DAN SWANÖ – En multimusiker…del 1
- Posted on 08-04-2013
I 2004 fikk tidligere Eternal Terror skribent en lengre samtale med den svenske metalmultimusikeren Dan Swanö. Praten skulle egentlig være rundt "Nightmares Made Flesh", den andre fullengderen til Bloodbath, men gutta fant tonen og dermed svingte de innom både Edge of Sanity, Nightingale og Second Sky i tillegg til nevnte skive. Samtalen ble lang og derfor ble dette intervjuet delt opp i tre deler. Her er første del, og de 2 påfølgende delene vil komme med 3 dagers mellomrom.
God kveld, hvordan har du det i dag?
Jeg har hatt det bedre.
Ikke så bra altså?
Nei, men jeg skal holde det oppe, så det skal nok gå bra.
Mye stress med intervju nå da?
Å ja! Blir ganske sliten av det egentlig, dette er det første i kveld da, men jeg har intervjuer utover hele kvelden og jeg satt i hele går også, og jeg har hatt en hel del tidligere. Men jeg liker faktisk ganske godt å ta intervju, i forhold til noen av de andre gutta som ikke liker det så mye, så jeg vil heller se at Bloodbath blir promotert av en som bryr seg om magasiner og nettmagasiner, i stedet for en som hele tiden sier bare ja eller nei. Du skjønner hva jeg mener. Det ser liksom så mye bedre ut selve intervjuet da, hehe.
Først og fremst må jeg få gratulere Bloodbath med et kjempealbum!
Takk for det!
Dette er jo deres tredje utgivelse, andre fullengder, hadde dere i det hele tatt regnet med at det skulle slå an så bra som det har gjort?
Egentlig ikke, altså Bloodbath startet opp slik som Edge of Sanity og Pan-Thy-Monium, eller alle andre av bandene mine, det startet liksom ikke som et band, men heller bare som et prosjekt. Det var liksom bare jeg og tre karer fra Stockholm som endte opp med å spille inn noen death metal låter en eller annen kveld i 1998, og siden vi alle er "berømte", om jeg kan bruke det ordet, i miljøet så var det noen som fikk snusen i at vi gjorde noe sammen, og da ble det plutselig en stor interesse fra plateselskap for å få gi det ut. Og det ble gitt ut, og det ene ledet til noe annet, og suksessen med "Resurrection Through Carnage" skapte denne "hypen", og plateselskap gir seg ikke akkurat da, de vil hele tiden at du skal lage mer, for de vil jo tjene mer penger. Og vi følte jo for å lage mer musikk, så det passet jo egentlig ganske fint for oss. Noen ganger så føler du jo at det ikke passer overens, dine tanker og labelen sine tanker, men vi følte at vi hadde mye mer å gi, der vi kunne jobbe med hele spekteret av death metal, for på første fullengderen limiterte vi oss til gammel svensk death metal. Men denne gangen kunne vi dra frem de innerste demonene i fra hele sjangeren. Vi følte vi kunne gjøre alt i fra Carcass stil til Vader inspirert grind, og det var egentlig det som gjorde det hele så veldig interessant, men det blir kanskje ikke så lett å gjøre en oppfølger til denne igjen. Vi vil kanskje stå overfor to valg vi kan lage "Nightmares Made Flesh" en gang til, eller vi kan gjøre noe helt annerledes igjen. Begge alternativene er jo vanskelig å se hvordan kommer til å fungere akkurat nå da, men la nå oss gjøre oss ferdig med dette albumet først, hehe.
Så hele greia startet bare opp med kompiser som spiller sammen for å ha det gøy?
Ja, det er sånn det burde starte liksom. Du har jo alle disse "super gruppene" som noen setter sammen, gi dem en levealder på to år, toppen. Da er det liksom ingen god kjemi, jeg mener at alle gode band er basert på vennskap. Om man ikke har det så klarer man jo ikke å holde sammen under ekstremt press, vanskelige avgjørelser under miksingen der man får bare fem timer med søvn, du føler stemningen øker liksom, eller det kan være at det ikke er noe spenning i det hele tatt, noe som også kan være veldig ødeleggende for et prosjekt. Og det var vel dette som skjedde med Edge of Sanity egentlig, det var ingen som sa noe om mine avgjørelser. Og noen ganger var jo mine avgjørelser feil, men de giddet ikke si noe om det. For de trodde at jeg gjorde det beste, men om de bare hadde spurt meg: Er det så lurt å gjøre dette?, så hadde jeg kanskje tenkt over det en gang til og innsett at kanskje det ikke var det. Jeg hadde liksom min frihet og de hadde deres egne lille frihet også, hvor jeg bare tok dem opp og egentlig bare ga faen i hva de gjorde, det var som om de var et annet band, så det ble liksom veldig mye "meg" og "dem". Noe slikt hendte aldri med Bloodbath. Vi gir jo alle litt ekstra på de låtene vi selv har laget selvfølgelig, men når vi spiller sammen så er det fortsatt en bandfølelse over det hele. Og vi har det veldig bra sammen liksom, vi kan henge sammen uten å drive med musikk, om du skjønner meg. Om man ikke klarer å omgåes uten det, så burde man ikke spille band sammen.
Så det er en veldig god kjemi mellom dere i Bloodbath?
Ja, vi har jo faktisk ikke brukt så mye tid sammen. Katatonia har alltid vært veldig raske i studio, og jeg kan vel si at jeg har kanskje brukt 20 dager sammen med disse gutta de siste 12 årene. Og likevel så kjenner vi hverandre veldig godt, men vi har ikke slitt ut hverandre, for å si det slik. For vi er en gjeng med musikere som virkelig leverer når det trengs, vi jobber som faen når vi skal det, så går vi hjem liksom. Vi er "workoholics" når vi først er i gang.
Jeg hadde et intervju med Renkse og Blakkheim tideligere i år, og da ville de ikke avsløre noe om hvem som var i tankene som ny vokalist for Bloodbath.
Det var vel fordi at de ikke viste det, haha. Nei da, for det var ikke noe som var sikkert før bare noen få uker før vi gikk i studio. Så vi visste ikke noe om det kom til å bli Peter eller ikke, for det var mye forhandlinger mellom managementet og slikt, men til slutt så satte bare Peter ned hånden og sa: faen ta dere, jeg vil gjøre dette! Og det var egentlig det som skjedde, han følte veldig for å gjøre dette og jeg tror vi alle kan si oss enige at det var et godt valg, han er en skikkelig god vokalist.
Så han passet bra inn i bandet?
Ja absolutt, for det er jo det med kjemi som vi har snakket om, du kan liksom ikke ta inn en hvilken som helst person inn i dette, du må føle en form for forbindelse på et personlig nivå, for at det skal funke. For man må jo klare å omgås sosialt uten at det er jobbing med musikk for at det skal funke optimalt. Slik som den nye trommissen, han kjente jeg ikke i det hele tatt fra før, han ble med pga at han er så dyktig som han er, men Peter har jeg kjent i ti år, så jeg viste at han var en kjempekar og at han kunne passe bra inn. Han er jo vant til å omstille seg til nye personligheter hele tiden gjennom dag jobben sin i Abyss Studio. Og det faktum at han er en veldig rytmisk vokalist, siden han spiller trommer også, var akkurat det vi trengte liksom.
Så Peter hadde vært en mulighet ganske lenge?
Hva kan jeg si? Vi hadde forskjellige ideer om hvordan vi skulle gjøre det, enten så gjorde vi vokalen selv delt opp mellom meg, Jonas og Anders, eller vi kunne ha en "kjendis" fra statene flydd inn og betalt han masse penger, og da ville vi fått en ekstra del, og det hadde kanskje blitt at vokalen hadde blitt spilt inn i et helt annet studio uten at vi var der. Men det vi helst ville ha, var en vi kunne omgåes, en som hadde et navn i undergrunnen og en som var en dyktig vokalist. Og alt dette var noe vi fant i Peter. Og det er et valg jeg er veldig fornøyd med, og det faktum at han har vært med i en del prosjekter fra før gjorde bare at det var ganske trygt å velge han. Og når han kom i studio så merket jeg hvor perfekt det hele var, det ville ha vært så galt om det hadde vært noen andre enn Peter. Om det hadde vært en person som ikke kunne snakke svensk så hadde det vært ganske ekkelt egentlig, det er visse ting som man ikke helt vet hvordan man skal forklare til folk som ikke snakker svensk, så det ville ha vært problematisk. Så han var uten tvil det beste valget for oss, og jeg håper han kan bli i prosjektet framover.
Du sa noe om at dere vurderte å synge selv.
Ja, når det var på det mørkeste, da ble dette vurdert ganske sterkt. Vi tenkte jeg kunne gjøre mesteparten og Anders og Jonas som brukte å growle før i forskjellige prosjekter. Vi kunne ha delt det opp, men det ville ha virket som en ganske desperat ide. Det har jo vært band som har gjort en oppfølger og ikke brydd seg om å høre etter om den har vært i nærheten av den skiva før, men det vi ville var jo å lage et album som var enda bedre enn den forrige. Hvis ikke det hadde vært målet hadde ikke jeg vært med, for jeg er ikke ute etter å gi ut dritt. Jeg har en dagjobb ved siden av musikken for at jeg skal slippe å gi ut ting jeg ikke står hundre prosent for. Det er liksom i mot mine normer, men kanskje om ti år så vil jeg gi ut dritt, hehe, men ikke akkurat nå.
Ikke si slikt! Hehe.
Man vet jo aldri, kanskje jeg syns det er bra, men at det ender opp med å være dritt allikevel.
Jeg må si jeg ble overrasket over variasjonen i stemmen til Peter.
Ja, vi var faktisk vi også! Og vi jobbet faktisk ganske hardt med akkurat det. For det faktum at albumet har tre forskjellige producere gjorde at albumet ble veldig variert. Peter har liksom disse pre-set innstillingene, du har Hypocrisy-Peter, amerikanske-Peter, svenske typen, så har du den hylende Cradle of Filth aktige Peter og så har du de dype growlene. Og du kan liksom bare si til han hva det er du er ute etter og han får det til nesten med en gang. Og det er liksom mye mer variasjon i stemmen til Peter enn Mike, for Mike har liksom to forskjellige variasjoner av growlingen sin, jeg meg selv har kun en variasjon, en jeg personlig syns er ganske kjedelig etter mer enn ti minutter. Det er derfor jeg har likt å la andre gjøre litt i Edge of Sanity. For jeg syns det er ganske viktig for en vokalist å kunne kjøre forskjellige variasjoner i den samme stilen, sammenlign det med en gitar som kan spille både en dyp og en lys variant av den samme tonen. Og dette fant vi i Peter, pluss at jeg aner ikke hvor han har kjøpt lungene sine, hehe, for det var imponerende.
Du bestemte deg for å ta deg av gitaren på dette albumet, og inn kom Martin på trommer. Hvordan funka det?
Det som var med det var at jeg egentlig ikke ville spille trommer på den forrige Bloodbath fullengderen, og det vi hadde gjort var å spille inn hele albumet med programmerte trommer for å bytte det ut helt til slutt. Og jeg har spilt trommer til click helt siden 91 og jeg ser på meg selv som bare god til det, jeg er ikke en dyktig trommis, men jeg kan spille trommer til click, så det funker. Jeg vurderte faktisk også å ta inn han som spiller trommer sammen med meg i Nightingale, men han ville mest sannsynlig ikke visst hvordan han skulle spille death metal til et click spor, for å spille vanlig rock til click er noe ganske annet. Og etter at jeg hadde spilt trommene på forrige albumet så var jeg så lei av det, for det ble så mye tekniske ting som jeg egentlig ikke er spesielt god til, og da ble det veldig mye editering. Jeg ville helt klart ha med en ny trommis og jeg fikk vite om Martin gjennom noen på jobb, for han spilte i deres band, NCO. Jeg hørte på noen klipp på hjemmesiden deres og så hørte jeg på noen Witchery saker, og det var nok. Jeg fikk vite fra han som tok dem opp at han spilte til click, og det var alt jeg trengte å vite. Vi fikk han med og han spilte gjennom alt av trommer på to og en halv dag!
Tror du denne gjengen kommer til å vare lengre enn den forrige?
Vel, det er det med om vi skal spille live og slikt da. For det kan hende at Peter syns det blir for mye jobb for da må han lære seg så mange nye låter, og vi resten må helt sikkert lære dem på nytt vi også, for vi jobber så intens med alt sammen og når vi er ferdig med en del, så er vi liksom ferdig med det. Det er slik det er å jobbe med et prosjekt, det blir ikke like mye jobbing med det over lang tid slik at du kjenner til alt veldig godt. Men det er snakk om at vi kanskje skal gjøre noen festivaler i august neste år, så om alle er med på det så er i alle fall jeg det! Men jeg vet ikke helt hvordan det er med Peter, for han har jo både Pain og Hypocrisy som er begge turnerende band, og jeg tror det kan bli litt mye om vi også ble det.
Men en konsert her og der er det mulighet for?
Ja, men du vet, vi må øve som galninger før vi skal gjøre noe sånt. For vi er jo et prosjekt, vi er ikke et band som øver sammen ofte. For at det skal funke så må Bloodbath bli et band for en stund. Jeg har ikke noe problem med det, men det er veldig mye øving som må gjøres. Jeg tror egentlig at det er Peter som er den som er mest usikker om det skal bli noe av dette, det er noe jeg har veldig lyst til i alle fall, for jeg har aldri virkelig spilt gitar i et death metal band på scenen. Det er jo litt vanskelig å få alt til å stemme, for det kan jo hende at Katatonia drar ut på turne i august og da blir det hele avblåst, man vet aldri.
Var det en veldig annerledes prosess å lage sangene for dette albumet?
Nei egentlig ikke, forskjellen var vel at presset var høyere. Men for meg så virker press bare som en katalysator for kvalitet. Jeg har en slags klokke i meg som forteller meg om det jeg gjør er bra, og om det er skikkelig drit også. Så jeg gjorde egentlig bare som jeg pleier når jeg lager musikk, jeg gikk bare inn og tok opp noen låter som jeg fant opp der og da, de føltes ok når jeg tok dem opp, men når jeg gikk tilbake for å høre på dem så følte jeg at det ikke var bra nok til å være med på miniskiva en gang. Jeg vraket hele skiten, og begynte å skrive helt fra begynnelsen igjen, men da er man liksom i gang, og i humøret, for når man har vraket noe som kanskje et annet band ville ment at var et veldig bra spor, da begynner man å bli virkelig produktiv og du forsikrer deg om at hvert eneste riff i hver låt er det aller beste riffet du har laget noensinne, akkurat den dagen i alle fall, hehe. Og om du hører på de andre gutta sine låter, Jonas og Anders er jo de to andre låtskriverne, de jobbet også ekstremt hardt denne gangen. Om du hører på de låtene jeg har skrevet som er "Eaten", "Brave New Hell", "Stillborn Savior" og "The Ascension", de låtene er veldig enkle låter, men når du hører på de andre gutta sine låter så er det veldig komplekse låter med masse taktskifter og skikkelig syk riffing, og det er låter som er veldig vanskelige å spille, mens mine låter er mye lettere å spille og jeg liker det slik, jeg liker at musikken er lett. Lett og full av genistreker, hehe. Jeg liker jo prog rock veldig godt, men jeg liker de bandene som ikke spiller veldig komplisert hele tiden, det er mye bedre når de har deler som bare rett og slett er geniale i stedet for band som hele tiden prøver å få alt til å være mest mulig komplekst. Jeg har jo noen komplekse riff her og der jeg også, men kjernen av låta er ganske enkelt, det skal være noe som kan huskes lett og kan være lett å lære bort til en annen gitarist.
Men igjen så er det jo i dine låter veldig mye melodilinjer og bruk av instrumenter og måter å bruke instrumenter på som ikke er så veldig vanlig i Death metal.
Ja, jeg er nok en annen type komponist enn de andre gutta, jeg kommer mer fra en klassisk rock/progrock bakgrunn. Jeg skriver også mye av musikken på piano, og ser på meg selv som mer en tradisjonell låtskriver som liker spor som er fire minutter og er veldig tradisjonelle med refreng og det der. De andre gutta har jo egentlig ikke skrevet noe særlig med "normal" musikk før nå, Katatonia laget jo doom/black låter, og nå må de på nytt lære seg å skrive låter. For de må skrive låtene på en helt annen måte til Katatonia nå enn det de gjorde før, de har jo selvsagt en del syke måter å gjøre ting på, noe som er veldig bra. For albumet er fullt av forskjellige måter å skrive og gjøre ting på, noe som bare gjør albumet enda mer interessant å høre på. Jeg skriver på en måte slik som man editerer en film eller en bok, man har en start, en oppbygging i midten og til slutt har du "the grand finale". Alle mine fire låter har samme arrangement, selv om det ikke føles slik pga at stykkene varierer så mye og tempoene er forskjellige.