ANGEL – A Woman’s Diary

Den tidligere Trail Of Tears vokalisten Helena Iren Michaelsen har startet opp et nytt band, og det med et riktig så friskt image. Her spilles det på sex så det holder, og jeg så et par promobilder her om dagen der hun så ganske så sexy ut, jeg må innrømme det, selv om et promobilde av en metalvokalist med ræva i været iført kun en sexy babydoll eller hva det nå heter, er noe jeg forbeholder gutta i Endwarfment.

Men nok om imaget og over til stemmen hennes. Helena sliter litt på første låta da hun nok går en smule høyere og lavere enn hva hun har godt av. Det blir surt og langt fra bra og man kan lett dra forbindelser med sexy blondiner som Marilyn Monroe. Det ser bra ut med høres helt for jævlig ut. På dette tidspunktet på skiva lever hun så absolutt ikke opp til navnet Angel, men heldigvis retter dette på seg utover i låta og hennes stemme kommer mer til sin rett. Det er et stort spekter av låter på skiva, og det er de mer rocka som sitter best. De rolige partiene blir veldig fort kjedelige, men heldigvis er det ikke så mange av dem.

Det er som sagt stor variasjon på låtene og det er ei låt som må trekkes fram og det er Darkness, der Helena fremstår som den godeste Kate Bush. Herlig stemmebruk her og her får hun virkelig vist hva som bor i henne.

Det er også et par tre låter til som er mer rocka som trekker opp, men alt i alt blir det for mye søtsuppe til at dette kan bli helt det store, i alle fall for undertegnede.

For å sammenligne litt med Helenas gamle band Trail of Tears, så er dette klart mindre metal enn hva Trail of Tears er. Men til tross for en noe nervøs start på førstelåta, så er dette en god skive med mye god vokalbruk.