AC/DC – Power Up

AC/DC sitt 17 album Power Up svikter ikke!

Men vi får en vri, en positiv sådan. Det er lett å trekke tråder bakover i tid, og det er det jo. Angus har tatt frem den ene skuffen med gamle ting det ikke ble noe av og jeg elsker det. Jeg er jo kanskje litt inhabil som en langvarig fan siden 1983.

Du kan si at de har laga 17 like album, men denne skiller seg litt ut. Selv om det er låter her som alle holder standarden er det også noen som spiser seg inn i ett annet spor. Bluesen har jo stått Angus og rocken nært og inspirasjonskildene er jo det lett å høre. Spor som Rejection, Money Shot, Whitchs Spell kunna lett hatt andre bandnavn på seg, vi hadde ikke sagt at dette ligner en AC/DC på noen vis.

Som langvarig fan må jeg bare si at disse 12 låtene er noe Malcolm absolutt hadde vært fornøyd med, han har jo garantert vært med her på ett tidspunkt. Stevie Young gjør Malcolm stolt, det er jeg sikker på og med Cliff og Phil tilbake på bass og trommer så er kompet på stell. Brian låter skarpt og spot on. Angus vet jo alle er ett unikum ferdig snakka.

Realize: Her åpner Angus med riff hentet rett ut fra tidlig 80-tall og en stødig bassgange som bare Cliff kan og trommer fra metronomen sjøl Phil Rudd. Brian høres ikke ut som det er noe problemer der i gården. Det er tydelig at materialet Angus har liggende i skuffer ikke er dårlige rester. Ja, man hører helt klart at Malcolm har noe med dette å gjøre.

Rejection: Gitarer i fokus, jeg elsker det. Det er så fet lyd her at jeg glemmer litt teksten. Ikke helt typisk AC/DC men det svinger skikkelig. I dont want your money and greed. If you reject me, I take what I want. Noe fra Who Made Who??

Shot in the Dark: Første singelen som ble sluppet, det er klassisk. En herlig sving og miks av 1980 og 2000 tallet. Brian er på høygir. Får du ikke fot av denne kan du bare legges inn med tærne i været.

Through the Mists of Time: Hva er dette? Ballade? Nei, men det nærmeste vi kommer tror jeg. Dette er noe av det råeste jeg har hørt AC/DC har laget, jeg gråter faktisk en skvett her. Dette hadde jeg betalt mye penger for å høre live!

Kick you when you’re down: Her er noe fra Black Ice skiva som ikke ble med. Blues for alle penga, lekent, strøkent lettsunget refreng. En garantert livelåt. Skulle AC/DC gi ut en skive med blueslåter, sett meg opp på forhåndslista! Jeg elsker gitarlyden så langt! Koringen sitter som ett skudd her også.

Witch’s Spell: Litt utypisk i mine ører, men det er så stødig at man glemmer litt de litt rare gangene i sangen. Men det sitter som støpt, selv om det kanskje hadde passet til ett helt annet band.

Demon Fire: Singel nummer 2, det river skikkelig i fra første note. Liten sammenligning med Safe in New York City, Caught With Your Pants Down og Baptism By Fire. En herlig driver, Brian sin låt så langt.

Wild Reputation: In a one horse Town, they try to pull you down. Det blueser seg til til, Angus leker med oss. Lydbildet er så tydelig, alt har sin plass og høres. Uten den klassiske AC/DC slutten vi er vant til.

No Mans Land: Her er vi på Money Made fra Black Ice. Tilbake til bluesen igjen, og jeg liker det. Mørk kneipe, whiskey, sigaretter, dunkel belysning og ett husband med fire bokstaver med ett lyn i midten. Live låt med en god gammaldags Angus strip (som han ikke gjør lengre)

Systems Down: 1988 outtake? Denne er jeg usikker på hva jeg skal mene om, denne faller ikke helt i god jord.

Money Shot: Brian låter helt fantastisk, lekne gitarer, små kule riff og det rumler tungt i bassen til Cliff. Men for en tvist på versene, elsker det. Lett en livelåt.

Code Red: En herlig start, også helt utypisk Angus, men det fungerer så det holder. Kjenner jeg får litt Stage Dolls feeling her og det er ikke negativt.

Hvorvidt vi får en turne eller ikke er jo vanskelig å spå, jeg håper virkelig. Verden trenger en real oppkvikker, decibel på høyt nivå, en mulighet til å bare slå seg løs, gi litt beng, drikke litt øl, bare gi seg hen for 2 timer!

Jeg elsker dere Angus, Brian, Phil, Cliff og Stevie, om dere sier stopp etter denne kommer jeg ikke til å bli sur eller lei meg.

PS: Kan dere si til markedsavdelingen at de har gjort en helvetes god jobb! Beste jeg har sett på mange mange år.

Albumet beste låt: Through The Mists Of Time, Shot In The Dark, Demon Fire.