REBELLION FESTIVALS 2011 – Blackpool

Rebellion Festivals finner sted i Blackpool, England, halvannen time med tog fra Liverpool og drøye 3 timer med tog fra London og varer i hele 4 dager.

Festivalen har tidligere bært navnet Holidays In The Sun og Wasted, og 2011 var festivalens 15 års jubileum. Kombinert med Punkens 35 års jubileum lå det i kortene at det var duket for en helvetes feiring!

Festivalen finner sted innendørs og varer i hele 4 dager, med 6 scener og band som spiller hele dagen, så det sier seg selv at det er nok å ta seg til, og at det er umulig å få med seg alt.

Vi ankom Liverpool Onsdag 3. August dagen før festivalen og var på plass i Blackpool på ettermiddagen første festivaldagen, 4. August. Allerede hadde festivalen pågått i noen timer og desverre fikk jeg ikke med meg Booze & Glory som hadde æren av å åpne festivalen.

Første bandet jeg fikk bivånet var Yorkshire’s store sønner i Geoffrey Oi!Cott, som spilte på The Arena. Et kult band i Oi! Punk sjangeren, som ikke på langt nær tar seg selv like seriøst som andre band i sjangeren. Veldig kul konsert og et flott band å starte festivalen med for min del.

Empress Ballroom, største scenen i lokalet hadde en veldig bra run senere på kvelden, med Lars Frederiksen (Rancid) sitt nye band, The Old Firm Casuals, deretter Keith Morris (Black Flag, Circle Jerks) sitt nye band OFF! og en pangavslutning med kongene av Psychobilly, The Meteors.

The Old Firm Casuals hadde jeg middelmådige forventninger til, kult nok band men mildt sagt i startfasen og når sant skal sies hadde de ikke hatt den statusen de har idag hadde det ikke vært for at Lars Frederiksen er en av de mest profilerte artistene i Punk scenen.

Til tross for en noe treg oppstart tok det seg fort opp, både bandet og stemningen blant publikum. Låtene fra første sjutommeren fungerte som fjell, og de avsluttet settet med å covre Last Resort’s Violence In Our Minds med Roi Pearce på gjestevokal. Stor stas!

OFF! ga ut fire 7 tommere rundt årsskiftet og samlet disse på et album kalt The First Four EP’s som jeg har så godt som hørt ihjel de siste månedene og jeg gledet meg stort til å se hvordan dette kom til å bli live. De levde opp til forventningene og vel så det. OFF! viste hvordan Hardcore Punk skal fremføres, og Keith Morris er vel så sint og frustrert nå som på 70 tallet, selvom han har bikket 50-tallet for flere år siden. Helt sykt kul konsert!

Kveldens headliner er et av mine favorittband, The Meteors, kongene av Psychobilly, de fant jo strengt tatt opp hele sjangeren. Med 25 studioalbum og et tonn av samliser, EP’er og liveskiver utgitt over 30 år så har de nok av materiale å velge utifra og det skulle tatt seg ut om man kjente alle låtene, men til tross for litt kjip lyd så svingte det som faen, og stemningen var på topp. Paul Fenech kan lett føye seg inn i rekken blant tidenes kuleste frontmenn, sammen med både Lemmy og Cronos. OTMAPP!

 

 

Fredagens program var litt lengere enn et vondt år når det gjelder fete band så her måtte man bare prioritere. Dagens første band for meg var de Canadiske Psychobilly-Punkerne i The Creepshow som spilte på Empress Ballroom. Kul konsert men de led desverre under noe kjip lyd som gjaldt flere band på festivalen.

Texas Terri Bomb skulle rett etter holde hoff på Olympia 1-scenen og det måtte bivånes. Ikke en dame jeg har hørt for mye på, men utrolig kult show! For en dame!

Olympia 2 ligger i samme lokalet og de to scenene går i ett, så med en gang et band er ferdig på scene 1 sparkes det igang på scene 2 innen et snaut minutt og neste band ut var Resistance 77. Et kult godt gammaldags Punk band med et snev av Oi! som jeg også har sett de to forrige gangene jeg har vært på festivalen, og de leverte nok en fet konsert.

Så bar det over på Arena og få med seg Skatepunk legendene i The Stupids, et Engelsk band som nylig har gjenforent. De var blant de første banda som blandet Engelsk og Amerikansk Hardcore med skatepunk og lyden var deretter. Kjapt, enkelt og rett i trynet. Verdt å sjekke ut for fans av gammel HC.

Hvorfor jeg ikke så Peter & The Test Tube Babies rett etterpå på samme scene er for meg et under, men det var vel på tide med en pause før et av favorittbanda gikk på scenen. Tre av dem faktisk, på rekke og rad.

Anti-Nowhere League burde være kjent for de fleste. De ga ut sitt legendariske første album i 82 og hadde en lang pause før de startet opp igjen og har gitt ut flere flotte album på 2000-tallet. Konserten var utrolig fet som forventa og godlåtene kom på rekke og rad, med klassikere som Reck-A-Nowhere, Streets of London, So What og den splitter nye singelen This Is War. Animal For President!

The Business er et av de første rendyrka Oi! Punk banda og et av de viktigste aktørene i Punkens andrebølge. Empress var stappet til randen og stemningen var helt vanvittig, med allsang til hver eneste låt som konkurrerte hardt med å overdøve bandet. Klassiker på klassiker og en maktdemonstrasjon jeg sjelden har sett maken til.

Dumpet innom Arena for å få med meg litt av GBH som jeg ikke skjønner hvorfor ikke spiller på Emperss, men nok om det. De slet litt med dårlig lyd, men det så ikke ut som det la en demper på stemningen. Et band jeg faktisk synes er kulere på skive enn live, men jeg har veldig lyst til å se dem spille på en mindre scene med bedre lyd.

Mens The Damned holdt hoff på Olympia, var de siste to bandene på Empress, Infa Riot og Exploited, to band jeg dessverre måtte nedprioritere.

Frenzy er et av de gamle førsteandrebølge Psychobilly banda fra England og oppsto fra asken av The Sharks. De har holdt det gående siden tidlig 80 tall og kan beskrives som en salig blanding av Psychobilly, Neo-Rockabilly og Rock’n’Roll med både New Wave og Street Punk influenser. Så dem i Køben for halvannet år siden og har vært hekta siden og forventningene var store. Etter å nettopp ha sett 2 av favorittbanda mine på rad skal det vel mye til for å ta helt av, men Frenzy er fortsatt et av de feteste livebanda jeg har sett noengang. Flust av fete låter både klassikere og nyere materialet og alt fungerte som fjell. Et av mest energiske livebanda noensinne. I SEE RED!!!

En av de kuleste kveldene konsertmessig jeg har hatt noensinne, helt surrealistisk å se 3 av favorittbanda sine på en kveld.

 

Lørdagen sparket igang kl. 4 for min del med Gimp Fist, ungt band med bare 2 album på samvittigheten men mtp så kule de albumene var, så var dette et band jeg måtte ha med meg. Kul konsert med bra oppmøte og knall stemning, så tidlig på dagen.

Control var et band jeg også hadde store forventninger til, og fikk med meg siste delen av konserten da de overlappe med Gimp Fist. Også et band med 2 album på samvittigheten og allerede en høy status var dette en vanvittig fet konsert. Både skjorte og begge skivene ble innkjøp sporenstreks etter giggen. Definitivt et band man kommer til å se og høre mye mer fra i fremtiden.

Fikk med meg litt av Street Dogs på Empress, bandet til Mike McCoulgan som var vokalist på første albumet til Dropkick Murphys. Sett de et par ganger før og de er alltid et kult liveband men slet også med noe dårlig lyd.

Major Accident gikk jeg glipp av første året og de var et must see! Street Punk med et tydelig Clockwork Orange image som har holdt det gående i snart 30 år og holder koken fortsatt. Variert setlist mye nytt og gammelt, og maksimal stemning.

I 9 tida var det på tide med en pause fra Punk og få med seg Jericho Hill, et Johnny Cash tributeband som er fast inventar på festivalen og gjorde en veldig god konsert, i år som ifjor. De spilte på Bizarre Bazaar, en scene som lever opp til navnet sitt og gjester band som… Vel, ikke passer helt inn andre steder.

Empress var siste stoppested for kvelden, og de Amerikanske legendene i Pennywise var nest siste band ut. Ikke et band jeg har hørt noe nevneverdig på, men de fleste jeg dro med var gamle fans så jeg hang meg på. Kul nok konsert, selvom jeg ikke kjente noen av låtene, men det så ut til å være god stemning blant publikum.

Verdens beste Punkband, hands down, var kveldens headliner, nemlig Cock Sparrer. De 4 konsertene jeg har sett av de tidligere er de blant de aller kuleste konsertene jeg har sett noensinne. Tidenes mest allsangvennlige band, og denne kvelden var intet unntak. Alle danset, moshet og sang med til hver eneste låt og vokalist Colin McFaul gliste fra øre til øre gjennom hele konserten. Som forventet festivalens vinner, og vel fortjent. Tidenes band, som forøvrig fyller 40 (!) år neste år.

 

Søndagen var noe mer avslappet, og ble startet i 2-tiden med Dirty Revolution, et SkaReggae band av den Punkete sorten med damevokal. Bra konsert, og gulvet gynget overraskende mye til å være så tidlig på dagen.

Goldblade er fast inventar og til tross for en tydelig fanskare i England, er de ekstremt oversett i resten av verden har jeg inntrykk av, at dette bandet ikke fyllet store arenaer verden over er for meg et evig mysterium. Enormt bra som alltid, og topp stemning med både allsang og dans. "Desverre" måtte jeg rusle halvveis i konserten for å få med meg Demob, et eldgammelt Punkband som bare ga ut noen få 7-tommere på tampen av 70-tallet men som har oppnådd en solid kultstatus, og da de spilte med original line-up måtte jeg få de med meg. De avsluttet med No Room For You, en av de beste Punk låtene noensinne.

Ikoniske Stza Crack fra Leftover Crack, Choking Victim og Star Fucking Hipsters holdt et akustisk soloshow på Olympia, hvor han spilte akustiske versjoner av låter fra alle tre band og til å være en akustisk konsert var et utrolig stort oppmøte. Noe sært å høre CrustHardcore låter gjort akustisk, men det funket utrolig bra. Fet fyr!

Rett etter var det Citizen Fish sin tur, skahardcore bandet til Dick Lucas fra Subhumans og det måtte jo bivånes. Et helt annerledes band enn nevnte Subhumans. Fengende og melodiøst, med tromboner og trompeter som viktige innslag i musikken. Bra band og kul konsert.

Slaughter & The Dogs har 35 års jubileum i år og skulle  i den anledningen spille hele Do It Dog Style. en kul skive jeg har hørt mye på, og konserten overgikk alle forventninger. Vanvittig kul konsert og Empress var fylt til randen.

Når så mange band skal spille på så mange scener over så mange dager så er det unngåelig at noen band kræsjer og man må prioritere. Kveldens headlinere var dog den kjipeste kræsjen om var der. The Adicts skulle headline Empress og Jello Biafra & The Guantanamo School of Medicine headliner Olympia. Valget falt uansett på The Adicts, et av favorittbanda mine, som veier opp hakket mer.

Også blant de kuleste livebanda jeg har sett, hele showet er et eneste stort sirkus. Med vokalisten Monkey som skifter til nye ekstravagante kostymer for omtrent hver eneste låt, og Empress som fylles med konfetti og badeballer (!). Kombinert med gladpunk av ypperste sort var dette en høyst verdig pangavslutning på tidenes festival.

Neste år skal festivalen utvides med en ny scene, The Opera, som huser 2000 personer, for å få enda mer band på plakaten. Høres omtrent for godt ut til å være sant, og jeg er utrolig spent på line-upen og denne nye vrien. 2012 utgaven finner sted 2-5. August. Bare 51 uker igjen, sees da!