BLACK FUNERAL – Waters of Weeping

Amerikanske Black Funeral består av Baron Drakkonian Abaddon eller Michael Ford Nachttoter som han egentlig heter. Bandet har gitt ut plater siden 1996 og er nå aktuelle med sitt 7. album Waters of Wepping. I følge presseskrivet er tekstene basert på et 3-delt rituale som kaller på den Caballistice demonen Chioa. Så det er lite tvil om at tekstene er av det mørke slaget. Musikken som Black Funeral spiller er en form for undergrunns black metal som kan minne litt om Burzum & Darkthrone (ca 92-95).

Selv om Black Funeral ikke er på langt nær er så bra som nevnte band, kan en sammenligne musikken da spesielt med tanke på Burzum i den forstand at det samme riffet blir spilt lenge av gangen, noe som forekommer mye på "Waters of Wepping". 

Det er ikke lett å si om dette er genialt eller bare intetsigende, musikken er uten tvil for folk som liker black metalen sin primitiv og ikke har noe i mot at en 4 minutters lang låt består av så lite som 2 riff. Det er ingen direkte dårlige låter på plata og musikken har en viss råd tråd gjennom hele albumet. Produksjonen på plata er veldig enkel og møkkete noe som passer musikken og konseptet bra. Det som er negativt med albumet er at trommemaskinen som blir brukt ikke alltid passer like bra på alle partiene, det virker ikke som det er lagt så mye arbeid i å få dette til å låte bra; tenker spesiell på låt 8 "Devourers of spirit". Det er en del effekter på noe av vokalen som høres ut som om stemmen er en koblet til en fuzzboks, noe som ikke alltid gir like bra resultat.

For å oppsummere kan en si at dette er ikke et band for de som foretrekker black metalen sin teknisk, symfonisk eller med super produksjon. Men liker du mørk, kald og primitiv musikk kan det hende at dette faller i smak. Men det anbefales at man hører på skiva før en går og kjøper den.