DECAPITATED – Trondheim – Familien

24. januar 2014 var forrige gang polske Decapitated spilte i Trondheim og den gang var det en skikkelig mannfolkaften på Samfundet/Klubben med brutal dømetal, masse øl og diverse maskuline odører. Det var en aften for minneboka.

Onsdag 16. mars 2016 var polakkene tilbake i barteby, denne gang på Familien. Og som sist var Aspherium med. Stjørdalsbandet Strandhugg skulle også spille og med tre så gode band på plakaten, var denne kvelden satt av til metal lenge før vi skrev 2016. Det var litt flere damer denne gangen og ikke fullt så mye odør som sist. Men moro var det, svett var det og vidunderlig herlig var det. Metal!

Strandhugg åpnet kvelden foran et godt voksende publikum inne på Familien. Jeg har sett dem to ganger tidligere. Begge gangene nede i kjelleren på Fru Lundgreen. Første gangen var de veldig gode mens andre gangen prøvde de for mye og det gikk ut over det musikalske. Her på Familien var de tilbake der jeg ønsker at de skal være. I toppform og med et pent knippe gode låter i kofferten. Kjente jeg likte best de låtene som de aller største fansen av bandet ikke kjente navnene på. Kan det bety at de nyere låtene er best? I am certain. Ser dere gjerne igjen snart, Strandhugg.

Aspherium kjenner man igjen fra forrige gang de, Decapitated og Blood Red Throne var på besøk i Trondheim. Godt teknisk og veldig variert metal av et dyktig band. Vil egentlig si at de er en småextreme og hakket mer variert versjon av Opeth. Extreme metal, veldig rolige gitarpartier, twingitar power metal soloer og mer rene death metal partier, gjerne med alt dette i ei og samme låt. Det dukket jaggu opp noen carcassistiske toner opp også og der har du Aspherium; kompleks, variert og totalt uforutsigbart. Som sist leverte gutta en knakende god konsert. Takk for det.

Vogg, Rasta og resten av Decapitated kom seg raskt på scenen etter at Aspherium var ferdige og gjorde en kjapp soundcheck før de pøste på med de to første låtene på bandets siste album «Blood Mantra». Alt satt som det skulle fra første riff av og gutta strålte om kapp med lysene. Siden dette var «Blood Mantra across Europe 2016» turne, var brorparten av låtene fra sisteskiva, men de hadde fortsatt rom for noen eldre låter som «Day 69» og gromlåta «Spheres of Madness». Sammenlignet med sist de var her, så var dette helt klart en bedre setliste enn sist, ganske enkelt fordi «Blood Mantra» er ei bedre skive enn «Carnival is Forever».

Scenen var muligens litt for liten for en aktiv kar som Rasta. Husker sist på Samfundet, da var han overalt hele tiden. Har også sett en del Youtube videoer der han liksom herjer likskiten ut av de fleste. Her på Familien var det ikke rom for alt for mye aktivitet, og han ble mer stillestående enn vanlig. Kanskje han skulle fulgt Moas (Strandhugg) eksempel og hoppet ned på gulvet og joinet moshpiten.

Det var et meget takknemlig og ydmykt band som var på Familien denne kvelden. De skrev flust med autografer, takket alle som ville ta dem i hånda og ja……sånt kan man like. Down to earth og ytterst vidunderlig teknisk death metal med dybde og mening. Decapitated kan komme tilbake til Trondheim når de vil.

Publikum var stillestående og holdt litt avstand på den første låta til Strandhugg, men etter en kort oppfordring fra vokalist Jonas Endresen Moa, trakk de fram til scenen der de holdt et helvetes liv med moshpit etter moshpit. Å stå i fremste rekke bak en voksende moshpit betyr at man måtte trekke bakover i lokalet etter hvert som gutta og jentene i kaoset fant det riktig å utvide.
Publikum var veldig bra denne kvelden og var med på å gjøre dette til en skikkelig festlig konsertopplevelse og konsert for absolutt alle til stede.

 

Alle bilder av Jørgen Riiber