PAIN OF SALVATION – Oslo – Oslo, John Dee

Det var et godt uthvilt Pain of Salvation som startet sin Europaturne på John Dee i Oslo denne februarlørdagen. Daniel Gildenlöw og hans glade musikanter virket ivrige etter å få turnetoget til å rulle på rett spor. Publikum var en samling av svært entusiastiske og stort sett unge fans. Stemningen i det lille lokalet denne kvelden gjorde vel at svært få tenkte på de mange som ikke fikk billetter denne gangen grunnet bookingen til dette så altfor lite stedet for et etter hvert så populært band. Høytalerne tordnet i gang med låta ”Scarsick”. Men da herr Gildenlöw forsøkte å antyde at engelsk skulle bli scenespråket for kvelden ble protestene fra publikum så høylydte at søta bror måtte gi tapt for gruppepresset og snakke broderspråket resten av kvelden. ”America” ble andre låt ut.

Som publikum på Pain of Salvations første konsert denne turneen, ble vi vel også prøvekaniner for spillelista. For en herlig blanding av gammelt og nytt som ble servert. Alle skiver var representert. For en storslått vokalist og frontmann Daniel Gildenlöw er! Stemmen hans var like god live som på skive og bandet hans gjorde en knalljobb med å gjengi nye og gamle låter. Bortsett fra en herlig medley satt sammen av ballader og rolige låtpartier fra ”Undertow”, This Heart of Mine” og ”Chain Sling”, fremførte bandet materialet sitt nært opptil studioversjonene. Jeg hadde med glede tatt imot noen litt lengre versjoner av klassikerne og da særlig ”Ashes”. Et naturlig kritisk sinn kunne ta en velfortjent pause denne lørdagskvelden. For det var virkelig lite å utsette på konserten. Jeg må vel innrømme at jeg blir både imponert og dypt beveget av hvordan 5 mennesker kan stå på en scene uten noe mer enn instrumenter og egne evner og fremføre musikk med en slik fantastisk dybde, følsomhet, kompleksitet og til tider brutalitet. Pain of Salvation fikk igjen demonstrere at de virkelig er blant kremen av dagens band uavhengig av sjanger. Som en demonstrasjon av kvaliteten på egne komposisjoner fremførte svenskene Leonard Cohens ”Hallelujah” blant ekstranumrene som fremsto som irriterende simpel etter en kveld med kremen av prog. (Personlig kan jeg heller ikke fordra låta.)

Nå er det tid for fansen å spre budskapet om disse svenskene til hele verden for ikke bare fortjener bandet større spredning, men musikkfans overalt fortjener å få høre denne fantastiske musikken. For å sitere et annet legendarisk prog metall band; ”Speak the Word”. Jeg ser frem til å se Pain of Salvation som hovedband på en virkelig stor scene i den ikke altfor fjerne fremtid.