VITAL REMAINS – Icons of Evil

Med ett album som Dechristianize på samvittigheten, må et band bare finne seg i at forventningene er enorme til deres neste skive. Så var tilfellet for Vital Remains foran slipp at Icons of Evil, og det store spørsmålet er om Dave Suzuki, Tony Lazaro og Glen Benton har innfridd.

Det er gått nesten 4 år siden Dechristianize ble sluppet og i de siste 3 årene har det vært snakk om hvordan den nye skiva Icons of Evil skulle bli. Først skulle den slippes i 2005, så ble den utsatt til 2006 og som vi nå vet så ble det 2007 før skiva endelig kom ut. Når ting tar lang tid er det lov å forvente at resultatet blir bra, og det har Vital Remains klart med glans.

Vital Remains har samme line up på denne skiva som på Dechristianize og etter ett par gjennomhøringer kan jeg raskt fastslå at dette er enda raskere og mer brutalt enn hva låtene på Dechristianize var. Om de er bedre, vil jeg vente litt med enda, men det er mye gromt her som vokser, så man skal ikke se bort ifra at Icons of Evil overgår Dechristianize. Tony Lazaro har selv uttalt at Icons of Evil er deres egen Reign in Blood. Det er egentlig en veldig dristig uttalelse fra Dave, for det må vel egentlig være opp til fansen, øvrige lyttere og pressen å avgjøre det. Men en ting er sikkert, skiva er meget bra og den inneholder mye brutal death metal og enda mer melodiøse gitarpartier som vi fikk en del av på Dechristianize. Og det er der jeg er akkurat nå, etter drøye 10 gjennomhøringer av Icons of Evil, så er jeg på Dechristianize. Jeg har kommet fram til at Icons of Evil er et mycket bra brutalt Vital Remains album, men for meg låter dette som en fortsettelse av Dechristianize og i alle fall ikke et Reign in Blood album. Dessverre gutter, men det er nok fremdeles Dechristianize som er deres Reign in Blood skive. Dog, den er tett fulgt av Icons of Evil, som jeg er på nære nippet til å kalle Dechristianize Part II i skrivende stund.

Låtene på Icons of Evil, 10 i tallet inkludert en intro, er alle knallgode låter. Noen endatil raskere enn hva låtene på Dechristianize var, og da er det spesielt trommene som pøser på i et vannvittig tempo. Noen favorittlåter har jeg enda ikke plukket ut, da de trenger mer tid før slike ting skiller seg ut. Men blir det som på Dechristianize, så vil de variere fra uke til uke, og det tror jeg faktisk blir tilfellet også på Icons of Evil.

Oppbyggingen før det hele tar av på de raskeste partiene er fortsatt sinnsykt heftige og man blir ganske enkelt i godt humør av dem.

Jeg har faktisk funnet noen småting som drar litt ned. Det meste er kun småtteri, men vokalen til Glen Benton er veldig monoton når han brøler i Vital Remains. I Deicide er han mer variert og det skulle man kanskje ha ønsket seg her også. Da hadde skiva blitt sinnsykt bra i stedet for bare jævli bra. Og så er det coverlåta helt til slutt; det hadde jeg trodd vi skulle slippe. Tenk dere Vital Remains med Dave Suzuki, Tony Lazaro og selveste antikrist selv, Glen Benton på vokal kjører coverlåt av gitarvirtuos Yngwie Malmsteen. Vel, de har funnet ei låt fra 1985 som de har laget sin egen versjon av. Versjonen er kul nok men er allikevel en liten nedtur på slutten av en så intens skive som Icons of Evil er. Den kunne de spart seg.

Jo da, Vital Remains har kommet med et meget bra album i Icons of Evil, men jeg er fortsatt i tvil om det overgår Dechristianize. Jeg velger å gi skiva mer tid før slike avgjørelser tas.