WHITE LIES på Samfundet/Storsalen (24/10)
- Posted on 22-10-2011
Mandag 24. oktober 2011 – Trondheim/Samfundet-Storsalen
UKA 11
WHITE LIES
C.C. NOK 300,-
18 år leg plikt
Paralleller til både The Killers, Joy Division og U2 har blitt tatt i bruk for å beskrive deres mørke, men samtidig oppløftende indierock. 24. oktober inntar White Lies Storsalen for å gi UKEpublikummet en magisk konsertopplevelse.
Det britiske bandet, som opprinnelig het Fear of Flying, består av trioen Harry McVeigh, Charles Cave og Jack Lawrence-Brown. White Lies oppsto i 2007 da bandmedlemmene i Fear of Flying følte at både de og musikken vokste ut av navnet de hadde spilt under siden ungdomsskolen. Vokse gjorde musikken absolutt, og allerede før utgivelsen av debutalbumet høstet Londontrioen lovord for arbeidet sitt. Låter som To Lose My Life, Death og A Place To Hide skulle gjøre verden oppmerksom på den britiske indie-stjernehimmelens nye tilskudd.
Deres første album, To Lose My Life…, kom ut i 2009 og høstet umiddelbart gode kritikker. Det bråpopulære albumet toppet hitlistene foran artister som Lady Gaga, The Script og Kings of Leon. Platesuksessen ble fulgt av en turné med utsolgte konserter over store deler av Europa og opptredener på festivaler som Roskilde, Rock Werchter, Glastonbury og Isle of Wight. Etter den vellykkede turnéen så bandet liten grunn til å hvile på laurbærene, og startet arbeidet med oppfølgeren Ritual som ble utgitt i januar i år.
Når White Lies inntar Storsalen 24. oktober, er det for å lede UKEpublikummet inn i indierockens verden. Konserten er en eksklusiv opptreden på en såpass intim scene, før bandet legger ut på en større stadionturné i november med låter fra begge albumene på repertoaret. Den musikalske fargepaletten er utvidet fra det man kunne høre på debutalbumet, og den melodiøse fremtoningen har fått følge av elektronikainspirerte toner. De nye låtene handler i stor grad om kjærlighet, og musikken er ikke så mørk som på det første albumet. Når det er sagt, hva kler vel en sen oktoberkveld i Trondheim bedre enn mørk og melankolsk indierock?