MANES – How The World Came To An End

Så var tiden inne for et nytt Manes-slipp. Jeg var hjemme hos gitarist Eivind for en liten stund siden og hørte gjennom skiva og jeg gledet meg enormt etter besøket til å kunne sette meg ned å høre gjennom skiva alene. De har med seg en masse gjestefolk på plata, kvinner og menn, og jeg klager ikke, ingen gjør noe dårlig her, alle bidrar veldig godt på sine områder. Vel, hva med musikken?

Forelskelse. Total forelskelse. Enklere kan det ikke beskrives. Bandets forrige album, Vilosophe, står som noe av det beste jeg noensinne har hørt og derfor var da også spenningen stor. Når bandet har slengt med elementer som rap så er det klart noen rynker på nesa, men den låta det er mest av det på ble fort en av mine favoritter, Come To Pass heter den forresten. Det er også mere elektronikk på denne skiva og ei heller det plager meg.

Det er lett å kjenne igjen Manes, mange av elementene du hørte på Vilosophe finner du her, men ikledd en mørkere og dystrere drakt. Vi snakker fortsatt elektronisk avantgarde metall med elementer av så mye annet. Igjen gjør de det på sin måte, uten tanke om hva noen andre måtte mene. Manes spiller musikk for seg selv, eksklusivt.

Jeg må få begynne med å rose guttene for å ha turt å ta med rapduoen Shogunz. Ikke viser det bare at de gjør hva de vil, men også at de gir faen i hva fans måtte mene og at de lager musikken for seg selv. Det er jo sånn det skal være. WT og Spaz fra Shogunz gjør en kjempejobb og det rappes på fransk og engelsk (og arabisk?). Når de rapper på fransk tenker jeg faktisk en del på Solefald`s Neonism, det minnner smått om det du. Og med det samme jeg nevnte Solefald så kan jeg også si at Mr. Cornelius Jakhelln fra nevnte band har bidratt med en tekst, den heter for øvrig My Journal Of The Plague Years (Fuckmensch Warmensch), en annen fantastisk låt som inneholder gitarspill som er utrolig nydelig. Samtidig er den også utrolig tøff, mørk og ekkel.

The Cure-All må også nevnes der Emil synger så sårt og pent. Det er så nydelig atte!!!!

Man kan ikke si at Manes fremstår som så veldig harde eller brutale, men jeg tror nok en del vil finne musikken deres litt vel mørk og bråkete da det er en del elementer av støy å spore her. Ekkelt for noen, digg for meg!!!  

Manes er kunstnere, det er det ingen tvil om og musikk er bandets kunstform. Manes for meg er hva Michelangelo er for kunstelskere, jeg simpelten elsker det bandet har gjort på de to siste skivene sine. Nå klager jeg ikke på det gamle, det er bra det også, men jeg liker nok den nye utgaven av Manes bedre. De representerer alle verdens farger, lukter og smaker med alle sine elementer. Javisst høres dette svada ut, men det er det så langt i fra.

How The World Came To An End blir nok kanskje for min del årets skive, i alle fall blandt topp 3, der er det ingen tvil.

Skal du i butikken å kjøpe noe musikk kjøper du med Manes om den ikke stod på handlelista di! Da får du en superknall mørk og intens avantgarde, snål, sær, ekkel, forstyrrende snodig og mesterlig utført skive!!!

MANES MANES MANES MANES MANES MANES MANES MANES