrud. En mann/gitarist/artist jeg har lenge beundret for hans talent for instrumentet. Dette er ikke første gangen han er på LGF, men jeg vet at han trives godt der og liker å bli invitert. En mann med flere forskjellige gitarer på scenen gir et inntrykk av at han har litt å tilby. Og det har han til gangs. Det er ingen "understatement" at han er en av Norges beste gitarister og han har et imponerende spekter på hva han kan spille. En veldig god tone med publikum har han og med vittige historier bak de forskjellige stykkene han spiller så blir dette en veldig artig og inspirerende opplevelse for de oppmøtte.

Det tar ikke lange tiden før neste konsert er i gang, nå med Eivind Aarset. Aarset er en meget erfaren mann i musikken, både innenlands og internasjonalt. Utallige samarbeid med forskjellige artister og egne utgivelser innen jazz har gitt han et respektert navn i jazzverden. Med hans helt unike stil skaper han en atmosfære i salen som får meg til å føle meg som en vektløs gjenstand i en Pink Floyd video. Med seg har han en data, et stort slektstreff av effektpedaler og gitaren sin. Alene klarer dette å skape et stort lydbilde, men han har også med seg et band. To trommesett, og det skal sies at de to bak settene er ganske anvendelige til mer enn bare å spille trommer. Bassisten gjør også en meget god jobb og det er moro å se hvordan de spiller sammen i en setting som er ganske ny for meg. Eksperimentell/psykedelisk  opplevelse som jeg fint tar med meg videre i min musikkverden.

Helgens største forventning har jeg til Ledfoot og hans opptreden med Ronni LeTekrø. Tim Scott McConnell som er Ledfoot`s egentlig navn er blitt en kjenning rundt om på Norges klubber og utesteder. Han har bodd i Norge i flere år nå og spilt mange steder og gjort noen opptredener blant annet for Fretex med sangen Hope. Uansett, han har tatt med seg seg følgesvenn fra indreland, Ronni LeTekrø, selvfølgelig kjent fra TNT. Akkurat hva de mener selv de får ut av dette samarbeidet vet jeg ikke, personlig liker jeg Ledfoot på egenhånd. En litt sliten utgave av Tim Scott entrer scenen med et stort vinglass. Jeg har sett han freshere før må jeg få lov til å si, men når han spiller er det som forventet. Den melankolske stemningen er der og låtene er fantastiske. Etter en liten stund kommer den enda tynnere gitaristen på scenen, med en vinflaske. Og det er her jeg mister tråden litt. Ingen skal så tvil om at LeTekrø er en særs dyktig gitarist, men for meg blir det egentlig bare et forstyrrende element i denne sammenhengen. For høy lyd på sologitar drar bort lyden til Ledfoot for min del. Noen steder kan det være kult med det som blir gjort med sologitar, men i det hele så nei. Men konserten er en fin opplevelse med mørke ulykkelige sanger fra hovedpersonen som nyter vinglasset sitt. Publikum virker godt fornøyd med det de har sett og duoen på scenen takker for seg.

Headliner for festivalen og kveldens siste band er i en helt annen gate enn hva vi har fått se tidligere i dag. Det er nemlig Prog-/Powermetal bandet Pagan`s Mind fra Skien som skal avslutte kvelden. Og det avsluttes med et helvetes trøkk og perfeksjonisme. Gutta i Pagan`s Mind har rykte på seg for å være svært dyktige musikere og de har et stort navn i Europa. Og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Som mye annen metall så er det noe som er mer pop i utlandet enn i selve landet de kommer fra (ofte Norge). Men nå har de tatt seg tid til LGF og det er veldig bra! Salen fylles opp av nye og gamle fans. Og la meg bare si at lyden er meget bra. Og godt er det, for denne musikken må du ha bra lyd for at du skal få frem alle faktorene i lydbildet. Det er så tight og proft så det er rett og slett morro å se på. Synth og gitar i flytende harmoni som fyller hverandre ut på en veldig bra måte med stødige trommer, bass og en meget kontrollert vokal.. Man merker lett at bandet har spilt en del sammen og liker godt det de driver med. Og med stort talent og mange fans rundt om i Europa så ville det vært rart hvis man ikke trivdes. De gir fra seg nye og gamle låter og det er en impulsiv stemning i salen. Med dette blir det en veldig bra avslutning på denne dagen og man kan tusle tilfredsstilt ut en deilig sommerkveld med tinitus og gode opplevelser.

 

Søndag er en kort dag med to artister på plakaten. Gjermund Titlestad og Mhoo er festivalens siste opptredener. Undertegnede fikk ikke vært tilstede under søndagens konserter.

Så med det var årets festival unnagjort. Neste år er altså 5-års jubileum og det blir spennende å følge hvem som vil dukke opp på neste års plakat. Vil du ha en rolig, godt organisert festival med mye god musikk og flott beliggenhet så vil jeg absolutt anbefale deg å ta turen ned til Larvik og Bølgen neste år. Vi gleder oss og sees!