JOHN DOE – Oslo – Oslo, John Dee

Dette skulle være en kveld med god gammel rock 'n' roll. Det kunne også sees på antallet publikum med trange, svarte dongeribukser og skinnjakker. Buksene var i enkelte tilfeller så trange at de skilte bjellene….

Kvelden begynte med Nude Pube Ranglers. Et band som spilte høy og aggressiv rock, med korte, rå, melodier.
Dessverre var lydbildet under dette settet meget dårlig. Det var særdeles ullent, og alle lyder druknet i hverandre. Det var masse energi, men det hjelper ikke stort når lyden av enkeltinstrumentene ikke nådde ut. Undertegnede krøp faktisk til korset og bestilte øreplugger i baren.
Bandet klarte med andre ord ikke å få opp den store stemningen. Dette uansett om de hadde en gitarist som var prikk lik Angus Young i AC/DC. Bandet skal visstnok i studio i nær fremtid, men denne opptreden ga ikke undertegnede stor lyst til å kjøpe det ferdige produktet…

Kvelden fortsatte med svenske The Lost Patrol Band.
Her var det et band med langt mer rensnekret punkrock. Lydbildet var meget bedre, og det meste låt ordentlig pent. Rett og slett pent. Det er vel ikke akkurat ønskelig med denne musikksjangeren. Dessuten er det faktisk litt irriterende for undertegnede når man hele tiden får backflash til Green Day. Dessverre låter det meste meget likt.
Stemningen gjenspeiler det også. Det er rett og slett dødt blant publikum. Så vokalisten mente at når den store nyheten i Norge var at en eller annen hadde ramlet og brukket benet, så trengte vel ikke publikum se ut til å kjede seg under konserten… Høflighetsapplaus var vel det meste som ble oppnådd her.
Vokalisten mente også at de spilte rask punkrock. ”Omtrent like raskt som Motörhead”. Neineinei…..

Deretter kom det bandet alle faktisk hadde kommet for å høre.
John Doe er et Trondheimsband som spiller årntli’ rock n roll. Media har tidligere ment at Jokkes ånd hviler over det hele. Noe man egentlig kan forstå, ut fra sjanger og tekster.
Bandet har 3 cd utgivelser bak seg, og den siste: Dødvinkel, har fått gode kritikker.
At det var dette bandet folk var kommet for å høre, ble bevist gjennom en kort tur for å lette på trykket. Der møtte jeg noen lykkelige trøndere med lommelerke, som gladelig delte ut innholdet. Så takk gutta. Det smakte ordentlig jævlig!

Når dette bandet går på scenen er også lydbildet slik man ønsker det. Rent, og med balansert styrke på enkeltinstrumenter og vokal. Man skjønner også raskt nærheten til Jokke. Det er ordentlig NORSK rock n` roll. Det er energisk, men samtidig meget velspilt.
Liveopptredenen er det lite å si på. Publikum er med, og det er også tilfeller av allsang. Bandet gir oss også enkelte overraskelser under konserten. Snedig.
Det er nok et stykke igjen til at bandet kan kalles et flaggskip innen norsk rock, men at det er et band som kan bli ett av de store? Ja, det tror jeg faktisk. Det er godt samkjørt, gode norske tekster, og et band det virker som om trives sammen. Hvis de klarer å holde på denne stilen, så tror jeg flere vil åpne øynene, og de kan stadig stige oppover i norsk musikkbransje.

Lykke til!

Dette ble spilt av John Doe:
Hardt som faen
Noe jeg har mista
Sensor
Metropolene
Dødvinkel
Gi gass
Skyskraper
Matt blikk
Ord mot ord
Rastløs
Kickstart
Pyro
Kjøtere
Sunnhetstegn