MANNGARD – Går egne veier

Jeg anmeldte tidligere i år debutskiva til Manngard, Circling Buzzards, en skive jeg satte stor pris på. Noen spørsmål ble nylig sendt over og det tok ikke lang tid før trommis Iver sendte over noen svar. Har du ikke hørt Manngard så leser du dette nå, sjekker de ut og blir fan du også… Trommis Iver Sandøy har stått for svarene.

 

ET: Gratulerer med å endelig ha fått ut "Circling Buzzards" på et selskap. Det har tatt sin tid, men nå når det endelig har skjedd føles det godt regner jeg med?

M: Føles bra ja, og nå er den endelig ute i det meste av verden!

 

ET: Hvorfor ble det slik at dere gav ut skiva selv først og at den nå, godt over ett år siden den ble spilt inn kommer ut via et selskap? Hvordan kom dere i kontakt med Nocturnal Art?

M: Vi bestemte oss, etter et par mindre givende samtaler med et par selskaper, for å gi ut skiva på egen label, for så å bruke et ferdig produkt som en mer gjennomført presentasjon for eventuelle samarbeidsparnere. I tillegg, siden skiva da formelt sett var ute, så fikk vi et par solide anmeldelser også (Dagbladet, Terrorizer, f eks). Det er ikke tvil i min fortapte sjel om at det hjalp betraktelig i forhold til å få berettiget oppmerksomhet fra selskaper, hvor NAP var det mest interessante. Vi kom jo inn akkurat i det Samoth krympet stallen en smule og la labelen under Candlelight, så vi har jo hatt dét promoapparatet fra første stund også.. Vi er jo mest interessert i veien framover og de neste platene, men når NAP/Candlelight ønsket å reutgi Circling Buzzards, så satte vi oss selvfølgelig ikke mot det.

 

ET: Det er som nevnt lenge siden denne skiva ble spilt inn så det foreligger vel en god del nytt materiale? En ny skive ligger kanskje ikke så langt unna? Hvordan er evt. det nye stoffet sammenlignet med det som er å finne på Circling Buzzards?

M: Utgivelsesdato er jo alltid et koordinasjonsspørsmål; selskapet skal jo si sitt i forhold til andre releaser, osv. Tror nok at det blir et nytt album fra Manngard i alle fall i løpet av høsten/vinteren.

I praksis er neste album ferdig skrevet og innøvd. Vi jobber på gamlemåten, alt blir gjort ferdig i øvingslokalet, inkludert vokal. Nå gjenstår det bare å spille det inn, noe vi også gjør mest mulig live… Vanskelig for meg å være objektiv til det nye materialet kontra det gamle, men aggresjon er det fremdeles mer enn nok av – ellers synes jeg vi har blitt enda bedre låtskrivere, og nå har vi til og med et par låter som holder seg i samme groove i mer enn 30 sek, men ta det helt med ro, vi har ikke akkurat blitt mainstream..

 

ET: Du kan kanskje komme med litt historie også, kanskje ikke alle som veit åssn Manngard ble til…

M: Manngard ble starta høsten 2001, av Olav Kristiseter, gitar – Einride Torvik, bass (12-strengsmonsteret) og meg, Iver Sandøy, trommer.

Vi jobba som trio i noen år, der Olav K tok seg av vokalen. Min yngre fetter Olav Iversen (nå også å finne i Sahg) hadde vært interessert i å bli med en stund, og i løpet av innspillinga i 2004 ble han fast vokalist.

 

ET: Hvordan har forresten tilbakemeldingene på skiva vært? Hvor viktig er anmeldelser for Manngard?

M: Det er hyggelig med anerkjennelse, og det har vi fått i påkrevd mengde. Anmeldelser kan være underholdende lesing, særlig nedover i Europa… Det viser seg til min fornøyelse at Manngard er et temmelig polariserende produkt, de fleste enten digger eller hater det. Da gjør man åpenbart noe riktig. Ellers slutter ikke folk i det såkalte "ekstrem"-metallmijøet å overraske meg med sin manglende toleranse for ekstreme musikalske uttrykk – husker jeg humra godt i skjegget over en anmeldelse i 2002 av Demo/EP'n vår på et norsk nettsted, der anmelderen rett og slett konkluderte med at det var "for brutalt". Hva var det det het igjen? Eternal-ett-eller-annet… hehe

 

ET: Dere spiller en ganske brutal og, ikke misforstå, men masende form for death/thrash metall. Hvorfor ble det akkurat den stilen?

M: Det er bare slik det blir når vi står i samme rom og spiller.. masende, det var dine ord. Uansett hvor lenge eller kort tid et hvert element får vare i musikken vår, så handler det om å holde det interessant for våre ører. Uttrykket vil alltid bli en sum av påvirkningskildene våre, så får det heller være at det inkluderer Zappa og King Crimson ved siden av mer åpenbare metalreferanser.

 

ET: Hvis jeg sier Slayer sier du? (En smule lei av å høre det også kanskje?)

M: Jeg har ingen problemer med at folk hører elementer fra Slayer i vår musikk, se ovenfor. Det er utvilsomt et av banda som har betydd mye for meg, særlig når jeg var yngre. Jeg var 12 år når Reign In Blood kom ut, og det var perfekt timing. Tenk deg den opplevelsen for et ungt sinn som tror Master Of Puppets er så ekstremt det blir…

Det interessante for vår del er jo uansett mixen av referanser vi har, hadde jeg bare vært interessert i å kopiere Slayer så hadde jeg starta et tributeband.

 

ET: Dere fikk med dere Grutle fra Enslaved på låten Gravgang, kan du si litt om det? Hvordan fikk dere med dere ham og er det aktuelt å samarbeide med ham også i fremtiden?

M: Gravgang er skrevet på norsk, og vi snakka om å ha med gjestevokalister hele veien, så da spurte jeg rett og slett Grutle om han hadde lyst å bidra, hvilket han åpenbart hadde… Angående videre samarbeid, så ville det være litt corny om Grutle var med på neste Manngardplate også, men utelukker ikke at han kan hoppe opp og gjøre Gravgang live igjen, som på Hole In The Sky i fjor.

Ellers samarbeider Manngard og Enslaved-leirene rett som det er. Jeg skal være gjestetrommis med Enslaved på Kortfilmfestivalen i Grimstad 17. juni, der vi skal framføre Ruun-albumet omarrangert som filmmusikk til stumfilmen "Terje Vigen" fra 1917, og til høsten har vi et nytt bandprosjekt på gang som vil blande metal med noise og inkludere folk fra Enslaved, Manngard og noise-duoen Fe-mail.

Folk som er interessert i progressiv, ekstrem musikk bør også sjekke ut den nye Jazkamer-skiva, "Metal Music Machine", der Ivar fra Enslaved, Olav K og jeg bidrar som utøvere og medkomponister… så! Litt snikreklame må man få med..

ET: Skiva er ikke akkurat kjempelang, holder dere en knapp på korte, råe, kompromissløse låter? De er jo veldig sånn "Slag-i-trynet" mange av de…

M: Min klare oppfatning er at CD-alderen dessverre har ført med seg en rekke overvektige utgivelser. Spør du meg, så er rundt 45 minutter perfekt lengde på et album, og for et såpass kondensert uttrykk som Manngard, så er mellom 30 og 40 minutter best. Det er nok informasjon på et 30 min langt Manngardalbum til å kreve tilsvarende en time i lytteoppmerksomhet.

 

ET: Hvordan er det blitt på konsertfronten for Manngard da? Blitt mye og har dere noe særlig på plakaten?

M: Vi har spilt litt her og der, 2 ganger på HITS og Inferno nå i år, pluss noen giger og supportjobber innimellom, men ikke noe turne foreløpig. Det kommer nok til å endre seg framover!

 

ET: Hva er ellers planene for Manngard framover? Når kan vi forvente en ny skive og når blir det Norgesturne?

M: Som nevnt tidligere, senest våren 2007 tror jeg det vil foreligge et nytt Manngardalbum, og en turne rundt da vil være naturlig.

 

ET: Noe du føler mangler her eller noe du har på hjertet så "sløng det ut Benny" som Olaf Sand så fint sier det… 

M: Tror jeg har masa nok for ett intervju nå…