BUNKER 2012 – Dag 1 – Oslo – Parkteatret

Kenneth og Neseblod Records er kjente navn, som jeg regner med ikke trenger noen introduksjon. Når det ble kjent at Kenneth skulle dra i gang en ny festival siste helgen i august 2013 på Parkteateret var det bare å glede seg. Stedet er ikke veldig kjent for å huse band fra den ekstreme delen av musikkverdenen men kan skryte av en liten intim scene, null barrikader og bra lyd. Blander du dermed Parkteateret med årets line-up ligger alt til rette for å helvetes bra helg i Oslo.

Trist nok startet ikke Bunker som planlagt for min del. Værgudene bestemte seg for at vi trengte enda mer regn, så vi bestemte oss for å starte letingen etter en parkeringsplass som var plassert så nærme som mulig Parkteateret. At det kan være vanskelig å sette fra seg bilen i Oslo har jeg blitt fortalt, men at det skulle ta en halv evighet (les: ca 90 min fra vi startet ved Oslo S) hadde jeg ikke trodd. Til slutt klarte vi lirke bilen på plass et par minutters gange fra inngangsdøren og hastet avgårde. Dessverre gikk vi glipp av Bunker 66. I følge de vi møtte var det en veldig bra konsert.

Virus var andre bandet denne kvelden. For å være ærlig, faller jeg av veldig lett når musikken blir for sær; er det noe Virus sin musikk kvalifiserer seg som, så er det sær. Deres avant-garde stil med innslag av jazzete groove blir litt for mye av det gode for min del. Det er derimot mange som ser ut til å være uenig med meg, for responsen de får er generelt god gjennom hele konserten.

Beastcraft sin siste konsert skulle bli en verdig hyllest til Trond Bråthen, bedre kjent som Trondr Nefas og Alastor Nefas. Etter (Of the) Circle of Evocation ble Nefas sitt legme delt ut og blodet drukket (samme ritualet som i kirken). Ikke nok med at de hadde satt sammen en fantastisk setlist, det ble også gjesteopptreden av Nag fra Tsjuder (Black Witchcraft og Satanist) og Morten Shax fra Endezzma (Legions of the Dark Lord). Alt stemte denne kvelden; lyden var bra, bandet var tight og Sorath sin vokal røsket ta i deg fra første til siste stund. Altså var det ingenting å klage på. Heldigvis.

Første kveld ble avsluttet av Carpathian Forest. Forrige gang de entret en scene i Oslo var under Inferno festivalen 2009. Nevnte konsert var ekstremt forsinket og bandet leverte en heller middelmådig konsert synes jeg. Flere av oss som var på Inferno festivalen i 2009 hadde forberedt oss på lang ventetid og en sen kveld (eller natt om du vil), men heldigvis var de ikke mer enn ca 15min forsinket. I følge Nattefrost var de trøtte og slitne, men de så ut til å være mer motiverte og våkne denne gangen. Noe flere enn undertegnede konkluderte med. He’s Turning Blue er en fantastisk sang, men når de spiller den live, med Niklas fra Shining (pluss Nattefrost selvsagt) på vokal, blir den utrolig nok enda bedre. Ganske enkelt utrolig fett med begge to på vokal. Selv om dette bare var deres andre konsert på over tre år, var de utrolig samspilte og det var ingen store merkbare feil. Alt satt som det skulle og jeg tror ingen kan være misfornøyde over annet enn at de ikke gjennomførte en lengre konsert. Det hadde forøvrig vært hyggelig om de faktisk spilte Nuclear Fucking Death Machine, som Nattefrost prøvde å starte to ganger, mens resten av bandet sto å så på. Han tok hintet og sa "nok er nok" og "god natt".

http://www.facebook.com/events/248487735192074/