MOTÖRHEAD – Bad Magic

Så er den her da, den 22. skiva fra Motörhead. Det er helt utrolig å tenke på at et band skal gi ut 22. fullengdere/studioalbum og fortsatt klare å levere gode album. Og det på 40 år. Motörhead har klart det. Jeg er imponert.

40 år som plateartist og liveband og fortsatt å være på topp, man blir lett imponert av slikt. Lemmy er gud. Lemmy er en institusjon. Han har riktignok slitt en god del med helsa de siste årene og en del turneer og konserter er blitt avlyst og utsatt på grunn av det. Det er vel sånn det går med oss alle, til og med med Lemmy. Men, skrive låter kan han fremdeles. Og det beviser han til fulle på «Bad Magic».

De tre låtene «Electricity», «Evil Eye» og «Teach them how to Bleed» kommer etter hverandre på skiva og er det absolutte høydepunktet på ei sterk Motörhead skive. Dette er tre drivende gode uptempo Motörhead låter. Man blir øltørst av dem, rockefoten kobles inn titt og ofte og det er helt umulig og ikke å bli i godt humør av å høre på dem. Ser for meg at dette vil bli tre vinnere i en livesetting.

Alt er ikke helt topp. Stemmen til Lemmy er ikke lenger hva den var. Den er litt spinkel og på en god del av låtene på «Bad Magic» holder den «nesten» ikke mål. Det begynner bra på åpningssporet «Victory or Die», men på de neste fire er det rett og slett ikke bra nok. Kommer seg noe på de tre tidligere nevnte låtene «Electricity», «Evil Eye» og «Teach them how to Bleed» og for så vidt også på semiballaden «Till the End», men så er det slutt. Det er også her de svakeste låtene på skiva kommer. Ingen helmaks avslutning her altså. Men alt i alt er dette en god rock ‘n’ roll skive i god Motörhead ånd.

www.facebook.com/OfficialMotorhead

www.udr-music.com