deafmazjiiN med 4 giger på 4 dager på Funhouse

Det er februar i Oslo 2010. By:Larm-byen vrimler av kassegitarjenter og musikk-kontorister. Rockeklubber som vanligvis har kredibiliteten intakt må legge seg på ryggen og la seg voldta av siklende representanter fra det organiserte kulturNorge. Nå skal rentene for all hjelp og samarbeid kreves inn. Ingen mukker. Det er best å bite skammen i seg og håpe det snart er over.

De ypperste og mest lovende av Skandinavias unge artister, håndplukket av den innerste sirkelen selvutnevnte statsrockevitere – selveste hr. Bransjen, får vise seg frem for kulturpolitikere, legatforvaltere, næringslivstopper og alle andre som utgjør selve ryggraden i norsk rock. Artistene vet at det er nå det gjelder Nå eller aldri! Kanskje dette blir starten på en etterlengtet subsidiert karriere? Kanskje får de mime konserter over hele verden uten å bekymre seg om å selge en eneste billett? Kanskje får de delta i Melodi Grand Prix selv om de ikke nådde helt opp i Idol? Musikaler! Rikskonsert-turneer! Mulighetene er uendelige. De skal i hvert fall gå på scenen og konkurrere så godt de kan. Det er tross alt det musikk handler om.

Presse og representanter fra alle slags musikkrelaterte foretak følger forestillingene med verdensvante sanser finjustert på hva De Andre sier og gjør. "Hvilke band synes De Andre jeg skal synes er bra? Hvem snakker vi om her, da? Hei, hvor ble De Andre av, nå? Jeg er vel for Guds skyld ikke på feil konsert?" Det skrives om, signes og deales. Nå jobbes det. Dette er alvor! Om bortskjemte sutredamer i farten tildeles en pris eller stipend de ikke vil ha, får så være. Her skal kontraktene i boks! Formålet med deltagelsen på By:Larm skal tross alt kunne dokumenteres overfor skattemyndigheter og fond.

Men ikke alle har skjønt det. Et annet sted i byen, på rockeklubben Funhouse skal metallbandet deafmazjiiN spille. Hele fire kvelder på rad! Skamløst! Vet de ikke at slikt kan man ikke gjøre? Slå opp leir utenfor By:Larm sine festningsmurer på denne måten, uten beskyttelse mot omstreifene bander av fans og konsertpublikum som slipper unna med å betale kun 50 kr for en konsert?

Vet de ikke at de ved å ta seg tilrette slik, og gjøre tingene selv (i den villfarelse å innbille seg at de er det "absolutte feteste" som har stått på en norsk scene) går glipp av godviljen til De Involverte, disse allmektige som bestemmer at i år skal vi like shoegazerband og kvinnelige sutregitarister? De samme som også styrer både festivaler og rockeforeninger og fordeler midler. Tror deafmazjiiN virkelig at det vil gå annerledes for dem enn for eksempel Nirvana, Iron Maiden, Metallica og andre såkalte "rockere" som hadde ståltro på bandet og brydde seg mer om fansen enn om De Involverte? He, he. Lykke til gutter!

Om det allmenne Norge ikke har hørt så mye om deafmazjiiN tidligere er ikke det så rart. De er ikke Black Metall og er derfor ikke automatisk "undergrunn i Norge, men meeegasvære i utlandet!" Den første offentlige utgivelsen "PUSHIN TIME DEAD PEACE" er heller ikke i salg før By:Larm er over.

Selv om bandet har spilt på de fleste klubbscenene i Norge, hatt lange turer i Skandinavia og nedover kontinentet, har de klart seg ganske bra uten svulstige presseoppslag og bransjehjelp. Det kan nok virke litt formålsløst å drive med å turnere på den gamle måten; med egen buss og måtte balansere utgifter til diesel og banddrikke mot billettinntekter, men det kommer da stadig flere på konsertene. Bandet merker nå at interessen er såpass massiv at en konsert på en liten klubb i Oslo måtte utvides med tre ekstrakonserter. Det er tross alt bare 130 band som spiller samme helgen. Ikke noe konkurranse å snakke om for deafmazjiiN.

deafmazjiin spiller 17, 18, 19 og 20. februar på Funhouse (i Pilestredet v/Blitz).

Forbandene er Forbanna (muligens..) på onsdag og Buckaduzz på torsdag. Fredag 19 er det 30 år siden Bon Scott fra AC/DC døde. Dette markeres med verdens søteste AC/DC tributeband, Scott & The Youngsters (jenteband uten kassegitar) som oppvarming fredag og lørdag.