A.C.T. – Imaginary Friends (special edition)

Jeg har lenge følt at den progressive rock sjangeren har vært plaget av middelmådige og rett og slett dårlig vokalister som står i sterk kontrast til gjennomarbeidede komposisjoner og fantastiske instrumentale bragder. Dessverre er denne trenden også gjeldende for svenske A.C.T. Misforstå meg rett. Det er en hel del herlige vokalharmonier her, men hovedvokalen er til tider altfor svak.

"Imaginary Friends" fra 2001 er nå reutgitt med bonusmateriale sammen med de andre tidlige skivene fra gruppa. Her er det så mange herlige instrumentale krumspring og eksperimentelle musikalske variasjoner at det til tross for visse svakheter er en fryd å bare sette seg tilbake og lytte. A.C.T. har fått en hel del oppmerksomhet ved å ha turnert med både Saga og Fish, men har allikevel enda til gode å virkelig oppdages av det bredere publikum blant progfansen. Til tross for sine særheter har svenskene også sterk fokus på det melodiøse. Under lyttingen oppdager man gjerne en enorm bredde i innflytelser som inkluderer alt fra ELO og Queen til Rush og Saga, samt mer poporienterte band som It Bites og Crowded House.

Dette albumets hovedverk er den åtte deler lange "Relationships (The Long One)" som er et konseptuelt stykke om hverdagslig kjærlighet, forhold og familie. Personlig føler jeg at A.C.T. her ser ut til å legge for mye vekt på å fortelle sin historie i detalj, noe som går utover flyten i musikken. De skal ha all respekt for å gi seg ut på noe så vanskelig som å lage et tematisk stykke av denne typen, men jeg føler at ambisjonene her var noe større enn sluttresultatet.

Bonusmaterialet på denne skiva er ikke altfor mye å skryte av. Ekstrasporet "Catherine" er en kjedelig ballade med en vokal som ikke hadde passert de innledende rundene i Idol. Videoklippet "The Making of Imaginary Friends" er tatt med for de spesielt interesserte.