SHOT AT DAWN – Sic Vic Pacum Para Bellum

Artworken til skiva er ikke klar enda.

Fra området rundt tigerstaden holder medlemmene i Shot At Dawn til, en gjeng der de fleste er rundt tyveårene. I fjor deltok bandet på Deathmatch på Club Maiden i Oslo. Deathmatch er enkelt og greit en konkurranse der «beste» band vinner. SAD gikk av med seieren og premie var enten 10000 kroner eller 15000 kroner i studiotid hos Øyvind Larsen. Bandet valgte studiotid, et klokelig valg spørs du meg! De brukte tiden til å spille inn skiva Sic Vic Pacum Para Bellum, en skive bestående av ti låter.

Musikken de spiller kan vel beskrives som en melodiøs type metall med en del ekstremiteter i seg. De spiller meget variert, både uptempo og mer rolige partier, alle med ekstremvokal som fellesnevner. Vokalen er også godt variert, både dyp knallgod growling og mer standard screams ala blackmetal. Og ikke er bare musikken godt variert, men gutta behandler instrumentene sine veldig godt også. De har groove, gode soloer, de låter tight som faen og ikke minst så har de kommet opp med flere fete partier.

Det melodiske tilsnittet til bandet hinter tidvis mot Göteborg soundet, men de er ikke der heller, fordi det er så mye annet i musikken deres. Jeg har gått med denne skiva på ørene konstant i noen dager nå og selv om jeg ikke er blitt blodfan er jeg mektig imponert over det gutta leverer på skiva. Spesielt låten Echoes Of Disaster har festet seg godt til hjernebarken min med sine fete deathgrowls og flotte rytmer. Den groover som bare faen og står som klar favoritt!

Ellers er det også mye pent gitararbeid her som så absolutt fortjener å nevnes. Det spilles både heftig og pent og det hele virker veldig gjennomtenkt og ikke minst godt gjennomført.

Så, som nevnt ble jeg ikke blodfan av selve musikken, men jeg er sjeldent så imponert over en debut som jeg er blitt av Shot At Dawn`s Sic Vic Pacum Para Bellum. Dette låter storproft!

Jeg hadde tenkt å avslutte med å si at dette er en skive bandet garantert kommer til å skaffe seg en kontrakt på, men i går kom meldingen om at denne skiva vil bli å finne på Deaf And Blind Records. Jeg ble ikke overrasket…