MEHIDA – Blood & Water

Finske Mehida har så godt som ingenting å tilføre den musikalske verden, de spiller kvasi power metal, som de til og med prøver å rettferdiggjøre som prog metal, melodiøs sådan. Men det er nok bare den melodiøse delen de treffer med, for dette er så melodiøst at man blir kvalm! Grunnen til at man blir kvalm er det hovedsaklig synth og vokal som må ta all æren(skylden) for, og begge deler er det alt for mye av. Ingen vokal, og ingen synth hadde dog fortsatt vært for mye.

De skal ha poeng for at de da faktisk prøver å krydre musikken med f.eks. tre sekunder med grim vokal, og at de prøver å lage halvteknisk riffing. Samspillet mellom trommer og gitar er vel det eneste som gjør at denne skiva klarer å kapre en hel (virkelig stor en sådan) ener! Her er det bare å legge seg på fot, i den MOTSATTE(!!) retningen av platesjappa. Sett deg ved en bekk og se om du finner noe rumpetroll. Nei faen, det går da ikke, er jo ikke akkurat sesong for det nå. Er jo på våren de tullingene klekkes. Jaja, uansett, sett deg nå ned der og bare lytt til klukkingen fra bekken da, det er vakkert. Mehida derimot, ikke fullt så vakkert.