ELLES BAILEY – lanserer nytt album

Elles Bailey lanserer nytt album: Can’t Take My Story Away
En historie om styrke, sårbarhet og autentisitet

Det ligger en urokkelig styrke i Elles Baileys nyeste album «Can’t Take My Story Away». Den britiske singer-songwriteren har vært kompromissløst selvstendig og har finpusset sitt håndverk i nærmere et tiår. Hennes praktfulle stemme, umiddelbart gjenkjennelig, rå og kraftfull, vever historier om motstandskraft og overlevelse, om håp og nye begynnelser. I musikken hennes finner vi en følelse av frihet, mens hun nøye plukker i trådene som binder mennesker sammen og avdekker sannheter vi kanskje ikke har innsett om oss selv.

“My most recent albums felt very much like they were snapshots in time,” forklarer Bailey. “Once your debut is out, the ball starts rolling, so those records were made very quickly, released and toured.” I kontrast ble «Can’t Take My Story Away» til over en treårsperiode, med sanger som har røtter nesten ti år tilbake. “There’s definitely an empowerment to this record,” sier hun. “I feel like that has actually evolved since I first started making it, as though I was a different person.”

Bailey befant seg i en mørk periode da gnistene til albumet først begynte å brenne. “It’s been a real journey to love myself, to feel comfortable in my own skin,” avslører hun. “It all started when I was in a really low spot, and then the most recent recording session, I realised I felt like a totally different person.” Denne nyvunne selvtilliten hører vi på singelen «Growing Roots», med sin glitrende instrumentering og Baileys stemme som lander klart og sterkt: “I love it when the wind blows wild / And the sun it sets the sky on fire / And I can barely keep myself from running out on everyone else.”

“It’s a classic love song, in a sense,” sier Bailey om «Growing Roots». Det ligger en romantikk i fortellingen om å bli elsket for sitt ville hjerte, ikke på tross av det. “It’s taken me a long time to settle down, because I’m always on the road thinking about the next thing,” sier hun. “This was inspired when I was feeling burnt out from tours, and thinking, ‘Wow, it might be nice to stay at home for a bit before the next adventure.’”

I «Blessed» ser vi hvordan Bailey knytter sangene sammen med perfekt helhet. Inspirert av opplevelsen av å bli elsket for “akkurat den du er”, er det et strålende verk med elegante strykere og delikat gitarspill. “The quiet madness of midnight,” synger hun, “Have all the stars lost their shine? / Yours is the song to talk me back down from the edge / When nothing seems right.” Låten ble til i en skrivesesjon med hennes mangeårige samarbeidspartner Ash Tucker og fullført med produsent Luke Potashnick, og dens gradvise utvikling gjenspeiler hvordan Bailey selv har vokst både i selvtillit og kunstnerisk styrke.

Bransjen har ofte fremhevet Bailey for hennes unike tolkning av Americana. Hun ble kåret til Live Act of the Year på UK Americana Awards 2024, samt Vocalist of the Year på UK Blues Awards samme år. Hennes tredje album, «Shining in the Half Light» (2022), toppet den offisielle jazz- og blueslisten og nådde fjerdeplass på UK Independent Albums Chart. Fjerde album, «Beneath the Neon Glow», nådde 12. plass på UK Official Albums Chart og fikk strålende kritikker for sin rå og ærlige låtskriving, samt Baileys «enestående» vokal som «sømløst beveget seg mellom høydepunkter og dype daler». Hun har også delt scene med storheter som Van Morrison, Jools Holland og Rag’n’Bone Man – sistnevnte inviterte henne til duett på sin hit «Anywhere Away From Here».

Fans vil nok bli overrasket over å høre at Bailey flere ganger har måttet kjempe mot følelsen av å være en bedrager. Det var dette som førte til den nye låten «Angel», en uimotståelig hyllest til blues og Motown med jublende messinginstrumenter. Her kanaliserer Bailey Janis Joplins ånd med sin hese, kraftfulle stemme, som sigarrøyk over et whiskeyglass. “It was originally written as a ballad with Aaron Lee Tasjan (Yola), whilst I was in that low spot in 2023, a depression caused in part by losing my voice and fearing I’d done some serious damage to it,” forteller hun. Men tidlig i 2025 fant hun igjen de gamle tekstene, sang og spilte inn en helt ny melodi, det hun følte i øyeblikket, og sendte den til produsent Luke Potashnick (Paloma Faith, Robbie Williams, Katie Melua).

“This record is, at its heart, a true collaboration with Luke who has poured countless hours into shaping and refining these songs with me,” sier hun. “Over the three years we’ve spent bringing this record to life, I’ve learned so much from Luke – his patience, his vision, and his deep care for songcraft have truly left a lasting mark on me musically.” Ta tittelsporet, «Can’t Take My Story Away». Opprinnelig skrevet med Dan Bettridge, endte det opp hos Potashnick da Bailey lette etter låter som kunne passe til albumet. “We agonised over it and worked on those themes of empowerment, and stepping away from relationships that try to control you. Because even in the pain of walking away, there’s freedom, too,” sier hun. Låten løfter glasset, også til de gangene det ikke gikk, og blir desto mer oppløftende.

Elles setter også av plass til en rørende hyllest til en avdød venn, Matt Long, sanger, gitarist og låtskriver i det prisvinnende bandet Catfish. Matt døde tragisk i oktober i fjor, 18 måneder etter å ha fått diagnosen tarmkreft. Han og Bailey slo gjennom på den britiske bluesscenen omtrent samtidig, og møttes på festivaler og turneer. “It felt like we were climbing this wild musical ladder together,” sier hun, “and then he got diagnosed with cancer.” Da han døde, viste foreldrene henne en sang han hadde skrevet, «Better Days». “I started inviting our friends to come and sing it with me,” forklarer hun. “I felt like I wanted to bring a piece of him onstage with me, and it’s a beautiful song with a simple message that I think we need to hear.”

Innspillingen av albumet var en naturlig prosess, noe vi hører i «Constant Need to Keep Going», der trommene flyter inn i bass og gitar, videre til perkusjon – som en elv. “It feels very live, very airy,” sier hun. “It’s very much been led by the players in the room, what their gut feeling is they should do.” En av dem var den anerkjente produsenten og multiinstrumentalisten Ethan Johns (Paul McCartney, Michael Kiwanuka, Laura Marling), som spurte Bailey hvordan hun så for seg låten, mer som en klassisk countrylåt eller noe annet? “I threw the question back at him and Ethan started gently jamming on the kit and the band just fell in with him so organically and it ended up being this quite melancholic, reflective sound, which feels very real.”

Autentisitet er kjernen i alt Bailey gjør. Fra stoismen i «Dandelions», om menneskehetens kollektive motstandskraft, til «Tightrope», om hennes dype erfaringer med mental helse. Avslutningen «Starling» er en gripende, nedstrippet pianoballade inspirert av tapet av en nær venn. «Can’t Take My Story Away» er mer enn et øyeblikksbilde, det er bitene av Baileys liv, nøye satt sammen til en blendende, kaleidoskopisk historie.

Hun Spiller på årest Notodden Blues Festival 

UK Song of the Year 2020 Americana Awards UK 

Album of the Year 2020/2023/2025 UKBlues Awards 

Artist of the Year 20/21/23 UKBlues Awards

Vocalist of the year 2023/2024/2025

UK Artist of the year 2023 –  Americana Awards UK

Live act OF THE YEAR 2023/2024 – Americana Awards UK

Artist of the Year 2020/2021/2023 UKBlues Awards