OBLITERATION – Metal og vinyl og mat

OBLITERATION er etter hvert blitt en tenåring. Bandet har gitt ut tre fullengdere, ett par EP-er og en split. Og de har opparbeidet seg en god fanbase verden over. Eternal Terrors Rune Grande dro inn vokalist og gitarist Sindre Solem for å høre litt om hvordan det har vært og er å være i et av Norges beste band innenfor sin sjanger.

Deres siste album "Black Death Horizon" er blitt skamrost stort sett over hele fjøla. Hva gjør slikt med selvbildet til fire «unggutter» fra Kolbotn?

Forhåpentligvis så lite som mulig. Henger man seg for mye opp i gode anmeldelser  blir de dårlige alt for døve, hehe. Men det er trivelig at folk setter pris på det vi driver med. Det kjipeste er jo at det har blitt påpekt flere ganger nå at vi ikke er unggutter lenger, den svir.

Det ble Spellemannsnominasjon pluss at skiva har gjort det godt i diverse kåringer fra 2013. Blant annet ble den kåret til Album of the Year her i Eternal Terror. Hva betyr slike kåringer for dere?

Selv om vi satt veldig pris på å bli årets album hos dere i ET, så er det litt som med anmeldelser, man kan ikke henge seg for mye opp i det. Spesielt med tanke på Spellemann.  Men det var kult å oppleve det, det er jo ikke så mange som får det.  Men for bandet som en helhet betyr det ikke mye, kanskje det bidrar til at vi legger listen for nytt materiale enda høyere, som om den ikke var høy nok fra før. Men med nominasjonen og statuetten Nekromantheon tok med hjem i fjor, har det blitt mye enklere for oss å forsvare hva vi driver med ovenfor foreldrene våre, i alle fall for min del, hahaha!

Obliteration blir ofte sammenlignet med band som Autopsy og Obituary. Blir dere lei av slike sammenligninger? Er det feil eller riktig å ta disse sammenligningene?

Ja, jeg er litt lei og føler det blir mer og mer feil. Spesielt med tanke på Obituary. Vi er jo mega fans av bandet, men det ikke mange riff eller partier i Obliteration som minner om dem, i alle fall ikke på de 2 siste platene. De er ingen direkte inspirasjonskilde, selv om Slowly we Rot er en klassiker for oss alle. Autopsy stemmer nok mer, i alle fall på NEKROPSALMS, men vi prøver å bevege oss i en annen retning, i en egen retning.  Når vi skrev BLACK DEATH HORIZON hadde vi ingen konkrete band /inspirasjonskilder osv i tankene når vi skrev musikken, vi ville fremme stemninger, atmosfæren i riffa skulle reflektere tekstene osv. Med unntak av den siste låta da, som inneholder  en tribute til franske MAGMA.

«Black Death Horizon» kom i 2013 og etter som vi nå er godt inne i 2014, må vi jo spørre om hvordan det ligger an med nytt materiale?

Vi har ikke kommet så langt enda, vi har fokusert på live spilling. Og vi er i gang med å skrive den neste Nekromantheon plata, det kommer til å ha førsteprioritet for meg og Arild fremover. Men utover høsten kommer vi nok til sette i gang med å utforske nye greier i Obliteration.

Hvordan vil du si at den musikalske utviklingen til bandet har vært siden starten i 2001?

Enorm, haha. Vi er ganske langt unna utgangspunktet, det føles i alle fall slik.

Øving må til hvis man skal bli dyktige musikere og slik er det vel hos dere også. Hvor mange timer i uka går med til øving? Egenøving vs bandøving? Hva legges mest vekt på når dere øver?

Vi har øvd ekstremt mye oppigjennom åra. Så nå øver vi ikke like mye lenger. Blir gjerne en del før konserter, og mye når vi er i skriveperioder. Legger vel mest vekt på at det skal låte fett og det å lage gode låter. Teknikk og det å være tight tenker vi ikke på i det hele tatt. Ang egenøving så blir det vel mest det å skrive riff osv hjemme. Jeg spiller også masse tull /jammete greier når jeg ser på film osv hjemme, det er vel sikkert godt for noe… Det å høre på mye forskjellig musikk er også øving på sett og vis, ettersom det utvider den musikalske horisonten vår.

Er gutta selvlærte eller er det noen av dere som kan kalles skolerte musikere?

I all hovedsak selvlært, men Didrik gikk på musikerlinja på NISS. Men hvor mye han bruker av det i Obliteration er uvisst.  Jeg kunne sikkert trengt en sangpedagog.

Jeg tar ikke for hardt i når jeg sier at Obliteration har hatt en fin dose med suksess både her hjemme og utenfor landets grenser. Hvor føles det at dere har slått best an?

Aner ikke. Føles relativt bra all over. Vi opererer jo i en relativt smal undergrunnsjanger, som har fans over hele verden, men aldri trekker det store publikummet. Hva er suksess egentlig? Det handler jo ikke om hvor mye du selger eller hvor mange folk du drar på gig. Så lenge man klarer å gjøre en kraftig inntrykk på noen utvalgte, og lage musikk som blir ansett som topp kvalitet nå, og om 30 år, så har man vel lykkes. Det å spille for et par tre hundre maniacs i India i februar var ekstremt kult, da føler man at man har gjort noe riktig. Når det gjelder musikken så velger jeg å tro at vårt beste arbeid er foran oss, man kan aldri være fornøyde.

Hvor er hovedmarkedet deres, om det finnes?

Haha. Aner ikke. Sikkert Norge.

Obliteration begynte på Peaceville-labelen Tyrant Syndicate, men er i dag signet på norske Indie Recordings. Føles det riktig og trygt å være på et norsk plateselskap som Indie?

Det er veldig greit å være på et Norsk selskap ja, kommunikasjonen er bedre og jeg føler man får mye mer ut av face to face møter enn trehundre og femti emails. Når stemningen blir dårlig kan man bare stikke opp til de og kjefte, og det føles bra. Det er makt, haha. Men Indie har vært veldig greie med oss, de er flinke til å pushe musikken utenfor vårt mikrokosmos.

Relapse dealen…hva innebærer den?

De har strengt tatt bare lisensiert BLACK DEATH HORIZON til det nordamerikanske territoriet.  Jeg kjente et par av Relapse folka fra før, så jeg satte de i kontakt. Få kan måle seg med Relapse i USA når det gjelder ekstrem metal, så det var veldig kult at de gadd å gi oss ut der.

Hvordan er mulighetene for å få sett dere i levende live her hjemme i år?

Nå har vi jo spilt en del i Norge og i utlandet siden vi slapp plata, så det er kun Tr.heim som ikke har blitt besøkt. Fremover nå har vi Øya festivalen, vi spiller rett før Mayhem på fredagen. Ellers blir det en ting til litt senere i år som ikke er annonsert enda. Ellers vet vi ikke, vi har sagt nei til en hel del til høsten for å fokusere på skriving av nytt materiale med begge band, og vi føler at vi har reist en del og spilt mye. Har jo blitt Europa-, Norges- og USA turné siden plata, pluss India gigs og en del festivaler. Musikken er jo det viktigste, så vi må sette fokus på skrivinga. Men dukker det opp fete tilbud så er det selvfølgelig muligheter. Men vi kommer nok til å prioritere de mer spesielle greiene, spille nye, rare steder..

CD salget har gått kraftig ned de senere årene, vinylen er gledelig nok kommet tilbake og de digitale plattformene står sterkere enn noensinne. Hva er ditt forhold til disse formatene?

CD er praktisk, men litt kjedelig. For meg er vinyl alt. Jeg bruker også Spotify osv, men det er vinyl og tapes som står mitt hjerte nær. CD-er har jeg ikke kjøpt på år og dag. Jeg er veldig glad for at så mange har fått øynene opp for kvalitetene ved vinyl igjen, det eneste negative er at det er så SYKT DYRT Å SENDE I POSTEN. Det burde vært noen form for kulturfradrag når man sender vinyl.

Avslutningsvis vil jeg ta opp noe man sjelden spør om, men viktigheten av maten man spiser er høy. Så, når Obliteration er ute på tur, hva spiser dere? Blir det mye enkel junkfood?

Hadde det vært opp til meg hadde vi svidd mye mer penger på dyre restauranter og vin, haha. Det blir mye forskjellig. De fleste av oss synes det er mye diggere å spise skikkelig mat og drikke noe godt fremfor McDonalds osv,  men innimellom må man tenke penger og tid. På USA turneen ble det usaklig mye skvip, spesielt til frokost. Når man må komme seg på veien og må raske med seg noe, er ikke alternativene alltid dritbra. Men vi alle setter klart mest pris på noe som er skikkelig laget, fremfor junkfood kjøret.

https://www.facebook.com/obliterationofficial