INFERNO 2011 – Dag 2 – Sneak peak

INFERNO 2011 – Dag 2 – Sneak peak

Denne første virkelige Infernodagen skulle bli en noe redusert aften for undertegnede og en del konserter måtte droppes. Det var en hel del intervjuer som skulle arrangeres og gjøres og da ble det til at noen band fikk klare seg uten min tilstedeværelse. Gjør oppmerksom på at Eternal Terror hadde folk til stede på alle konsertene, og skikkelige anmeldelser av alle konsertene vil komme i løpet av noen korte dager.

Dagen begynte fint med en teknisk elegant konsert nede på John Dee med Diskord. God lyd, 3 spilleglade spellemenn i topp slag på scenen og rett så bra med folk i salen gjorde dette til en riktig så fin åpning på kvelden.

Deretter skulle Akercocke offisielt åpne årets påskeball og det ble en reise gjennom bandets 14 år lange karriere. Stilmessig er det umulig å plassere bandet, det mest naturlige er kanskje å kalle Akercocke er progressivt teknisk death metal band med innslag fra en million andre sjangere. Variasjon er nok et dekkende ord for hva som foregår når Akercocke spiller opp til dans. Samspilte til tusen og i et festhumør til tusen og en, da kunne ikke dette bli noe annet enn en kjempeflott konsert. Bare så synd lyden ikke var til stede og det ødela mye, veldig mye. Mange savnet også dressene til bandet.

Bhayanak Maut fra India leverte en helt ordinær deathcorekonsert nede på John Dee, dog med 2 vokalister som utfylte hverandre meget bra. Samspillet dem i mellom og måten de vekslet på vokalen var intet mindre enn imponerende. Morsomt å se på live, sikkert ikke like imponerende på plate.

Pyroshowet til Gothminister og konserten med Harm nede på John Dee etterpå, fikk man ikke med seg grunnet intervju og uforutsette ting som alltid hender på festival. Og dermed ble DHG mitt neste band. Fryktelig skuffende lyd, meget stillestående band og alt i alt en konsert som kunne vært så mye bedre. Lyden var for kompakt, skurrete og veldig lav og du måtte være blodfan for at dette skulle låte bra. Synd egentlig, for dette var en av flere konserter denne kvelden jeg hadde sett frem til.

Så var det tid for mer intervju, denne gangen med Away fra Voivod. Nidingr fikk jeg aldri sett noe av, men til gjengjeld var man så heldig å få oppleve en merkesnodig konsert oppe i VIP baren med Akercocke. 5 godt voksne menn, en del konsumert alkoholholdig drikke, et piano og en rekke kjente sanger omgjort til drikkeviser, det ble det mye moro av. Dette gjorde opp for de 3 bandene jeg ikke fikk sett denne kvelden.

De 3 siste bandene skulle jeg ha med meg og først ute var Aura Noir. Verdens styggeste metalband regjerte på Rockefeller. Første del av konserten gikk med Apollyon, Blasphemer og Jehmod på trommer, mens i den andre delen ble Jehmod byttet ut med Kristian fra Obliteration og vi fikk et gledelig gjensyn med Aggressor på scenen. Denne konserten ble ikke noe annet enn en ren oppvisning i skitten blackthrash metal. Bandet koste seg, publikum koste seg og jeg er sikker på at veggene i Rockefeller også koste seg under denne konserten. Herlige 45 minutter jeg ikke ville ha vært foruten.

Så ble det knappe 10 minutter pause for legendene i Voivod fortsatte ballet nede på John Dee. Varmt, klamt, trangt, hett og morsomt dekker det meste av det som foregikk på gulvet mens oppe på scenen leverte et meget dyktig Voivod en fantastisk konsert. Dette er karer som vet å vise sin glede av å få lov til å dele sin musikk med elleville fans. Bandets vokalist Snake med sine mange ansiktsuttrykk er alene verdt inngangspengene. Bandets nye gitarist Chewy fyller nå rollen etter Piggy (RIP) mye bedre og dermed er Voivod der vi atter en gang vil ha dem, på scener verden rundt og i kjempeform.

Kunne Forbidden overgå disse 2 konsertene med Aura Noir og Voivod? Svaret ble dessverre nei. Selv om de var en del av den berømte Bay Area thrash metal scenen på 80-tallet, har Forbidden aldri blitt like kjente her til lands på lik linje med Metallica, Megadeth, Possessed, Exodus, Autopsy, Death Angel, Dark Angel osv osv… Noe av årsaken til det kan være at i forhold til de nevnte band, var vokalen skrikende, mens hos Forbidden var og er det clean vokal. Det er bandet også klar over men prøver allikevel å gi jernet i løpet av sin tilmålte tid. Folket begynte å forlate Rockefeller tidlig i konserten, noe jeg synes er en uting, men sånn erre´ noen ganger. Allikevel en grei avslutning på Inferno Festivalens første dag.